hits

tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Feigheta lenge leve...

  • Publisert: 26.11.2018, 18:59
  • Kategori: Mamma
  • Kjre anonym! Jeg hadde ikke tenkt vie dette noen som helst form for oppmerksomhet, det snne som deg fortjener er bli ignorert p det sterkeste, og ikke viet noe som helst energi. Det som derimot tenner pluggene mine, er morsinstinktet i meg. Ingen skal f vre slem, eller snakke stygt, eller gjre mine barn srede. S jeg velger svare, rett slett fordi jeg vil vise DEG og de andre som tenker som deg, at jeg ER skjoldet til Ailo, og jeg er hans mamma her p jord. Ingen har noe som helst rett til pminne han annet, hvem tror dere at dere egentlig srer med komme med snne utsagn og kommentarer? 

    Jeg har ikke postet kommentarene dine p bloggen min, kun fordi du er s feig at du ikke tr skrive ditt eget navn, du gjemmer deg som et nett-troll bak "anonym" -Skriv ditt eget navn, og jeg skal publisere dem! Inntil da, kan du jo klappe deg selv p skuldra for at du fr de ufattelig viktige kommentarene dine opp og frem i lyset i nettop DETTE innlegget. 

     

    Som dere ser, klarer ikke anonym slutte tenke p meg, disse kommentarene er PRVD publisert med ca 1 mneds mellomrom, fra SAMME IP-adresse! Jeg vil bare si, jeg skal VITE hvem du er. Og jeg gir meg ikke fr jeg har funnet deg, s du og jeg kan ta en prat face to face - det virker som at du har ganske mye p hjertet! Og det har du srget for at jeg begynner f ogs! 

    Jeg kan jo konspirere i hvem du er, hva du tjener, eller hva du nsker oppn med disse kommentarene, jeg antar at du er ute etter sre meg? Eller at du evnt. er sjalu i en eller annen form. Jeg regner med at du kanskje enten kjenner meg litt, eller eventuelt kjente hans biologiske mor litt, ELLER at du rett slett skulle nske at du var sammen med min mann. Hadde Ailo da ftt lov kalle DEG "mamma"?                  -Jeg tror hvert fall at du har kjennskap til hendelsen, barna, eller familien p en eller annen mte, men dog... N konspirerer jeg litt likevel! For jeg kan ikke tro at en vilt fremmed skulle tenkt p dette igjennom en hel mned, kanskje r? Og vente p at muligheten skulle by seg til at man kunne kommentere, selvflgelig UTEN trre  st for det selv, din feige f***. 

    Ailo var 1(!!!!!!!!) r da hans biologiske mor dde, prv sett deg inn i det, med bitte litt IQ klarer du det nok. Det er tragisk, det er grusomt, det er rett slett ubeskrivelig jvlig og trist. Tenk deg og d fra barnet sitt? Og ikke minst... tenk deg miste mammaen sin, uten kunne sette ord p det, eller srge p noen som helst synlig mte, -noe et s lite barn ikke er kapabel til gjre. Tenk deg at kun 5 mneder etter den grusomme hendelsen, mter barnefar en ny, han finner kjrligheten. Denne dama har da tilfeldigvis en datter fra fr, som selvflgelig sier "Mamma" til mammaen sin, det er jo naturlig. Ailo er p dette tidspunktet 1 r og 6 mneder! Fortsatt en veldig liten gutt, uten no srlig sprk.   Tenk deg og dele hver dag med en ny "sster" bli tett knyttet med en eneste gang, som om det skulle vrt en mening med det hele, at nettop de to barna skulle mte hverandre p sin vei. Nr du hver dag gr i en familie hvor du hrer ei som er nesten 6 r eldre enn deg selv, kalle MEG for MAMMA hver eneste dag, syns du da virkelig at det er RART at det ikke tok mange mnedene fr Ailo begynte kalle meg for mamma? .......... Helt uoppfordret! Jeg har ikke formulert meg selv som hans mamma, jeg ville at han skulle kalle meg det som er naturlig for ham, og jeg finner det ikke merkelig at han valgte kalle meg nettop det, da han ikke har noen andre kalle dette. 

    MENER DU DA VIRKELIG AT JEG SKULLE SAKT, "Y! NEI, JEG ER IKKE MAMMAEN DIN - DET FR DU IKKE KALLE MEG!"

    Det er jo egentlig helt klart at det faller seg naturlig for veslegutten kalle meg det, da det er det som er rollen min i hverdagen hans, og at jeg i tillegg tok han til meg som om han skulle vrt min egen, SELVOM jeg ikke fda han(som du er s opptatt av) hvis jeg skal kverulere deg p det, kan jeg jo si at gutten kom med keisersnitt, s han er vel i grunn ikke fda av noen?! (jeg har selv til n en datter som kom med KS, og en datter som har kommet vaginalt - og mener selv jeg bare har fda n gang!).

    N fler jeg egentlig litt at jeg m sitte og forklare og forsvare, og prve sette deg inn i en situasjon. Noe jeg egentlig slettes ikke trenger, jeg skylder ikke deg noen form for forklaring i det hele tatt. 

    Unner du virkelig ikke guttungen som ikke har noen andre, faktisk ha noen? Mener du at han resten av livet daglig skal minnes p hvem som er borte? mener du at min rolle i hans liv er fortelle han hvem jeg IKKE er, og bruke all tid p fortelle ham hvem som mangler? Skal han rett slett srge hele livet? Unner du han ikke glede, trygghet, stabilitet og et "normalt" liv sammen med min eldste datter, OG hans to sm sstre BY BLOOD (som er s viktig for deg)   ????

    Han var som sagt 1 r da mamma "E" (selvflgelig hele navnet) som vi omtaler henne her i huset, "mamma E" som er i himmelen og passer p deg derfra, mamma "E" som ogs er himmel mammaen til storebroren din ogs (hun hadde en snn til med en annen mann). Det er mamma E som eier gravsteinen p kirkegrden. (som han er besker i rykk og napp)     HAN VET! Men han husker ikke....     Det er ikke snn at vi unngr snakke om henne, eller at vi unnlater svare p sprsml som kommer...  Vi snakker pent og pent om henne her i huset  -Og jeg prver s absolutt ikke ta plassen hennes, hun er ikke her til fylle sin egen plass heller, - jeg tar den plassen Ailo har tildelt meg. Og behandler han som han skulle vrt min! FOR DET FORTJENER HAN! Jeg vil g igjennom ild og vann for den ungen, jeg vil alltid snakke hans sak, og jeg vil alltid vre der for ham. Uansett hva! Uansett om han en dag, nr han blir mere bevisst, strre.... kanskje slutter kalle meg mamma, men her n er det det han kaller meg - og det skal HAN F LOV TIL! 

     

    Grunnen til at jeg, n.... velger besvare dine ubrukelige lite gjennomtenkte kommentarer er: for vise alle dere "haters" der ute at det IKKE er greit snakke snn til og om mine barn! Jeg er demmes skjold, uansett hvem av de 4 du/dere skulle prvd snakke negativt eller stygt til. Snakk ordentlig til barna mine - og aldri tro at du har noen som helst rett til informere/snakke om dette med Ailo - med mindre han spr AKKURAT DEG om et sprsml.       Han blir n 5 r rett rundt hjrnet, han trenger ikke bli pmint fra fremmede, han trenger ikke kommentarer om at "mammaen din er dd".     

     

    Og jeg har et sprsml til deg, "anonym"... Du skriver at jeg har en rolle i hverdagen og  livet hans.     HVILKEN ROLLE HAR JEG??????          HVILKEN ROLLE er det OK for DEG at jeg har egentlig? Hvor sender jeg en sknad? Hva i all verden er det du mener? 

     

    Voksne kan ogs tenke over hva de snakker om rundt barna sine, barn snapper opp, og det har i noen anledninger frt til at Ailo har ftt snne kommentarer fra de andre barna i barnehagen - Det er IKKE greit! De gr i BARNEHAGEN!!! De skal ikke g tenke p snt.   Og nr Ailo fr snne kommentarer stiller han seg helt uforstende, han blir rett slett forvirret (hvorfor vil dere forvirre gutten?)   Han svarer med:"mammaen min er ikke dd, hun er hjemme/p jobb". For det er snn han tenker akkurat n, og det skal han f lov til.          

    ALT vil komme for sin dag, han vil bli strre, han vil forst mer, han vil lete etter sitt opphav, han vil ha svar p sprsml. MEN FOR N, kan vi ikke bare la gutten vokse, leve og lre/ og alt annet livet bringer med seg?  Ha det fint, godt og trygt... Han vil begynne sprre nr han forstr og er klar for det. 

    Jeg er redd snne kommentarer som det der vil sre HAM, gjre han forvirret, utrygg...... Det er IKKE MEG du/dere srer - hvis det er intensjonen! (Jeg er voksen, jeg VET at jeg ikke har fda ham, trenger jo ikke vre rakettforsker for skjnne det) ------> Men det er mine plugger som blir tent, fordi INGEN har rett til snakke snn til mine barn. Ingen skal f sre dem p en snn mte, s ufortjent. 

     

    4rIOx1LimGk
    - Denne videoen, kjre anonym! Lagde jeg etter frste gangen du prvde kommentere bloggen min. Men bestemte meg for "heve meg " over det, og la det ligge. Men da du n viser deg igjen, i troll versjon, nok en gang...  -S lar fader ikke jeg det ligge lenger heller! 


    S "KJRE" ANONYM - get your balls together og KONTAKT meg , med EGET NAVN!   

    (og hvis det er flere der ute som har noe de nsker ta opp hva gjelder dette, kom til meg! Men i eget navn da for fader!)

     

    Hilsen TALLA TIGERMAMMA! 

  • Publisert: 26.11.2018, 18:59
  • Kategori: Mamma
  • 4 kommentarer
  • Kortversjonen, av min livshistorie.

  • Publisert: 13.10.2018, 12:48
  • Kategori: Personlig
  • << Som mange har ftt med seg er jeg fast snapper p kontoen @jovialemammaer p snapchat. I gr, Torsdag delte jeg min historie - for at dere nydelige flgere skulle bli kjent med meg og "komme litt nrmere". Jeg hadde tatt meg fri fra jobb, og hadde unga i barnehagen, for ha tid til virkelig sette dere inn i livet mitt. Derfor varte denne "storyen" i godt over 1 time. Det var utrolig mange som fikk sett den, men for mange stod snappen vr og lgget, og de fikk ikke sett. Etter foresprsel fra flere vil jeg n lage et innlegg her p bloggen, det vil jo dog ikke bli det samme som SE meg p snap, se hvordan jeg viser flelser mens jeg prater, nr jeg selv er rrt, grter, smiler... osv. MEN.... jeg skal gjre mitt beste p sette riktige ord p flelsene mine, og historien min <3 >>

    S, alt starter en het dag p en balkong p Lanzarote, neida! joda.... Mine foreldre var ungdomskjrester, min mor er oppvokst p Hamar, og studerte ved ski gymnasiet i Trysil. Min far er fra Trysil og bodde der. De mttes. De ble sammen, og var sammen. De bodde sammen i "uthuset" p grden der min far er oppvokst. Min mor var blitt gravid, dette var rett slett ikke akseptabelt for mine besteforeldre. Da bestefar(min mors far) kjrte min mor hjem fra julefeiring opp til grden ble de mtt av koffertene til min mor som stod p trappen, samt at det var byttet ls. Min mor flyttet da til Porsgrunn (bestefar var fra Porsgrunn) Og mormor og bestefar flyttet fra Hamar og ned til Telemark like etter. 

    Jeg ble fdt den gang det fantes fdeavdeling p Porsgrunn sykehus, en tidlig hstdag i 1988. Og jeg kan allerede n frst som sist ta opp navnet "Talla" da jeg vet det vil komme spm, jeg er den eneste i Norge som heter det. Det var da jeg var liten, mine frste setninger og ord, at jeg pratet om Talla, sa ting som "du m vente p Talla" Jeg husker ikke og vet ikke hvem Talla er eller var, men mutter begynte kalle meg for Talla, samme med besteforeldre, tanter, senere venner, og dette var igrunn det eneste navnet som ble brukt til meg. S senere i livet la deg det p i folkeregisteret. S jeg heter alts, Talla Katharina, men bruker kun Talla.

    Da jeg var 4 r(ish) mtte min mor en danske, de ble sammen. Og vi flyttet til Danmark, Hillerd, Ndebo(ikke langt fra Kben) der gikk jeg frskolen, frste og andre klasse. S jeg skriver alts bedre dansk enn norsk, og jeg snakker ogs sprket flytende. Tiden i Danmark husker jeg tilbake p som en veldig fin tid av min barndom, jeg trivdes med venner, skole osv. MEN... Jeg trivdes kanskje ikke like godt hjemme alltid, jeg vil ikke g inn i detaljer, men det var ikke noe kult vre vitne til forholdet til min mor og hennes da, mann. 

    Sommeren rett fr jeg ble 9 r flyttet vi tilbake til Norge, da ble det Larvik. Nrme Porsgrunn der familien til mutter var, og p samme tid nrme btforbindelsene til Danmark. Dansken var med. Forholdet demmes ble tungere og tungere se p. Klumpen i magen ble strre og strre hver gang jeg skulle hjem. I 1998, kom min lillebror, og i 2000 kom min lillesster. Sommeren rett fr jeg ble 13 r gikk de fra hverandre. Da var min lillebror 3 r og sster 1 r. 

    Jeg m bare putte inn at dansken, var en god stefar for meg, jeg har mange fine minner sammen med ham. 

    Dette resulterte da i at min mor mtte st p, jobbe rva av seg, natt, p dag, osv.. P et hotell her i byen, hovedsakelig i resepsjonen, men ogs som stuepike, servitr og alt hun kunne ta p seg for f endene til mtes, konomisk. Jeg passet mine ssken utrolig masse. 

    Det skulle vise seg at livet mitt ikke ble noe mindre tungt enda... Jeg gikk p tegning form og farge p videregende, jeg hadde ogs gtt kunstskole p kveldstid da jeg gikk barneskolen. Kunst har alltid vrt min terapi, og ikke minst min livsglede. 

    Min biologiske far er heller ikke p banen... Som dere skjnner...

    Da jeg var 16/17? ble jeg invitert p reunion sammen med de gamle klassekameratene mine i Danmark, dette takket jeg selvflgelig JA til. Dette var i Januar eller Februar. Senere samme r skulle jeg p Roskilde festival med noen venner her fra Larvik, men midt underveis i bilen sa jeg at de kunne sette meg av p togstasjonen i Roskilde, jeg ville ut i skogen p telttur med noen av de gamle klassekameratene mine, og endte derfor opp med ikke dra p Roskilde festival i det hele tatt. Min mor ringte meg spurte "kommer du hjem snart" og jeg : nei, jeg tror ikke jeg kommer hjem.. Jeg trengte rett slett f alt litt p avstand, samt kanskje finne trygghet i det som hadde vrt fint i barndommen, vennene, omrdet, Danmark... Jeg fikk meg en jobb og ble boende i 1 rs tid. 

    Det var ikke fr p nyret 2007 jeg bestemte meg ganske akutt for at jeg ville hjem til Norge, fordi mormor hadde blitt syk. Hun hadde ftt kols. Da valgte jeg flytte til Skien, da mormor bor i Porsgrunn for kunne vre nr henne, bruke tid med henne. P samme tid som jeg ikke ville tilbake til Larvik og alle minnene, jeg enda ikke visste hva ville betydd for meg. Jeg var ikke klar. 

    I Skien bodde dessuten ogs den ene tanta mi som jeg er veldig nr. Mormor klarte slutte ryke, og lever heldigvis enda den dag idag. Men jeg var livredd for miste henne, det er jeg for svidt enda. Jeg har ikke s mange nre relasjoner i familien. 

    En vrdag i 2007 sto jeg malte stua i leiligheten min, det var like etter jeg hadde flytta til Norge, de som kjenner meg godt veit at jeg er en musikkglad spirrevipp, og at hip-hop alltid har vrt min hoved sjanger. (N i senere tid hrer jeg p mye annet ogs, men p den tia var det mest hip-hop). Uansett... Jeg kjente ikke s mange i skien, og var kanskje litt p jakt etter nye bekjent skaper. Jeg stod alts malte stua da jeg s en kar med kaps og svr bukse g forbi, litt snn yo, jeg inviterte han inn p en pils. Og vi fant fort tonen,  det varte en liten stund, men den gikk fort over igjen ogs... 

    Sommern 2007 bestemte vi oss for reise p Roskilde festival sammen en stor gjeng fra Skien, da ogs han karen jeg hadde hatt en greie med.. 

    Da jeg kom hjem fra Roskilde var jeg klar, jeg bestemte meg for at jeg ville dra hjem til min mor og vre der en stund for f han karen litt p avstand, finne ut av hva jeg ville i livet, jeg vurderte millitret, og andre ting.. re-finne meg selv rett slett.. Vi satt ute p trappa en sensommer morgen, slutten av August, mor meg kaffin og hu hadde skjert opp litt vannmelon, jeg spiste. Og plutselig kjente jeg atte USJ , jeg ble kvalm! AV VANNMELON?! Jeg lp kasta opp, dette var jo no merkelige greier? Min mor skulle avgrde p en avtale, hun ikke ville utdype, sammen med sin nye mann, de hadde giftet seg tidligere dette ret. Mens de var avgrde ringte jeg henne og spurte om hu ikke kunne kjpe med en graviditetstest til meg.. Jeg visste jo at jeg ikke skulle ha mensen fr om et par dager, da jeg p denne tiden hadde regelmessig mens anna hver mned. Men jeg flte liksom at noe var p ferde... 

    Jeg tok testen, den ble jo positiv MENS jeg tissa p den, og ropte p min mor. hhhh, jeg er gravid. Og hennes reaksjon var til min overraskelse "DU OGS!!!" og jeg bare h,hva DU???? Ja, det var det som var hennes avtale tidligere, planlegge abort (noe jeg fikk snakket henne fra straksens). Hun mente hun kanskje var for gammel, hun var jo snart 40. 

    Jeg selv var ogs litt snn, ung... 18 snart 19 r... hva ville jeg, en ting var sikkert, jeg var motstander av bruke abort som prevansjon. Jeg ringte han karen, for jeg visste det var han, jeg hadde ikke vrt med noen andre, og visste at dette var et resultat av roskilde festival 2007. Jeg forventa meg en dritt reaksjon, en ta abort, skltte, fuck.. osv.! Men hans reakjson var at han ble s glad at han ville lpe ut i gata og rope hyt at han skulle bli pappa... 

    Jeg ble forfjamsa... Rdvill... Glad? 

    Jeg hadde alltid nska at hvis jeg skulle hatt barn, noe jeg enkli hadde tenkt jeg aldri skulle ha.. men HVIS, s nska jeg ungen min det jeg aldri hadde hatt selv, pappan sin i livet sitt. Jeg tenkte etter hans reaksjon at dette var nok meningen, kanskje det skulle vre oss... Vi mtte prve.... Vi flytta sammen, vi prvde. Alt var super fint i svangerskapet, han var snill og stttende. Helt til ungen kom ut... Jeg vil ikke utdype, men kort han gjorde mye rart... Skrudde av tlf, ble borte i dager... OSV... Dette var over. 

    Jeg hadde gtt sett for meg vanlig fdsel da Angelica skulle komme. Men jeg vknet en natt utti uke 37 av svangerskapet, med flelsen av at noe var oppriktig galt, jeg dro til kvinneklinikken i Porsgrunn, de kunne da fortelle meg at Angelica hadde snudd seg med rompa ned. De ville ikke anbefale setefdsel da jeg var frstegangs og ung, S jeg kunne reise p sykehuset imorgen, s de kunne ta keisersnitt. Dette var et ufattelig stort sjokk for meg, jeg var redd.. jeg ble fortalt at etter KS skulle man bl i 6 uker som etter vanlig fdsel, det skulle ogs vre vondt i snittet. S etter 1 uke p sykehus dro jeg hjem, jeg hadde ufattelig vondt, men trodde alt var normal gange... Jeg gikk venta p 6 ukers kontrollen, mens jeg bare ble blekere og blekere og sykere og syker... 5 uker etter KS kontaktet jeg selv gyn, for f fremskyndet timen, det kom store koagulerte sorte blodklumper ut av hna mi, det lukta helt forferdelig, og jeg var s drlig! Jeg ankom gyn, han titta i grunn ikke p meg en gang, han bare: DRA TIL SYKEHUSET MED EN ENESTE GANG! Da jeg kom p sykehuset, skjnte de ikke engang at jeg levde, CRPn min var skyhy, jeg hadde mista alt for mye blod i 5 uker.. De mtte operere meg p nytt, da jeg hadde infeksjon i livmora, og det satt igjen morkake. De ville gi meg blodoverfring, hvilket jeg takket nei til. Jeg ville at kroppen min skulle bygge seg opp selv. Jeg mtte jo dessuten ligge p sykehus minimum 1 en uke n, MED en liten baby p 5 uker... Det var tungt og hardt, men det gikk bra. 

    Jeg bestemte meg for bli boende i Skien litt til... Men fant fort ut at jeg nsket annet, jeg ville vre nrmere min mor, vi hadde barn med kun 3 ukers mellomrom, de kunne bli close, f et sskenforhold. Vre nre, f relasjoner. P samme tid pushet jeg p med samvr med far, det var viktig for meg at Angelica skulle ha pappaen sin i livet sitt. For det hadde jeg aldri hatt selv. 

     Da jeg hadde vrt i Larvik i kun 1(1,5) r ville jeg videre(ret var n 2010), jeg var enda ung. Jeg nsket g p kunstakademiet i Oslo, jeg flyttet innover. Skte, men kom ikke inn pga at jeg manglet siste r p videregende. Jeg hadde ogs dette ret begynt snuse litt p tattoo- yrket, som er en helt annen story jeg vil ta for seg selv en annen dag.  Men jeg hadde begynt tattovere litt p hobbybasis, kun p meg selv og p venner. 

    Jeg vet ikke om dette egner seg, men jeg kan jo ikke legge under en stol hva jeg faktisk jobbet med da jeg bodde i Oslo, hehe! Jeg m le, litt... Jeg jobbet alts som vrt, p en sexchat side p internett. Du vet nr du logger p en sex side, du kan velge mellom kanskje 50 forksjellige personer prate med, jeg var ALLE! Det var ferdig lagede profiler, fake navn, fake alder, bilder kjpt fra U-land, alt var fake, og bak alle profilene satt en menneske -MEG! Og kollegaene mine da... S om du liker g p sex chat, du veit aldri hvem du egentlig prater med, hehe! Det kan likegodt vre en mann bak tastaturet. JEG personlig utleverte ikke meg selv i dette, det hadde ikke noe med meg gjre jeg var bare et menneske bak fake profiler. Oppgaven min var skrive, via nett p chat. Det var alt fra griseprat til menn som kun var ensomme ville prate. osv. 

    Dette hadde jeg ikke tenkt dele i det hele tatt, men jeg fler liksom at det er en spass stor del, eller mange r av livet mitt at det ville blitt rart ikke nevnt det, hva skal jeg ellers juge p meg ha gjort i alle disse ra? S i 2011, i Oslo, mtte jeg alts en dame... Jeg er litt snn, faller for personligheter, kjnn er ikke s viktig. Utover tiss, innover tiss, same same but different... S jeg mtte alts en dame, det ble fort ganske srist med oss, og vi nsket flytte tilbake til Larvik og skape en "familie" og trygghet for Angelica, bo i hus, ha hage osv. F Angelica tilbake til barnehagen sin, f min lille sster Amanda nr henne igjen, det var mange ting som talte for flytte til Larvik. Det gjorde vi. 12.12.12 giftet vi oss. Og i 2014 begynte alt hangle, det var mye, det var opp og ned, osv. Jeg orker ikke g inn i detaljer. 

    Da jeg var 25 r, eller sommeren fr jeg ble 25 ringer plutselig min far. Og spr om vi skal mtes p peppes pizza i Larvik. sjokk, glad, nrvs, spent... Jeg reiste ned der.. Vi fant tonen med engang, og han og hans kone har n flyttet til Larvik ( fra Hamar) og vi jobber enda med nre relasjoner, og det f trygge bnd. Men vi ser hverandre ofte. og barna mine fr bli kjent med "besten & besta". S det er jeg glad for, at jeg endelig fikk en pappa i livet mitt. 

    Starten av 2015, i Mars mistet jeg ei venninne, brtt, ikke nr venninne, men allikevel kjr venninne, vi var snn at vi kunne ta en l sammen, vi hadde gtt p videregende sammen,  det var alltid kos og klem og en god prat nr vi mtte p hverandre tilfeldig ogs. Men vi hadde ikke hengt p en stund da jeg hadde vrt bde i danmark, i porsgrunn/skien og oslo... Meg og min da, kone hadde bedt henne og kjresten hennes p fest n gang, men de kunne ikke komme fordi hun var gravid. S jeg hadde aldri mtt kjresten hennes, jeg ante ikke hvem han var. Kun et par uker fr hun gikk bort mdte jeg henne sist, det var klem og det var prating, hennes minste hadde akkuratt blitt 1 r, eldste (som hun har med en annen mann) er er et r eldre enn Angelica, vi hadde alltid tulla med at vi skulle tvangsgifte barna vre... Jeg synes det var ufattelig trist at denne fine dama n hadde gtt bort s brtt. Jeg m poengtere at det var IKKE selvmord, og det var heller ikke sykdom/ noen som tok livet av henne. Men jeg holder detaljene tett, da det blir privat. 

    Jeg dro faktisk ikke i begravelsen, jeg er veldig sensitiv, jeg tenner heller noen lys for meg selv, og srger i fred, gir slipp p en mte, om dere skjnner. Jeg takler rett slett ikke begravelser, det er som om jeg fler alle andre sin smerte opp min egen, jeg grter s jeg hyperventilerer osv, s jeg prver faktisk unng sette meg selv i en snn situasjon. 

    Senere det ret, sommeren 2015 bestemte meg og hu jeg var sammen med at vi skulle g fra hverandre, dette var en felles avgjrelse, alts ingen ble dumpa. Men det var til det beste for begge parter, vi bodde enda sammen en mned eller to etter brudd da hun skulle kjpe, finne ny leilighet i Oslo, og ting tar tid. Vi snakket heller ikke hyt om bruddet. jeg m bare si at de ra vi hadde sammen var veldig fine, vi var flinke p finne p ting sammen, og fungerte kjempe godt sammen som venner. Mye fine minner og opplevelser. 

    Anywho.... Hun flyttet ut en Fredag i slutten av August. Den dagen spurte min mor om vi skulle ta noen l spise pizza p kvelden, jeg hadde jo barnefri s jeg takket ja, men at jeg ikke skulle no hla i taket da jeg skulle p jobb dagen etter og til ei venninne p fest. Det ene frte til det andre og plutselig satt vi p en bar her i byen og shotta galliano til langt p natt... TYPISK! Men koselig :) 

    Lrdag.... Drlig... uggen.... Fyllesjuk... Jeg kom meg p jobb! Men etter jobb var jeg helt kjrt. Jeg vurderte droppe festen med jentene hos venninna mi, men hun er litt snn at hun kan bli litt snurt hvis man har lova komme, for s ikke dukke opp. S jeg dro dit. Var veldig drlig, litt halvsur, satt med nesa i tlf, prvde drikke meg til rett humr... Plutselig skulle en kamerat komme , og han skulle ha med seg et par stk. Da de kom var det n av dem jeg ikke kjente fra fr som jeg da hndhilste p. Jeg gjorde det, og satt meg tilbake i tlf bobla mi. Jeg kunne merke det brant fra hyre. Noen virkelig ned glodde meg, jeg ble litt irritert, litt snn "hva faen er det du glor p"... Senere p kvelden kom han satt seg ved siden av meg, han hadde noe han ville si. Du er Talla, ikke sant?

    Han sier: Jeg fler litt at jeg er p en snn avskjeds runde, eller at jeg vil si til folk jeg visste betydde noe for "E" at de gjorde det. Hun synes du var en flott dame, med mye bra meninger og bein i nesa. Hu satt pris p deg...  ( Jeg husker ikke ordrett alt han sa) 

    Det var DA jeg skjnte! At det var HAN som hadde vrt sammen med hu venninna jeg mista tidligere samme r, rettere sakt, kun 5 mnd. fr denne samtalen tok sted. Vi ble sittende prate, om mye, om helt andre ting.. Musikk, sko... livet... Dette var rett slett s rart, det var som om det var magnetisk. Jeg hadde aldri flt p den mten her fr noengang. jeg merka det med engang mine yne mtte hans... Det var kjrlighet. N viste jeg jo ogs litt hvem han var i med han hadde vrt sammen med henne. Jeg visste lit om han, og visste han hadde en snn rundt 1 r og 7mnd... 

    Vi dro p byen, snakka mer... Klokka nrma seg 2 og jeg flte ikke jeg var ferdig snakke med ham, jeg spurte om han ville bli med hjem prate mer over en l eller to. Jeg var ikke klar til forlate ham enda... Han ble med. han dro faktisk aldri hjem, vi ble nrere og nrere, alt fltes s rett. barna vres kom godt over ens. Angelica, og Ailo... Da jeg valgte Frederik, visste jeg hva han hadde opplevd, jeg visste at han hadde en snn som ikke hadde en mamma, da jeg valgte Frederik valgte jeg ogs hans snn. P helt lik linje. 

    **^^^Denne teksten jeg har skrevet p bildet, fler jeg er S meg og Ailo. <3

    Det tok ikke lange tia fr han begynte kalle meg for mamma, nok fordi han hrte Angelica si det, men det var rrende og fint<3 Og jeg setter nok mere pris p det enn jeg klarer sette ord p. 

    Vi flyttet sammen ganske fort, noe vi ikke hadde gjort om ting ikke fltes 100% rett. vi ville ikke dratt barna vre inn i noe om det ikke fltes ekte.  Vi snakket fort om at vi ikke ville ha flere barn, han ringte fikk time til "snippe snappen" hehe... Det var ikke fr kirurgen faktisk ringte og sa at han kunne komme til konsultasjon en av de frste dagene, og at de kunne utfre allerede et par uker etterp - at det knt seg i magen min, jeg mtte g p vaskerommet og felle et par trer.  HVORFOR reagerte jeg snn her? Det var jo en felles avgjrelse vi hadde tatt? Da jeg kom tilbake til stua var det en litt bleik kar som stod der sa at dette fltes ikke riktig. Kanskje vi bare skal vente litt se hva som skjer... ( Ja, vi var klar over hva som kunne skje)

    MEN. Det skjedde ingen ting, plutselig var barn et nske. Jeg dro til gyn, og fant ut at jeg var mer eller mindre steril. Jeg var helt "tett" der nede, s jeg mtte inn p sykehuset og operere "blse" opp.. Etter dette skulle vi ikke ha oss p 6 uker. Det gikk 1 dgn, og Alma ble laget. Hehe... ! 

    Jeg skal ikke ljuge p meg si at forholdet vrt har gtt p skinner og vrt problemfritt konstant, for det har det ikke. Men det er ekte gjensidig kjrlighet, og alltid et potensiale til at ting skal bli bra. I starten av forholdet vrt mtte vi MYE motgang, bde fra resterende familie og venner etter avdde. Og ikke minst fra hele min verden, da hun jeg hadde vrt gift med hadde flyttet ut dagen fr jeg mtte Frederik. Det var beskyldninger om utroskap, at jeg hadde hatt et forhold p si.. Alts, jeg ante ikke hvem fyren var, fr jeg sto i stua til venninna mi, jeg hadde aldri mtt ham fr. S det var tungt, og kjipt f s mye dritt fra andre. Kunne ikke folk bare "unne" to sjeler, -hverandre. 

    Jeg hadde mange sprsml til "E" hater du meg? Tok jeg plassen din? Er jeg bra nok for snnen din? OSV. Men s hadde jeg plutselig en drm: http://tallatroll.blogg.no/1459411827_en_fin_drm_var_det_no.html  <- Trykk der for lese den. Jeg fler at hun "kom til meg" og fortalte at ting var ok. Det sykeste med denne drmmev var , at jeg hadde den, klarte ikke slutte tenke p den, skrev om den her p bloggen, og Frederik ringte meg fra jobb og bare: HVORDAN vet du om den bl kjolen? Det er det ingen som vet.. Jeg skjnte ingen ting, hva mener du? Hun er begravet i en bl kjole hun har sydd selv. GSEHUD! Dette fltes plutselig FOR ekte. 

    Etter Alma kom i 2017 hadde vi dog bestemt oss, n var vi ferdig f barn. N var vi fornyde. Vi avtalte at han skulle "snippe snappen" i januar 2018, da Alma hadde runda ret og krybbedds faren var "over".  Men dette skjedde ikke... 

    Det var ikke fr jeg skulle spille min fste GIG p kurbadhagen i Sandefjord siste helga i April at jeg skjnte at noe var rart, jeg var oppblst, jeg flte meg ikke vel, mtte ut handle low waist bukse, jeg har aaaaaaalltid gtt i high, no var annerledes og rart. Og jeg hadde gratis alkohol hele kvelden og det jeg klarte drikke var svidt 2 l... Noe stemte ikke. 

    En kveld senere den uken skulle Frederik legge Alma og jeg skulle handle et par smting p butikken, jeg tok med en test ogs... Kasta alle bevis, som pakningsvedlegg osv og tissa p den mens Frederik fortsatt la Alma, 2 streker... Men jeg hadde jo kasta bruksanvisninga s jeg sendte bilde til min mor: HVA betyr dette? gravid! SHIT SHIT SHIT! Vi var jo ferdige.. Jeg turte ikke si noe, det gikk faktisk et par- 3 uker fr han gjetta det. og reaksjonen hans var faktisk LYKKE! han ble gladere n, enn den gangen med Alma.. MEN s kom spm, konomi, plass i huset.. osv.. Men det tok likevel ikke lang tid fr vi bestemte oss for at dette nsker vi. En siste. S n kan han bare ta strengen. Uansett, hehe!  

    Min eldste datter, Angelica som jeg mer eller mindre har hatt for meg selv foruten annahver helg, og ferier i 10 r. -Har det siste ret/halvannet snakket om at hun er nysgjerrig p hvordan det er bo hos pappaen sin. Han er gift med en stabil dame, de har sammen ftt to snner, og jeg vet at min datter har det bra nr hun er hos sin far i Skien. HVEM er jeg til nekte henne prve det? Jeg som aldri har hatt den muligheten selv, til vre nr min far.. S klart nsket jeg at hun skulle prve det. Gi det et skoler, se hva hun syntes, hun tenkte leeeenge. Jeg forsikra henne om at jeg ikke skulle bli lei meg, at jeg unnet henne gjre opp egne erfaringer. Og at hvis hun skulle gjre dette var det lurt gjre det n, hvis hun trives rekker hun komme inn i en gjeng fr ungdomsskolen, hvis hun ikke trives rekker hun komme hjem og komme inn i vennegjengen sin igjen, fr ungdomsskolen, jeg synes ikke hun skulle st i en snn situasjon nr hun kommer i puberteten, jenter i puberteten har nok med sitt eget hode, om ikke de skal g tenke p bo-situasjon og skole i tillegg.  S i August i r flyttet hun. Det er rart, jeg er gravid og flsom.. Men jeg prver ikke tenke for hardt p det, hun har det bra, og det er det aller viktigste. S fr vi vente se om og nr hun kommer tilbake. Hun er stor nok til bestemme selv <3 Og jeg syns at alle barn som har en oppgende far skal f lov til vre hos pappaen sin, jeg blir s frustrert av mdre som av sinne/bitterhet bruker barna mot fedre og ikke lar dem se barna. mammaer og pappaer er like viktig for et barn. Ingen er bedre enn den andre. <3 

    Og det er dit vi har kommet til idag, livet fortsetter <3 Og flere opplevelser og historier vil komme, men dette var alts kortversjonen av min livshistorie i grove trekk. 

    Jeg velger svare her p noen av de mest stilte sprsmla etter jeg la ut denne storyen p snap. 

    JA, Ailo har kontakt med familien etter sin biologiske mor, han har en fast helg i mneden hvor han er hos "mor" (alts "E" sin mamma) sammen med sin bror. 

    JA, Ailo veit at han har en mamma "E" i himmelen og en mamma Talla p jord. Han skjnner dog ikke s mye av det enda, men vi forventer at sprsml vil komme fra han nr han blir strre, og vi kommer til svare rlig og prate pent om dette alltid. Han er p grava innimellom ogs. 

    - Hvis av barna i feks barnehagen (fordi de nok har overhrt vokse prare) hans sier snn " mamman din er dd" S stiller Ailo seg helt uforstende, "Nei, mammaen min er hjemme". S han er ikke snn super berrt av dette enda, men husk ogs at han var kun 1 r da hun ble borte, og han var kun litt over 1,5 r da jeg kom inn i livet hans. 

    JA, jeg ser p Ailo som MIN snn, han er MIN snn. Han er jo ikke noen andre sin? Han kom med keisersnitt fra en annen kropp, jeg berte han ikke fram, men jeg skal gjre og gjr mitt beste for bere han fram resten av hans liv. Gi ham gode verdier, og gode relasjoner.  Og jeg tror at det er en grunn til at de 3 andre barna er jenter, fordi nettop Ailo skal vre den eneste gutten <3

    -Talla

     

  • Publisert: 13.10.2018, 12:48
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • 3 R!

  • Publisert: 04.09.2018, 10:05
  • Kategori: Personlig
  • Tenk at akkurat p denne dagen, 4 September -S har vi vrt kjrester i 3 r.

    Da vi gikk inn i dette hadde vi hver vr sterke historie med oss i ryggsekken.

    Vi hadde ogs hvert vrt nydelige barn fra fr, Angelica var da 7,5 r, og Ailo var 1,7 r. 

    Aldri kunne vi vite at vre barn ville falle s godt sammen, at de ville bli som ssken, og alt det mtte bringe.

    Aldri kunne jeg vite at mitt mors instinkt ville bli s sterkt for Ailo,

    at jeg til enhver tid vil bre det barnet igjennom flammer -for at han skal vre trygg og ha det bra.  

    At jeg fler like sterkt for ham, selvom vi har et annet utgangspunkt.

    Han ER den snnen jeg ikke klarte fysisk lage selv.

    Han er min.

    Det har ikke bare vrt fryd og gammen i vre 3 r, -Det skal jeg ikke juge p meg. 

    Det har vrt tffe tak, tffe tider, og tffe samtaler.

    Men...! S mye vi har vrt igjennom sammen, kan jeg hvert fall vre sikker p n ting, 

    og det er at vrt forhold tler ALT! 

    Vi har samlet oss en del fine opplevelser p vr vei.

    Ferie i Danmark

    Konserter og festivaler

    Sverige turer

    Smturer til Mlen, Skien, Stavern, Foldvik grd osv.

    Alene turer til Oslo uten barn.

    Vi har et nydelig hus, med masse potensiale som vi jobber hard med og for.

    3 brylluper har vi vrt i sammen,

    og denne sommeren kom det jaggu ring p vres fingre ogs.

    N kan jeg bare snakke for meg selv, men dette er:

    En evigvarende forelskelse

    Sjelevenner p livets vei sammen i motgang og medgang

    Bestevenner

    Sterk og evig elsk

    rlig.

    04.01.2017 Fikk vi vrt frste barn sammen, Alma. 

    Hun er virkelig livets gave, en gledes spreder p livets vei.

    En s glad og lykkelig unge skal man leite lenge etter.

    Men som selvflgelig har sin stahet og temperament.

    Tusen takk for at du ga meg Alma! 

    At jeg fikk lov oppleve det bli mamma med litt flere r p baken.

    Til jul ca. kommer vrt barn nummer to sammen, -det siste! 

    Jeg gleder meg s utrolig mye.

    Med 4 barn i hus, blir det aldri kjedelig.

    Og for dere som kjenner meg, s vet dere at ro i rva er noe jeg ikke har.

    Jeg skal alltid kjempe for oss,

    kjempe for vre barn,

    vre den trygge stabile kjresten,

    og den trygge og stabile mammaen.

    Vre dama du aldri gr lei,

    vre fin og fjong for deg.

    JEG ELSKER DEG, FREDERIK

    -for evig!

  • Publisert: 04.09.2018, 10:05
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • Vinneren av gratis Tattoo, Psken 2017.

  • Publisert: 15.04.2017, 23:49
  • Kategori: tattoo
  • N begynner det jo bli lovlig seint dere, og jeg kan tenke meg dere er spente p hvem som har vunnet en tattoo til en verdi av kr. 2000,- ? Jeg er likespent selv jeg. La oss se :) 

     

    Jeg har lastet ned appen, "Random Number Generator". S den har valgt et tall mellom 0 og 197, da det var 197 kommentarer p Blogginnlegget. ER dere klare? 



    Person nr 163 vant!!! Jeg har n tellt to ganger for vre p sikre sia, fra frste kommentar og nedover, og det er alts *TROMMEVIRVEL* 

     -som har vunnet rets Pske konkurranse. GRATULERER!! Ta kontakt i innboks p Bohemen Tattoo sin facebook side for sette opp din time, Carina. 



    Tusen takk for alle deltagelser, det vil komme flere konkuranser s stay tuned. GOD PSKE !!!! 

    -Talla, Bohemen Tattoo

  • Publisert: 15.04.2017, 23:49
  • Kategori: tattoo
  • 0 kommentarer
  • n kropp, to tatovrer.

  • Publisert: 07.03.2017, 22:52
  • Kategori: tattoo
  • I dag hadde vi rett slett en kunde som hadde booket oss begge to, alts bde meg og Alana. Han ville nemlig at vi skulle tatovere hver vr legg p han -p likt! Dette hadde ingen av oss vrt med p fr, s dette skulle bli veldig spennende. Han ville ha en edderkopp og en flue, det var samme for han hvem som tok hva og vi kunne tegne helt fritt. Som kunstner, HVA er vel bedre enn frie tyler? 
    Jeg er jo veldig gla i den gode gamle tradisjonelle tattoo stilen, og kjrte derfor p med det. Alana valgte realistisk, da hun er super flink p det. 

    Vil du kanskje ha ny tattoo? Eller prve bli tatovert av flere tatovrer p likt? Da er du hjertelig velkommen til oss p Bohemen Tattoo i Larvik. Kontakt oss gjerne p https://www.facebook.com/bohementattoo/

    Det var faktisk ganske koselig sitte s tett med kollegaen sin jobbe. -JA, til mer av dette! 














    Nysgjerrig p resultatene? Her kommer de. 









    Processed with VSCO with f2 preset
     

    Husk at jeg fortsatt har konkurranse om vinne tattoo til en verdi av 2000,- trykk deg inn for delta: http://tallatroll.blogg.no/1488308868_vinn_en_tattoo.html

    Ha en fin kveld!

     

  • Publisert: 07.03.2017, 22:52
  • Kategori: tattoo
  • 1 kommentarer