Tilhørighet

Opplevelsen av å ha et visst antall vedvarende, positive og betydningsfulle relasjoner til andre mennesker, er viktig for oss alle sammen.

Følelsen av å vite at noen alltid er der fysisk eller psykisk, til stede eller en telefon samtale unna, noen å støtte seg til eller lene seg på -både i gleder …og i vanskelige tider!

Og minst like viktig, være DET mennesket for noen andre også.
Gjennsidig kjærlighet og omsorg for hverandre.

Være seg barna dine, vennene dine, søsken, besteforeldre, foreldre, en tante/onkel, kusine/fetter, arbeidskollega… you name it! Vi trenger alle MINST én, men helst fler.

Jeg snakket om det å føle seg ensom i voksen alder på snap tidligere i år, jeg ønsker å bruke stemmen min til viktige temaer også, og desverre vet jeg alt for godt åssen det er å føle seg alene/ensom.

-Tilbakemeldingene var enorme, det var sårende mange der ute som desverre følte seg like ensomme og alene, selvom de kanskje hadde mann/kone, barn, eller kanskje hadde mange venner men ingen familie selv, …og noen, hadde absolutt ingen.

Hvor mange ganger tåler man å bli slått hånden av, når man strekker den ut?
Hvor lenge tåler et menneske å være alene/ føle seg ensom?

Å være ensom setter igang en tankeprosess,
man føler seg kanskje ikke likt, kanskje er man utestengt, uelsket, ikke bra nok, ikke verdt noe, etc..
-Ikke alle er sterke nok til å håndtere disse tankene og kjenne på dem.

Vi mennesker er flokkdyr, men når skal vil slutte å skyve hverandre vekk?
La vær å stille opp fysisk for andre?
Være for stolte til å strekke ut en hånd?
Overbevise oss selv om at vi «vil» være alene, fordi man enkli ikke har noen til å være der…

I dag (la ut dette på insta igår) er det verdensdagen for psykisk helse, og det finnes mange hoder, mange tanker, mange sjebner, opplevelser, traumer, osv… mangt!

Vær der alltid for DINE, selvom de kankje ikke strekker ut en hånd, -så stekk ut din LIKEVEL!

🤎

1 kommentar

Siste innlegg