Verdens lengste spørsmålsrunde?

Jeg føler liksom at jeg kunne stilt et (eller flere) spørsmål i retur til alle spørsmåla, hvert fall de fleste av dem. Jeg blir liksom nysgjerrig på hvordan hjernen til enkelte fungerer, og hva mer jeg ikke veit om meg selv… Også er det jo noen av dem, hvor jeg tenker… Hva får noen til å TRO at de faktisk har en rett til å vite disse tingene, altså hva har det eventuelle svaret å si i fremmed persons liv. Jeg fikk for noen måneder siden beskjed om at det konspireres noe så vakent i mitt privat liv, og jeg kan ikke forstå hvorfor det jeg velger å dele selv på sosiale medier ikke er ”nok” for noen. Gir du litt av deg selv tror noen at de har krav på hver minste detalj? Hele armen prinsippet….

 

Jeg skjønner jo at det sitter ett eller flere mennesker der ute som drukner i misunnelse og sjalusi av en eller annen grunn og jobber hardt med å svartmale meg på alle måter det skal gå an(i demmes hode), og til å med på de måtene som ikke går an.

Sannheten er at hadde jeg hatt noen skjelett i skapet/ noe å skjule, så hadde jeg da aldri eksponert meg selv på sosiale medier. Det må være ufattelig slitsomt å legge ned så mye tid i å prøve og ”knekke” meg, og aldri klare det. Faktisk ikke nå fram engang. Men noen av konspirasjonene, må faktisk besvares!- det går rett å slett ikke an å sette ut sånne ting om andre mennesker.

Det er kanskje styrken til å motstå barneskole behandling fra ”med-kvinner” i voksen alder, som gjør at noen laget seg ”oppgaven” og lage masse løgner, -late som man kjenner meg og veit noe.(svært få kjenner meg, jeg er veldig tilbakeholden med privatlivet mitt.)        For så å fabrikkere til det uendelige, og få andre hodeløse høns til å faktisk tro på dette.   Jeg sier det IGJEN: Meg kan man skrive direkte til i innboks på snapchat TALLATROLL, og KUN der vil du få et svar som har rot i virkeligheten.   Dere vet at det faktisk er en diagnose å være sykelig opptatt av noen på den måten?

 

-Bare av å nevne dere trolla ovenfor her nå, blir det sikkert storm i deres allerede stormfulle glass, -men det skal jo ikke stå på kreativiteten deres. Men detektiv ferdighetene er det dessverre dårlig med, jeg må nesten komme med en skikkelig trist nyhet: ingen ting har rot i Tallas virkelige liv.

Dere finner sikkert noen nye påstander om meg etter dette innlegget, som jeg sikkert får høre om på sikt. Jeg kommer nemlig aldri til å synke så lavt at jeg bruker tid der dere gjør det….. Men det er helt greit, noen elsker meg, og noen elsker å hate meg. -Bare pass på å ikke bli for innbitt;)

 

Uansett, jeg stelte i stand en spørsmålsrunde i dag (via snap og instastory) for å få fiska til meg noen spørsmål, og kunne få besvare på det som går mye igjen. Og ikke minst – noen menneskers vrangforestillinger. Også var det jo selvfølgelig mange koselige spørsmål å, som er gøy å svare på. Uansett, tusen takk for bidraget i dag – ALLE SAMMEN! J

 

Det som kanskje kan potensielt bli det negative nå, som jeg velger å svare på spørsmål via blogg og ikke vlogg, er jo at dere ikke ser øynene mine og tonefallet. Men hey! – noen tar meg jo som sur/frekk uansett. Er du en av dem, så les igjennom med lystig stemme, jeg er nemlig BLID, og ganske så full av latter hva gjelder noen av spørsmålene. 

 

 

1.Parkerer du på handicap?

Tisser du på handicap toalett? Får jeg lyst til å spørre om i retur da, for det tror jeg ufattelig mange ”friske” folk gjør. Men nei, jeg parkerer faktisk ikke på handicap. Men det hender seg jeg låner doen (det skal sies at jeg tisser fortere enn lynet).

 

2.Tegner du mye med barna?

Ja, det er jo liksom en aktivitet som hele familien er begeistret for, så det er ofte vi sitter sammen å tegner.

 

3.Hvor er sønnen til F? …Hvorfor ser vi aldri han?

Dette har jeg svart på opptil flere ganger, og han selv har også svart på dette på snapchat. Han er hos bestemor.(Fra FØR jeg kom inn i livet til F)              Du tenker kanskje hvorfor? Det er F sin privat sak. Ikke noe verken du eller jeg kan styre eller har noe med.          Jeg har sakt at jeg skåner han fra sosiale medier, det har jeg alltid gjort, og fått spørsmålet ”hvorfor ser vi aldri han” siden jeg begynte å vlogge, jeg hadde han med på intro videoen min de første 3-4 månedene jeg vlogga, men innså at det ble for dumt – da han aldri var en del av snap/sjeldent var hjemme uansett. Derfor tok jeg han bort, så kanskje… KANSKJE… folk slutta å spørre etter han. Jeg har nemlig ikke svar på noe selv. Da dette ikke er min sak.    Når han er rundt oss, viser jeg ikke det, har du øra på stilk så kanskje du hører han baki der innimellom…..

Jeg har sikkert også i starten av min blogg karriere fremstilt ting sånn jeg skulle ønske at det faktisk var.

 

4.Hva står det på alle dine skrift tatoveringer?                                                   (om jeg skriver med skrivefeil her nå, er det ikke det på tattoen altså, jeg bare orker ikke kle av meg for å sjekke rettskrivinga)

”All we have to deside is what to do with the time that is given to us”

”Sømand af verden”

”Negative people need drama like it was oxygen, stay positive and take their brath away”

”You´re the shit”

”Lies are like scars on your soul –they destroy you”

”Us aginst them”

”Lørdag 29.08.2015   –   Sammen kú vi finde vej   –     Min mve kiler når du er her

-Fredag 04.09.2015   –     Talla+Frederik=Sant     -Lykkepille   –   Kun os to”

”A piece of strange”

”Shibby”

”Jackson & Chakra”

”Live now”

”Uten grunn”

” HURT   HEAL”

”September Fourth Two Thousand Fifteen”

”A mistake repeated more than once is a decision”

”Born to love, cursed to feel”

”Memories don´t live like people do”

”Kærlighed”

”Can´t remember to forget”

”There is always gonna be somebody that will try to tell you what to do, to make your situation better –for them!”

 

-Også har jeg navna på barna flere steder, og F sitt.


5.Dine favoritt filmer?

Jeg har sykt mange favorittfilmer, kan nevne noen:                          A cup of love, Den grønne mil, Juno, Paper towns, Hot rod, Léon, A beautiful mind, Hachiko, Big fish, The notebook, Coraline, The blind side, Crazy stupid love, Running scared, Definitely mabye, people like us, we´re the millers, the holiday, imagine me and you, the vow ,safe haven, the best of me, october baby, hostage, blindness, the choice, dear john, the last song, studio 54.     –Det får holde med film tips for i dag.

 

6.Hvordan møtte du Frederik? ..og hvordan var den første tiden deres?

Det var skjebnen, begge var på en måte en plass hvor vi ikke skulle vært, men allikevel var på samme tid. På vorse faktisk!   Eller altså, vi skulle jo vært der, men det var tilfeldighetene.   Han ville dele noe med meg, og praten bare utarta seg, kjemien alt.. pang! (det finnes faktisk innlegg tilbake til 2016 på bloggen hvor vi begge besvarer litt spm vedrørende dette)  Den første tiden var super koselig, jeg jobba en del (som vanlig) men vi nøyt all tid vi hadde sammen, med film/serier og god mat –konserter/andre opplevelser     -akkurat det gjør vi for så vidt enda.

 

7.Var det sånn at familien til mannen ikke godtok deg?

Når? Altså, jeg har alltid følt meg akseptert og godtatt – helt til jeg, som lyn fra klar himmel ikke gjorde det mer. Uten å utdype for mye om den saken.

 

8.Det sies at du har tatovert Frederik uten hans samtykke, stemmer dette?

HVORDAN ER DET FYSISK MULIG? Er dette seriøst? Hvordan skal jeg i så fall ha fått til det? Slått han bevisstløs og bundet ham fast og deretter satt nåla i han? Jeg håper dere selv ser og hører hvor dumt dette høres ut. Det går faktisk ikke an å tatovere noen, uten personens samtykke. Det krever mange timer konsentrasjon og at mennesket ligger stille!

 

9.Du har sakt at du tegna mye som barn, når bestemte du deg for å bli tattovør? …og tegner du alle tatoveringene du bruker i yrket selv?

Henviser til dette blogg innlegget https://tallatroll.blogg.no/bohemen-tattoo-min-veg.html , hvor jeg har skrevet i fleng om min vei til å bli tattovør. Hva gjelder tattoene, så tegner jeg alle selv. Utenom de fleste skrifter. Man henter selvfølgelig inspirasjon fra andre kunstnere/det kunden vil ha/inspirasjonen de kommer med. Men til syvende og sist er det tegnet av meg.

 

10.Hvorfor snapper du og kjører bil, det er ulovlig.?

Hvorfor filmer programledere mens de kjører bil? Så å si alt av reality egentlig… Uansett, den står på auto filming i et stativ – og jeg klipper det til OG legger det ut når bilen er parkert. DE FÅ gangene jeg gjør det, men det er ofte der å da jeg har tid til å skravle, og det å snakke mens man kjører bil er lovlig sist jeg sjekka? Ellers tror jeg kun det hadde eksistert énmanns biler. Og dette er også kun noe jeg gjør hvis jeg er alene i bilen(sitter å skravler til dere asså).   Kveruler så mye dere ønsker, men jeg gjør ikke noe galt.

 

11.Hvorfor går det rykter om at du svindler? (mtp. gavekort salg) og at man ikke burde tatovere seg hos deg?

Jeg tror kanskje jeg er feil person å spørre om hvorfor det går rykter om akkurat det, jeg visste ikke det – før du skreiv det. Å selge gavekort er ingen svindel, langt derifra- det er et godt tilbud til mine kunder, som de er glade i å benytte seg av. De fleste som kjøper disse har benyttet seg av disse tilbudene når jeg har hatt dem, -igjennom mange år. Forstår ikke helt hvor svindel kommer inn i bildet? Som om de som har gavekort ikke får time da eller? For det gjør dem, alle mine kunder går under samme kam. Gavekort, eller ikke gavekort – alle er betalende kunder. Untatt dem som vinner konkuranser- som også er like prioritert som alle andre. Jeg har så å si alltid MINIMUM 2 måneders ventetid i mitt studio(nå etter Cvid-19 4mnd), så hvis det er ventetiden som får folk til å tenke at jeg ikke prioriterer kunder med gavekort, er det helt feil. Alle er prioritert – alltid! Jeg har dessverre ingen clone av meg selv, og er kun ett menneske- med familie og ingen anledning til å sitte på studioet 24 timer i døgnet. Jeg jobber dog mer enn jeg burde i tight skjema.

 

12.Har du løyet på deg en diagnose/stjålet en annen sin?

Igjen, HVORDAN er det mulig? Jeg kan ikke stjele noe som er min historie? Har jeg ved flere anledninger brutt meg inn på sykehuset, hoppa inn i en sykeskjorte og lata som jeg er nyoperert? Altså… Hva tar dere meg for? Jeg regner med dette er snakk om min ADENOMYOSE, som er det eneste jeg har fortalt offentligheten om. Jeg har 4 venninner/bekjente med ENDOMETRIOSE – ei med begge deler. Og jeg har ikke stjålet historien til av noen av dem, de har sine egne historier, ærlig talt.           For øvrig skulle jeg ha fjernet livmor 20 Mars, (IKKE NOE MAN GJØR OM MAN IKKE MÅ; ikke for mitt vedkommende hvert fall) -men det ble utsatt til høsten!    Både journalen min, ei av mine nærmeste venninner og Frederik beviser jo at min ”historie”/sannhet er sann, de har jo vært med meg på ting, og Alma hadde ikke eksistert uten operasjon først..

–Smertene er der like herlig, men jeg velger selv å ikke syte/vise at jeg er plaget på snap. Jeg har snap for å inspirere/spre glede – ikke for å skape meg et sted. Jeg ser på det å ha vondt som en privat sak. Han som bor med meg, barna og mine nærmeste venninner er de eneste som SER og får med seg når jeg har det vondt. De er også de eneste jeg orker å ha rundt meg når jeg har det vondt.

 

13.Kommer du til å sykmelde deg/ legge ned bedriften?

Jeg i disse Covid-19 tider er jo så heldig at mine kunder er trofaste, mange av dem har gått til meg igjennom 10 år, jeg har altså både faste og nye kunder hele tiden, så jeg mister jo ikke kundekretsen min, som da er inntekta mi. Selv om det har vært lockdown.      Jeg har ALDRI vært sykmeldt! ALDRI! Jeg har jobbet ræva av meg siden jeg åpnet min lille baby ”Bohemen Tattoo” i 2013, jeg jobber dagtid OG kveldstid så å si hver dag. Jeg har jobba HELT til fødsel igjennom 2 svangerskap, i 2017 var jeg på plass på jobb 2 uker etter fødsel MED baby. I 2019, var det dessverre mye som skjedde, så jeg var rett å slett ikke sterk nok til å kjøre samme løpet den gangen. Men HVEM fortjener ikke litt permisjon etter fødsel? Jeg jobbet LITT igjennom de første 5 månedene etter fødsel, da jeg hadde pass. Og for fullt igjen fra juni/August.   Jeg har aldri vært sykemeldt, og hvorfor i all verden skulle jeg sykemeldt meg?           SER DERE VIRKELIG IKKE PÅGANGSMOTET MITT OG ALT JEG FÅR TIL???     -Og legge ned Bohemen Tattoo, kommer ALDRI på tale. Uansett hvor vondt jeg har så går jeg alltid på jobb, og sitter å biter det i meg!

14.Hvor mye tjener du pr måned på å være tatovør?

Å diskutere penger med fremmede er vel noe man lærer å holde tett til brystet? Men jeg har et krav til meg selv om å dra inn minimum 40.000,- pr mnd FØR omkostninger av studio og skatt. For å få hjulene til å gå rundt, og leve uten å snu på kronene. Igjen, er jeg ganske privilegert, kommer det noe uforutsett har jeg mulighet til å dra inn penger ved å sette opp flere kunder. Jeg kan altså regulere dette greit selv, og hadde jeg ikke hatt barn og en familie jeg ønsker å være mye med, hadde jeg jobbet 24/7.   Kanskje litt søvn hadde vært greit da å… hehe!

 

15.Eier du eller leier du huset?

Leier, jeg for det første stod som 50% eier på et annet hus, så hadde ikke fått lån til å kjøpe før jeg evnt. var kvitt det. Dessuten ønsket jeg å se om, spesielt eldste jenta ville trives på Stathelle før jeg kjøpte og slo skikkelig rot her.

16.Hvor mange ganger har du og F gått fra hverandre?

Vi gikk fra hverandre en kort periode i April 2019, typ ei uke…..   Og i Oktober 2019, da var vi fra hverandre i 1,5 måned ca.

Så… 2 ganger!     ….Og vi tok vel hoved-valget på det hver vår gang.

Livet er ganske perplekst, og man er ikke OSS hele tiden, man har hvert sitt å.

 

17.Hvor mange søsken har du?

Jeg har 3 søsken, vi kommer alle fra samme mor. Men har dog forskjellige fedre(to av dem har samme far) , så jeg er ”enebarn” de første 10 åra av livet.

 

18.Hvem er det eldste vennskapet ditt? Kjent lengst?

Åhh, min kjære bestevenninne i Danmark, vi har vært oss –alltid! Så, fra jeg var 5/6 år.

Utover det,   har jeg spesielt ei nær venninne fra barneskolen, da vi flytta til Norge, som jeg da har kjent sia jeg var 8/9 år.

Så har jeg et par gode venninner jeg blei kjent med i 12 års alderen.

I mitt voksne liv har jeg tilegna meg noen nære venninner å, men jeg ble mamma som 19 åring. Så jeg har ikke akkurat vært mye i situasjoner hvor man blir kjent med nye.     Men nå igjennom SoMe har jeg jo fått noen fine nære der å.

Dessuten møtte jeg ei nydelig ei for 3-4 år sia som betyr masse for meg i dag.

Har egentlig alltid ”hengt med gutta”.

-Så alt i alt har jeg vel 5/6 nære venninner som veit ALT om meg, og jeg skal love dere at ingen av dem sitter å lemper ut noe som helst informasjon om meg eller livet mitt verken på café eller på nett.. Så dere får dessverre ikke innhenta noe informasjon fra andre steder- ENN FRA MEG!

20.Hvorfor fremstår du fort svak for kritikk og blir sur/frekk?

Hvorfor er det sånn at folk velger å lese i det tonefallet de selv sender melding i? Hvis jeg har skrevet svar.. Når jeg snakker på skjerm er jeg TYDELIG! Som når man snakker til barn, for å ikke bli feiloppfatta/ misforstått. Så egentlig er det kanskje en liten frekkhet fra min side, og snakke til noen som om de skulle vært barn, men NOEN trenger det. For å muligens forstå, men det er faktisk sjeldent det siver inn, har jeg bitt meg merke i. Dessuten svarer jeg gjerne med samme mynt jeg blir spurt i, rett og slett fordi jeg blir engasjert. Og jeg er så absolutt verken sur eller frekk når jeg er engasjert. Jeg er TYDELIG og kanskje sarkastisk/ironisk.

 

21.Hvordan har det å bli mamma endret deg?

Jeg vil vel tro og håpe at jeg ”ble voksen” mye tidligere enn mange på min egen alder. Jeg skal jo ikke si at jeg var voksen, voksen når jeg var 20/22 – jeg var jo ung og kunne da spre vingene da jeg hadde barnefri. Men det voksne livet møtte nok meg fort da jeg ble mamma selv. Det voksne livet møtte meg egentlig ganske fort uansett, lenge før det…     Men det å få eget barn endra meg til å leve å ånde for noe annet enn meg selv, noen trenger deg liksom hele tiden.   …Og det fikk meg til å tenke over hvordan jeg ønsket å bli oppfattet av min egen unge å. Jeg ville være trygg og stabil, hennes klippe.   Jeg føler selv jeg har bestått oppgaven med glans.

 

22.Hva er det viktigste du lærer barna dine?

Å stå opp for seg selv og andre medmennesker. Ikke la noen pelle dem på nesen. La dem definere dem selv, ikke bli påvirket av hva andre skulle synse/mene. Rett å slett være akkurat den de er, og skryte dem opp i skyene for hvor fine og flinke de er. Og ikke minst, det å evne å SE hvilke mennesker, som fortjener en plass i livet demmes.

 

23.Hva har gjort at du har endt opp med den livstroen du har, siden du fronter det alternative?

Altså, min mor er utdannet astrolog, dette studiet tok hun da vi bodde i Danmark og jeg var mye med henne på skolen- jeg elska det og var jo interessert selv. Vi tilbrakte også ferier/langhelger på .. hva skal jeg kalle det? Healing senter? .. Ja det blir vel det mest riktige, og naturmedisin og healing kurerte så mange av mine plager som barn.   Jeg har mine egne evner, og jeg føler ikke for å ”tro” noe som helst, jeg bare VET. Skråsikkert, av egne erfaringer. Ting jeg har sett med egne øyne. Derfor er min ”religion” Norsk spiritualistisk trossamfunn, vi tror på lys og kjærlighet..-mennesket!   Hopp gjerne inn på deres hjemmeside hvis du er interessert i mer om temaet, jeg orker ikke skrive i fleng.   Men dette er da årsaken til at jeg har et lys tatovert i ansiktet og at det står ”kærlighed”.   – på dansk!

 

 

24.Åssen forhold har du til foreldra dine?

Min far var lite interessert da jeg var helt liten, så flyttet vi jo til Danmark og da hørte, eller så jeg intet fra ham. Deretter tok jeg selv kontakt da jeg var 15, det funka dårlig. Så tok han kontakt da jeg var 25, og i April i fjor(da har vi hatt et av og på/rart forhold nesten i 4/5 år), åpnet jeg meg endelig om ting, og spurte etter hjelp, da jeg ikke hadde andre å spørre. Han tilbudte seg ting han ikke kunne stå inne for, foran venninna mi til å med. Han ville hjelpe, men ville ikke likevel. En uenighet rundt dette førte til at han sa ”vi blir aldri enige” og blokkerte meg på alle sosiale medier.     Voksent…….

Hva gjelder min mor, har jeg et stabilt forhold til henne. Hun har dog 3 barn som bor hjemme enda, og jobber mye, og har liksom ”sitt” liv. Om man kan si det sånn, vi kunne sikkert vært tettere. Men livet er enda ungt J

 

25.Hvor er det vondest å tatovere seg?

Bilringen, haha! Alle plasser hvor det er TJUKK hud, enkli. Innsiden av låra, mage, innsia av overarmen, hofter.. Ja…

26.Hva får deg til å gråte?

Hvis en av mine 10 nærmeste sårer meg. Fordi jeg aldri går rundt grøten, er tydelig å sier hva jeg trenger. …Og hvis noen da sitter med fasit, men likevel velger å såre meg –DA BRYTER JEG SAMMEN! Jeg tåler lite fra mine nærmeste, sånn.

 

 

27.Åssen rase er Kira?

Mammaen til Kira er blanding av: Rhodesian Ridgeback, Doggo Canario, Rotweiler, Staff & Amerikansk bulldog.

Pappaen til Kira er rein Boxer.

 

 

28.Shoppa du opp pengene fra spleisen?

Altså, HELT ÆRLIG! Jeg skreiv faktisk et innlegg på den spleisen, HVA akkurat de kronene var øremerka, jeg oppretta, delte 2 ganger, folk klarte ikke å forstå at det var helt frivillig å støtte dette. Så jeg valgte å slette/lukke den ned.   Som det ble sakt ”hadde du hatt færre følgere, er det ok å ha spleis, men ikke når du når ut til så mange” …   -TULL! Men jeg gadd ikke.   Jeg sto i en situasjon, jeg hadde ikke jobba på noen uker, jeg skulle begynne igjen 16 Mars, men 13 Mars ble studioet lukket ned av myndighetene på ubestemt tid. Jeg ble desperat, å ville ikke se alt jeg hadde jobbet hardt for, de siste månedene gå i vasken. Som jeg skreiv, mat på bordet, leie, tv, nett, telefon det vanlige klarte jeg selv. Men jeg trengte et bidrag til å få resten til å gå rundt. Så ja, de litt over 36.000,­- jeg fikk inn etter spleis sine trekk, et par uker etter spleisen ble avslutta.(det tok å tid) GIKK TIL DET DET SKULLE! Regninger! Det skal vel ikke være nødvendig å legge ut konto utskrift for det.

29.Har du mange nære venninner/venner?

Det svarte jeg egentlig litt på oppi her. Men ja, jeg har noen FÅ, innmari nære og gode venninner. Også har jeg jo kompissa mine.

 

30.Er det tilfeldig at alle barna begynner på ”A”?

Da meg og F møttes hadde vi hvert vårt barn fra før, hvor begge begynte på ”A”, så da fortsatte vi den trenden, og er super fornøyde med det- ryddig og fint.

 

31.Hva er du mest redd for?

Å dø før barna har flytta hjemmefra, jeg vrir meg i grava jeg ikke er i enda,bare av tanken, hvis noen andre skulle forma/oppdratt dem.

 

32.Det sies at F er veldig underkuet, stemmer dette?

Da har jeg i så fall vist han fram i et godt lys på snap! Han er sin egen herre, og gjør akkurat hva han selv ønsker, uten å egentlig ta noe særlig hensyn til meg/ ta avgjørelser med meg, -i mange valg.   Hva i all verden er han underkuet i?!? Man merker hvert fall at folk ikke har den villeste idé om hvordan livet mitt faktisk ER eller ser ut.

33.Hva er den rareste forespørselen du har fått?

Det må jo være noen av de underlige spørsmålene som kommer frem i dette innlegget, HVOR TAR DE DER FRA…. HAHA!

 

34.Hvordan er helsa de nå, blir det snart operasjon?

Skulle vært 20 Mars, orker ikke skape meg, prøver å ”skjule” når ting er vondt, hender jeg snapper litt fra sengekanten, så da kan det jo tenke at jeg ligger der av en grunn.. Men alt i alt –gleder jeg meg til å forhåpentligvis få det bedre snart. Operasjonen blir til høsten (om det passer inn med jobb).

 

35.Hvordan gikk hussalget?

Har ikke delt noe om det, verken når det ble lagt ut til salgs, ble solgt, eller noe. Da det ikke ble fremstilt som noe jeg ønsket å fronte.

Men detektivene har kanskje fått med seg salget? Jeg har faktisk ikke engang delt det med familie eller venner enda..

Det er hvert fall solgt. Hvordan det gikk, er jo meglerens jobb – ikke min! Jeg ble ”umyndig-gjort” fra det prosjektet der.

36.Tror du at dere kommer til å bo lenge i det huset dere har nå?

Jeg skriver aldri noe i stein. Fordi ting endrer seg og er i bevegelse hele tiden. Som sakt, jeg leier her, huset er solgt, og jeg ønsker jo å eie igjen. Og jeg savner å ha hage. Det eneste som jeg kan skrive i stein er at jeg blir her i området. For jeg trives virkelig –skikkelig! For alltid Telemarking!

 

37. Hva er ditt forhold til religion?

Altså, alt med måte –tenker jeg! Jeg liker ikke fanatikere uansett hva de fronter, eller de som ønsker å ”trøkke” sin egen tro over på andre. Men på samme tid, mener jeg at alle står fritt til å tro hva de vil, så lenge det er plass til oss alle.

 

–Det blei en sinnsykt lang spørsmålsrunde. Men da håper jeg hvertfall alle fikk svaret på det de måtte lure på. Sjekk snap     tallatroll     for å se F besvarer noe selv å. Kjedelig med innlegg med så mye tekst, men likevel godt å bare få det ut. Sannheten er ikke til å konspirere i. Lurer du på noe, oppfordrer jeg deg til å spørre meg, rett ut, uansett hvor flau du måtte være over ditt eget nysgjerrige vesen. Også håper jeg dere klarte å lese dette i en smilende lystig tone! Med litt latter inniblandt.

 

-Talla

 

Moon Boost

Reklame | superboost.no

Anonse/Reklame

Jeg skjønner at det kan være kjedelig med reklame på blogg, og jeg skal prøve å ikke ha så mye av det, men i å med jeg legger såpass mye tid i sosiale medier, så må jeg nesten ta det som en jobb. Jeg er dog veldig selektiv med hvilke produkter jeg takker “ja” til å samarbeide med. Og hadde egentlig bestemt meg for at beauty ting, kanskje ikke var helt meg… Helt til dette produktet kom på banen! Dette kan jeg virkelig gå god for. SÅ LA MEG PRESTENTERE……..

 

 

MOON BOOST VIPPESERUM

I samarbeid med http://superboost.no

For det første holder produktet til ca 3 mnd forbruk(4ml)

Perfekt for deg som ønsker lengre, tykkere og fyldigere bryn & vipper helt naturlig. Passer også til de med sensitive øyne som ikke tåler andre vippeserum. Resultatet kommer allerede etter 2 – 3 uker og fulle resultater etter 6 – 8 uker.

Inneholder INGEN giftige ingredienser, kjemikalier, hormoner eller prostaglandiner, kunstige fargestoffer, parfyme, gluten, parabener, sulfater, ftalater.
Serumet passer også de med vippe-extensions da det reparerer og styrker de naturlige vippene som øker levetiden på vippe-extensions.

Produktet er sertifisert Cruely-Free og Vegansk av PETA. Innpakningen er utviklet av Fair Trade produsenter og boksene kommer fra resirkulert [email protected]

 

“I love this serum. My eyelashes look longer, it’s insane how good they look. I absolutely love the product!” Emilija Baranac, actress (Riverdale, To All The Boys I’ve Loved Before, Supernatural)

 

Med rabattkoden: talla20     får du hele 20% på din bestilling av moon boost.

Rabattkoden er gyldig t.o.m  13 April 2020.

Du kan også trykke deg direkte inn å bestille her   -da ligger rabatten klar i handlekurven til deg.

 

Ønsker dere alle en fin søndag, snart skal jeg skrive et innlegg om hvordan jeg syns det var å være ung mor. Takk som leser med 🙂

 

-Talla

VÅKN OPP

 

Okai dere! Nå må jeg bare dele dette med dere, snakket om det på @jovialemammaer snapchat igår, og litt på min egen insta story, men jeg føler at dette er et såpass viktig tema, at jeg ønsker å skrive det ned, så kanskje flere der ute kan se det, og reflektere litt mer over hva de muligens utsetter sine egne for.

Alt startet med at jeg, som jeg alltid gjør – prøvde å dele mitt budskap til seerne mine! Jeg prøver å lære folk å “gi litt mere faen”, ikke sette begrensninger for seg selv i eget liv, pga hva andre skulle måtte mene, uansett om det er familie, venner, bekjente. Det er alt for mange som ikke tør i gjøre ting, bare fordi de er redd for hva andre skulle mene om det. Jeg tenker at som influenser/ en som har mulighet til å påvirke andre litt, at det er SUPER VIKTIG å lære folk å leve SITT EGET liv, FOR SEG. Altså selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, ikke være den største egoisten, og overkjøre andre totalt, -det er ikke hva jeg mener. Men at folk skal leve og gjøre det DE ønsker for seg selv, ikke hva andre ønsker for dem. SI NEI, hvis det er noe du ikke vil, og si JA til alt du har lyst til UANSETT hvor mange som rister på hodet av det.

 

Men da jeg kjørte hjemover, satt jeg å tenkte, HVA er det egentlig som får folk til å sette disse (for meg, ikke eksisterende) grensene for seg selv? Og det gikk egentlig kaldt nedover ryggen da jeg fikk tenkt meg om. For… Er det ikke sånn at mange foreldre/ besteforeldre osv allerede fra barn er små, begynner å skulle forme dem? Jo, det er det. Og ikke alle barn kan leve opp til ANDRES livsplaner for dem, såklart skal vi være gode støttespillere, og guide i rett vei. Men å ta viktige valg for barna våres? Foreksempel hva gjelder yrke? Tenk på hvor mange krav man stiller til egne barn. Man kan jo ikke velge at “øy, du skal bli lege og komme hjem med toppkarakterer”, hvis barnet har interesse for feks landbruk. Barnet vil jo aldri føle mestring av å gå på en skole som ikke “gir” dem noe, og hvertfall ikke klare å få toppkarakterer. Tenk hvordan det er for et menneske å konstant gå rundt med følelsen “jeg er ikke god nok”, “det jeg gjør nå, er ikke bra nok”. Rett å slett det å IKKE KLARE å leve opp til andres forventninger. Det å prøve å følge en sti noen velger for deg, ikke den du egentlig ønsker å gå selv.

Det er jo helt grusomt at bla foreldre, gjør dette mot egne barn. Her kommer psykisk helse rett inn i bildet. Og jeg ble nesten 100% sikker på, der jeg satt å tenkte. At mange selvmord kunne vi vært foruten, hvis man bare hadde latt egne barn gå sin egen vei i livet, og støtte dem -SOM VI FORELDRE SKAL. Vi har faktisk bare barna våre til låns, og det er vår oppgave å gjøre dem til den beste utgaven av SEG SELV, ikke miniversjoner av oss selv.

 

Dette lå ikke lenge på min story før det begynte å bugne i innboksen, fra både unge og godt voksne – som følte at de aldri hadde klart å leve opp til forventningene til dem rundt seg. Hvordan det for noen av dem hadde skapt mange problemer, da i forhold til psykisk helse. Det var èn historie jeg beit meg spesielt merke i…..

 

Foreldrene hadde valgt videregående skole for henne, hun ville noe annet for sitt liv, -men det hun ville ble hverken sett eller hørt. Hun drev med hest på fritiden, og det var der hun hadde mestringsfølelse. Skolen gikk sin gang, og hun kom hjem med dårlige karakterer. Foreldrene truet med å ta hesten om hun ikke skjerpet seg. -NOE DE OGSÅ GJORDE!! Fjernet det eneste hun hadde i livet, som hun selv ønsket, det eneste som ga henne mestringsfølelse. Hun hatet skolen – alt gikk ned, skikkelig ned, psykisk, og hun prøvde å ta sitt eget liv. (SOM FØLGE AV AT NOEN PRØVDE Å BESTEMME, hva hun skulle jobbe med å bruke livet sitt på) Heldigvis, så var denne jenta såpass “oppegående” at hun skjønte problemet, og flyttet langt vekk, og startet på den videregående skolen hun hadde ønsket seg.   Hun har enda ikke turt å snakke ordentlig ut med foreldrene om dette, og er voksen idag. Foreldrene føler seg angrepet hvis de kommer inn på temaet.

Altså, jeg kjenner jeg blir så lei meg! Tenkt så mange barn og unge som går igjennom dette, og andre psykiske problemer, kun fordi de ikke klarer å leve opp til forventningene foreldrene har til dem, øvrig familie, eller ikke minst SAMFUNNET! Det er helt grusomt. Og det værste er at barna nok ikke skjønner hvorfor de har det sånn, et barn i puberteten er verdensmestere i å klandre seg selv. Istedet for å se at det kanskje er noen rundt dem som er problemet, og ikke dem selv.

 

Og det gjør det bare enda vitkigere for meg å spre min hjertesak, mitt budskap, LEV DITT LIV!!

GI LITT MERE FAEN!

Ta en tattoo, reis jorda rundt, få barn selvom du har bikka 40, SPEAK YOUR MIND! Ikke la noen pelle deg på nesa!

 

Ta vare på dem rundt deg, barna dine, familien din, lytt til hva de ønsker for seg selv og sitt liv. Og la dem få leve -SITT LIV <3

 

 

Ha en fin dag.

-Talla

Det var engang.

Da var det vel på tide og fortsette der jeg slapp, forrige runde fikk dere barndommen, nå skal dere få ungdomstia. Ungdomstria? Neida… Joda… Men man lærer mens man går.   Jeg kjenner at det er litt vanskelig å finne den gyllene vei på hva jeg skal dele på blogg, når jeg har sett for meg at jeg skal skrive en bok engang, enda mer utdypet om alt sammen. Men jeg klarte det på forrige innlegg, så da skal jeg jaggu klare det denne gangen å.

 

Så da spoler vi tilbake tiden til Talla på vidregående, jeg valgte tegning form og farge, jeg tivdes veldig godt, selvom jeg var den med mest fravær på hele skolen, da jeg gikk på grunnkurs. -Ikke fordi jeg skulka og ikke var på skolen, men fordi jeg hang i kantina, PÅ SKOLEN.. Så dumt.. Tror jeg hadde noe så grusomt som 20 dager og 127 timer fravær første året. Flaut å tenke tilbake på idag. Jeg kom ikke overens med matte og naturfaglæreren, så der var jeg ikke i det hele tatt. Læreren jeg “hadde” valgte å gi meg 3 i begge fag, sikkert for å slippe at jeg skulle ta dem opp igjen året etter, det var nok gjensidig uspiselighet. Jeg var på skolen for å drive med nettop det jeg gikk, tegning form og farge. Kunst og kulturhistorie fenget en del. Men jeg gikk ganske bra i nekt på alt annet. Når jeg da kom meg i 2 klasse skjønte læreren min MEG og greia mi, og lot meg jobbe på min måte uten å gi meg fravær, karakterene blei bedre – men i takt med det begynte jeg også å feste enda mer, og enda hardere.

Den gamle klassen min fra Danmark skulle ha sånn reunion etter barneskolen og jeg ble invitert. Jeg hadde jo trossalt kontakt med flere av dem fortsatt og bestemte meg for å reise. Besøkte da først gamle naboen “over hekken” noen dager, og reiste på reunion. På festen møtte jeg igjen “M” min barndomsforelskelse, og vi fant brått tonen. Jeg reiste videre til “C”, bestevenninna mi, og var der noen dager før jeg reiste tilbake til Norge.

 

Det ble mye MSN og teksting med “M”, og vi fant til slutt ut at vi skulle være en greie. Han kom på besøk til Norge, og jeg følte vel kanskje at jeg ga meg ut for å være mer “ordentlig” enn det jeg egentlig var, ovenfor ham.

Sommeren nærma seg og jeg sa til læreren min at jeg kom til å droppe ut, jeg måtte ut fra det miljøet jeg holdt på å havne inn i, og jeg trengte å komme meg vekk fra diverse. Hun nærmest tryglet meg om å bli, og kunne ikke skjønne noe i å med at karakterene mine var så bra, og jeg kan jo skjønne det, at jo mer jeg personlig mista fotfestet, jo bedre presterte jeg på skolen… Det er jo spesielt!

Meg og noen kompiser skulle på Roskilde festival, året var 2006. Vi tok Peter Wessel over, kjørte igjennom Jylland, jeg som skulle guide sovna i bilen, så da havna vi i Tyskland litt, siden de da glemte å ta til venstre mot Fyn og Odense… Brødhuer! På veien sa jeg at de kunne sette meg av på Roskilde togstasjon, så det gjorde de midt på nattan, så jeg tok morgentoget til Køben, så videre til Hillerød. Ringte min gamle “over hekken nabo”, og han sa at han og gutta var på telt tur. Så jeg fant dem- og overrasket “M”.

Det tok vel et par uker før mora mi lurte på når jeg egentlig kom hjem, men jeg hadde alt skaffet meg jobb og bestemt meg for å bli. ..

Det varte ikke lenge med meg og “M”. …

Så kom våren 2007, og mormor ble syk, alvorlig. Og jeg var redd for å miste henne, jeg måtte hjem! I nærheten av henne helst. Så da fant jeg meg en leilighet i Skien, – tilbake til Norge. Jeg var masse sammen med mormor, hun klarte å slutte og røyke og har vært bedre siden(og lever enda:)

Jeg møtte pappaen til eldstejenta da jeg bodde i Skien, vi hadde masse felles kompiser fra tia jeg var mye hos tanta mi. Vi hadde en liten greie i få måneder, men droppa det.

Roskilde 2007, lets try again? Jeg dro – OG VAR DER! På camp med mage gøye folk fra Skien, og pappaen til Angelica. Herregud som jeg kosa meg på Roskilde, så mye bra konserter, møtte på mange av vennene mine fra Danmark, og nøt masse bra musikk.

Da jeg kom hjem fra festival, var jeg noen dager i Skien, før jeg bestemte meg for å dra å være litt hos mora mi. Henge med gamle kjente i Larvik og nyte glade sommerdager.    Men den siste helgen i August, skulle livet mitt bli snudd på hodet. POSITIV GRAVIDITETS TEST!

Håper dere koste dere med lesingen, neste innlegg blir “ung mor”.

-Talla

 

Spørsmål fra dere:

  1. Hvor og hvem var du når du var 16 år?        -Jeg var på vei til å forville meg inn i festing, men på samme tid veldig kreativ, og jobbet på ungdomshuset Kongegata i Larvik.
  2. Hva var dine planer for framtiden da?         -Jeg hadde ingen planer, og ønsket ikke å ha noen. Jeg følte at livet hadde vært så begrenset så lenge, m.t.p mye passing av søsken osv. og jeg hadde bestemt meg for at jeg ALDRI skule ha barn selv, jeg ville leve mitt liv.
  3. Hva ville du sakt til den 16 årige deg nå?      -At alt ordner seg, alltid. Man “får” aldri mer enn man kan tåle.
  4. Hvor gammel var du da du fikk din første tattoo?      -Det skjedde på skjærtorsdag i kjent strømstad stil, fergen over.. om jeg var 15 eller 16 år kan jeg ikke huske.
  5. Når var ditt første kyss?     -Åhh sånn rett på munn tror jeg ikke jeg kan huske, kanskje 8 klasse? Jeg var aldri spesielt opptatt av “kjærester” og gutter sånn, de var kompisser. Men det tok jeg igjen i seinere år, haha!
  6. Når hadde du din føste kjæreste?             -Sånn utenom barneskolen? Hadde et par i 7 klasse, ingen før det. Men sånn første litt “langvarige”(på den tia) var i 8 og 9 klasse.
  7.  Populær eller holdt deg for deg selv?          -Jeg hadde hue i sanda fra jeg var født til jeg begynte i 8 klasse, etter det har vel det hue mitt stikki seg fram overalt hvor det kan:)

First thing first

La oss starte, igjen… Det har vært stille fra meg her en veldig god stund. Men som mange har fått med seg er jeg aktiv på @tallatroll snapchat daglig med vlogging, og jeg er en del av @jovialemammaer snapchat konto. Jeg har hatt fokus på vekst på andre sosiale medier en god bit nå, men ser at jeg er klar for å starte igjen her også. Også mye fordi jeg tar opp en del viktige temaer på snap, og ser at jeg ofte blir sittende å repitere meg selv, til noens kjedsomhet. Da er det bedre å ha innlegg her på de mest omtalte temaene.

Nå har jeg kjørt en spørsmålsrunde over de siste to dagene, angående hvilke temaer mine følgere kunne tenke seg at var nedskrevet, og har fått et lass av flotte svar.

 

So… first thing first.

 

Barndommen min. La oss prøve å ta dette fra start og til nå, dere ønsker å bli ordentlig kjent med meg, og hva/hvor jeg kommer fra. Og det skal dere få bli, over flere innlegg.

 

La oss hoppe tilbake i tid, et godt stykke. Til før min tid. -Vi hopper inn i min mors liv, eller.. min mors fortid, blir korrekt å si. Hun er oppvokst på Hamar, i en rekkehusleilighet, sammen med mammaen og pappaen sin, og lillesøstra si. Min bestefar hadde vært gift før og hadde derfor tre barn, før han ble gift med min mormor. Så det betyr at min mor har altså 4 søsken til sammen, èn hel, og tre halve. To søstre og to brødre, som er tvillinger…       Min mor gikk skigymnaset i Trysil, der møtte hun -det som den gang da var- kjærligheten i hennes liv! Utifra sånn jeg har forstått det, var jeg et påtenkt barn, selvom de var unge. Jeg ble unnfanget på en kjærlighetsferie på Lanzarote.     Min mor og min far bodde på gården til foreldrene til min far i Trysil. Da det ble kjent at min mor var gravid, som 19 åring! Ble hun anklaget av hans foreldre for at det ikke var hans barn, at hu var ute på vift på bøgda, og kom hjem fra jobb til en låst dør, og det var byttet lås også. De ville altså ikke kjennes ved dette. Min mor var ikke “bra nok” for mine “besteforeldre”, og min far var en svak vattpikk, -på godt dansk!

Mormor og bestefar, altså på min mors side, hadde flyttet til Porsgrunn på denne tiden, da min bestefar opprinnelig var fra Skien.    Bestefar dro til Trysil og hentet min gravide mor, og hun flyttet også da til Porsgrunn.

6 September 1988, den gang var det fødeavdeling på Porsgrunn sykehus, så der ble jeg født.  Bestefar ville døpe meg, så jeg er det eneste barnet min mor har, som ble døpt. Og jeg ble døpt: Katharina..  Min far og hans foreldre krevde DNA tester, og fant da ut at han ikke slapp unna med detta avkommet, jeg var hans! Så de prøvde litt forsiktig med samvær i noen år, ikke noe jeg husker noe av egentlig, bare èn episode. Som også var “siste gang” jeg så ham.

Da jeg akkurat hadde funnet språket, sa jeg “du må vente på,Talla” “Talla” ditt, Talla datt…. Ikke veit man hvem Talla var, om det var min usynlige venn, eller om jeg omtalte meg selv som Talla.. Uansett resulterte det i at hele familien begynte å kalle meg for Talla.

Jeg hadde en veldig nær relasjon til både mormor og bestefar de første åra mine <3

 

Da jeg var 4 år? Nærmere 5 kanskje, møtte min mor en danske. Han var broren til ei mora mi jobba sammen med på den tiden. Det var kjærlighet det, skikkelig å, så vi flytta til Danmark. Nødebo, like utenfor Hillerød, typ 30 minutter fra København.

Vi bodde på en liten bondegård, vi eide ikke, men vi leide på gården. Det var idyllisk, det var 3 hester, griser, sauer og kuer. Mora mi laget seg en nydelig urtehage, og det beste av alt, gården lå i enden av et stort boligfelt, masse barn i gatene, jeg var masse ute å lekte, stod på rulleskøyter og sykla. Hun som ble min beste venninne bare få minutter nedi gata. Han som ble min beste kamerat bare rett over hekken. Jeg husker barndoms åra i DK som veldig idylliske, jeg trivdes på skolen, jeg trivdes der vi bodde, jeg trivdes i det meste. Han som ble min stefar, jeg kalte ham aldri det men.. Jeg kalte ham ved navn, la oss bare kalle ham “K”. Han var så flink med meg, lå på gulvet å bygde med lego i timesvis, vi lekte med biler sammen, alene tid med han, var det beste jeg kunne ha. Vi snik spiste is og jeg var ofte med ham på jobb. Jeg har mange gode minner med ham. Jeg har også mange nære fine minner med mora mi fra barndommen, jeg var med henne på astrologi skolen i København noen ganger, vi bakte sammen og hun var med meg ut å stod på rulleskøyter ofte. Det var en gøy tid. Altså når min mor og “K” møttes, var min mor 24 og han var 18, så de var jo veldig unge, og veldig lekne. Men de beste minnene har jeg absolutt fra da jeg enten var alene med ham, eller alene med henne. De to sammen var aldri noen bra mix, og jeg var som barn vitne til flere ting et barn hverken skal se eller høre, jeg opplevde også flere ting personlig som et barn ikke skal oppleve.

Bestefar gikk bort i sitt hjerteinfarkt nr 3, da jeg var 6 år. Det var og er enda trist jeg ikke fikk vært mye med ham den siste tiden, pga avstanden.

Jeg ble også forelsket, eller betatt, barne forelska da jeg begynte i “børnehaveklasse” (førskolen). La oss kalle ham “M”. Han var min store kjærlighet igjennom alle skoleåra i Danmark. Jeg gikk Førskolen, 1 og 2 klasse der.

Mitt største forbilde som barn, var onkelen min. Han hadde langt hår i hestehale, var en “biker” type med tattoveringer. Den snilleste mannen jeg noen gang har kjent, med et hjerte av gull. Selv med det tøffeste utsende. Han var kjæreste med helsøstra til mora mi i mange år. -alle mine barndomsår. På bildet over her, har jeg kledd meg ut som onkel “M”.

Jeg var mye på turer med mormor på hytta vi hadde i Morgedal, jeg var alltid mormors jente, særlig etter bestefar ble borte.

Mora mi og “K” hadde i mange år prøvd å få barn, det var ikke så lett, og de mistet noen ganger. Men da de hadde bestemt seg for å flytte til Norge “satt den”. Vi flyttet da altså til Larvik, ikke Porsgrunn/Skien hvor resten av familien bor. Larvik var nært Porsgrunn, og god ferge forbindelse med Petter Wessel til Danmark.

SÅ, da vi kom til Norge, da Larvik, Gutterød (ved Tvetene og Tanum) litt sånn bondslig til, med agurk gartnerier som nærmeste nabo, -fjernet de jo førskolen i Norge og alle måtte “hoppe over” et trinn. Så jeg hoppet altså rett fra 2 klasse, til 4 klasse. Samme året jeg ble 10 år, fikk jeg også en lillebror. Barneskole åra mine fra 4-7 klasse er veldig grøtete for meg, alt går liksom i ett. Det var mye krangling mellom mora mi og “K”. Dårlig magefølelse på hjemmebane, og jeg gruet meg ofte til å komme hjem fra skolen. Da jeg begynte i 4 klasse, var det ei til som begynte på likt som meg i klassen, som også var ny. Meg og henne ble knoll og tott, og var uadskillelige i mange år. To år etter lillebror kom, kom lillesøster. Jeg er altså 10 år eldre enn min lillebror og 12 år eldre enn min lillesøster.

Det ble tøffe tak på hjemmebane, mora mi og “K” ble separert etter 9 lange år, -ja, de var gift!

Så da var min mor typ 32? 33? Singel, med en datter på snart 13, en på 3 år og en på 1 år… Vi leide en leilighet på Langestrand i noen år, hu måtte jobbe ræva av seg for å få endene til å møtes. Doble skift, nattevakter, alle tak som måtte til for å få endene til å møtes. Jeg passa søskna mine masse, måtte til å med skulke skolen et par anledninger for å passe på dem. Når jeg sitter med venninner den dag i dag, og mimrer tilbake på de første åra på ungdomsskolen, sier de alltid “å du hadde alltid med de søskna dine”. Men de var alltid med, og det var vel der omsorgspersonen i meg våknet til liv, og ikke minst entusiasmen over å lage mat. På samme tid følte jeg ofte at jeg “gikk glipp av ting” fordi jeg måtte passe barn, og det gjorde nok at når jeg først hadde “fri” til å være den ungdommen jeg var, at jeg da testa grensene og var mer obsternasig. Jeg drakk alkohol i tidlig alder, og var rundt på fester med dem som var noen år eldre.

Jeg var mye på besøk hos tanta mi i Skien i ungdomsskole åra (og videregående), jeg “flykta” liksom litt dit, hadde en del venner i Skien og Porsgrunn. Hun og onkel “M” hadde gått fra hverandre, og hvor ironisk var det ikke da hun fant seg en danske med samme navn som han min mor hadde vært gift med?! Og hvor enda mer ironisk ble det ikke, da min mor begynte å date en kar som het “M”. Det varte dog ikke for noen av dem.

Jeg gikk 8 og 9 klasse på Tanum ungdomsskole i Brunlanes, og i slutten av 9 klasse kjøpte min mor en rekkehus leilighet på Tagtvedt, så jeg prøvde å “pendle” til Tanum med buss en liten stund, men ville da heller flytte meg over til ungdomsskolen som ble nærere hjem, dessuten hang jeg likevel med mange av dem som gikk der, i det daglige. Så jeg gikk altså da 10 klasse på Mesterfjellet ungdomsskole.

Faren min, er altså helt ute av bildet. Vært det i alle disse årene. Jeg sendte ham selv en SMS i 9 klasse, og var på besøk hos ham og kona et par ganger, siste besøk endte i at jeg ble møtt på samme måte som min mor ble møtt, dengang da foreldra hans hadde fått vite at jeg var i magen- koffertene mine var på trappa og døra låst, etter jeg hadde vært ute en tur.

…Tenker det “holder” for ett innlegg, der har dere fra fødsel til 10 klasse. Så får neste innlegg bli vidregående åra, og årene jeg var tilbake i Danmark, neste etter det får bli da jeg ble ung mor. OSV. Så dere får bare henge på framover.

 

Svarer på litt spørsmål her på slutten:

  1. Hvilke drømmer hadde du som barn?       -Jeg kan huske jeg sang til min mor, helt fra jeg var liten (før vi flytta til DK) at “jeg skal male hele verden, lille mamma” Jeg tegnet, så å si hver dag, jeg dreiv med masse kreativt på barnerommet. sneik tegnesaker oppi senga etter leggetid, og sovnet til å tegne. Tror det var min måte å finne sjelefred på, og ikke tenke/være bekymra for disse to voksne som ikke passet sammen. Drømmen min var nok bare sjelefred, og det å kunne være kreativ og glad.
  2. Beste minne fra barndommen?       -Må være de utallige roadtripsa jeg hadde alene med mora mi, til Norge, og andre steder. Da det var bare oss to, høy musikk i bilen, mine dansende føtter og rein glede. Nært og godt.
  3. Hvordan var du som barn?         -Jeg var innadvendt, rolig, sky helt til jeg evnt ble varm i trøya. Men jeg levde litt sånn i min “egen boble”, var opptatt av fantasti og kreativitet. Men noe skjedde, sommeren til 8 klasse, da “blomstret” jeg, ble utadvendt, og mer sosial. Og ikke minst, har siden da sakt hva jeg mener, NÅR jeg mener det. Ikke vært “redd” for å tråkke noen på tærne.
  4. Oppvokst i Danmark, hvordan har det preget deg i Norsk oppvekst?      -Det har egentlig ikke prega meg veldig, annet enn at jeg er mer avslappa til det meste, som dansker er. Jeg lærte jo å skrive og snakke dansk grammatisk korrekt, og det preget meg jo igjennom skole åra, at jeg aldri klarte å skrive norsk – grammatisk korrekt – eller formulere setningene mine riktig.
  5. Hvordan forhold har du hatt til din mor oppigjennom, og hvordan har det formet deg som person?      -Som de fleste andre vil jeg tro? Et elsk, hat forhold. Man tar jo gjerne lærdom av oppveksten sin, enten blir man værre, lik eller bedre. Jeg visste tidlige hva jeg ikke skulle gjøre/bli, noengang.
  6. Hva lekte du med da du var liten? Hva var du opptatt av?          -De føste åra hadde jeg jo med meg Mingo(en flamingo bamse, som vist flere av bildene over) overalt, så lekte jeg med Lego, biler, alt sånne småting, polly pocket, hadde en liten baby born dukke periode, ute å klatra i fjellet (på gutterød) generelt mye ute. Ellers var det det kreative da, tegne, male, perle, klippe, lime, “finne opp” ting.
  7. Hvilket stjernetegn er du?      -Jeg er Jomfru, og også Jomfru i acsendant (doubble troubble)
  8. Er du oppvokst med dyr?      -Jeg selv fikk en katt da jeg var 6 år, Sussi het hun, av hennes første kull beholdt vi èn, Sofia. Så de to hadde jeg jo i mange år. Mormor hadde hund, Zerka, som jeg var oppvokst med når jeg var hos henne, og med henne på turer. Og tante hadde en shæfer, blanding, Shira – hu forguda meg, og vi hadde så mye gøy sammen.
  9. Hvor er du i søsken flokken?      -Jeg er altså eldst.
  10. Hva var din drømmejobb som barn?         -Jeg drømte om å jobbe innen interiør, evnt. designe hus, allerede i barneskole åra.
  11. Hvem var viktigst for deg i oppveksten?      -Mora mi (på godt og vondt), “K”, Mormor(bestefar da han levde) og Tante.
  12. En bok som ga inntrykk på deg i barne/ungdomsåra?     -Sang til en sommerfugl av Maria Kûchen
  13. Hvor kom navnet Talla fra?   -Det har jeg skrivd allerede, men ville bare slenge inn at alle alltid kalte meg det, og jeg slutta å reagere på annet. Så dette la jeg altså på senere i livet. Talla Katharina, er mitt navn. Men jeg bruker bare Talla, på år nr 31 🙂
  14. Aldri hørt snakk om faren din, hvor er han?       -Han flyttet faktisk til Larvik for noen år siden, vi har ikke kontakt.

 

 

-Selvom jeg opplevde mye vonde ting i barndommen, var det mere fint enn dritt. Og når jeg tenker tilbake idag, ser jeg kun det fine. Det som var dritt som  satt, har jeg jobbet ut både med en psykolog og med en healer i senere anledning(som ung voksen).

 

Takk for at DU leste med, er du spent på neste avsnitt/innlegg?

 

-Talla