Kjære mor, kjære far, kjære verden.

Vår lille Aria, bare noen minutter færsk. 

 

Kjære mamma og pappa.

Jeg er her, i min trygge hule, vi har enda ikke sett hverandre. Her inne kjenner jeg ikke til kulde eller sult, og slettes ikke ensomhet. Mamma, du er alltid hos meg og rundt meg, mitt livs første musikk er dine hjerteslag og din nydelige, kjærlige stemme, dempet av fostervannet. Jeg føler alt hva du føler, både glede og sorg, begeistring og vrede, stille fryd og frustrasjon. Jeg forstår ikke alle de følelsene, men jeg føler dem. Så pass godt på mammaen min, så hun ikke er stresset og trist, min hjerne er enda ikke ferdig, og alle de følelsene vil følge meg i livet utenfor magen. Pappa, jeg kjenner deg ikke så godt enda. Din stemme er mere fjern, jeg kjenner ikke dine hjerteslag eller lukten din. Du er ikke helt fremmed, men ikke like tett på meg som mamma. Men det skal vi bli, vi har en jobb foran oss når jeg kommer ut. Å bli venner, og nære. Men for nå, pass på mamma, snakk til meg i magen, jeg lytter. Jeg vet enda ikke noe om verden utenfor magen, annet enn at jeg skal ut dit til slutt. Men akkurat nå, er alt hva jeg trenger her, under mammas hjerte. 

 

Kjære mamma og pappa. 

Jeg har akkurat kommet ut, og her er det litt merkelig. Her er det kaldt, tørt og det rumler i magen min? Lyset skjærer i øynene mine, og stemmene deres er høye. Mamma, hvor er du? la meg høre ditt hjerteslag, som jeg kjenner så godt! La meg lukte på deg, så føler jeg meg hjemme igjen. Gi meg ditt deilige bryst, så jeg kan kjenne på den bløte huden din og den tomme magen min kan fylles, mens jeg får den deilige følelsen av trygghet og lykke, som får meg til å sovne. Åh, mamma! -bare la meg ligge her, så lenge jeg trenger det. Jeg kjenner ikke til skjemaer, legg meg ikke vekk fordi du syns jeg skal være ferdig, eller fordi du syns huset flyter i rot, eller vil få vasket tøy. La meg ligge her hos deg, og lytte til ditt hjerte mens jeg i søvne fylles av din gode deilige melk, som er laget til meg. 

 

Kjære mamma og pappa.

Verden er stor og skremmende, full av lyder, lys og mennesker. Min hjerne har enda ikke lært å bearbeide alle de inntrykkene. La meg sitte hos en av dere og oppleve verden i små biter, så jeg kan speile meg i deres ansikter. Nærme nok til at dere kan kysse mitt lille hode og lukte på meg, det styrker de båndene vi allerede har.  Lytt til mitt spede forsøk på å kommunisere! jeg prøver på så mange måter, med små lyder, kroppsspråk, min siste utvei er gråt. Hvis dere ser meg og lytter til meg, og lar meg være hos dere -så behøver jeg ikke gråte for å bli hørt.  Da lærer jeg å lytte til hva min kropp forteller meg, og stole på at dere er der for meg og hjelper meg. Sett meg ikke hos fremmede, hvor jeg ikke kan se dere, for jeg vil stadig søke etter deres ansikt og stemmer for å føle meg trygg, og for at dere kan hjelpe meg med å si fra hvis det blir for mye. 

 

Kjære mamma og pappa. 

Dere er hele min verden. Jeg er lei meg for at jeg holder dere våkne om natten, men søvnmønsteret mitt er ikke som deres enda. Det er livsviktig for meg å våkne ofte. For å spise, få tørr bleie og rett å slett for å huske å puste. Jeg skal nok sove igjennom natten til slutt, men kanskje ikke før om lenge… Søvn er et behov for meg på lik linje som å spise, tisse, eller få fysisk kontakt. -Det behøver dere ikke lære meg, mitt søvnmønster er bare annerledes enn deres. Og sover jeg ikke, når dere ønsker det, så er det ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke klarer. Når jeg klarer å sove, så sover jeg. Jeg holder meg ikke våken for å være til sjenanse, for jeg elsker dere jo! Ha tålmodighet med meg, særlig om natten. Da er det mørkt, la meg kjenne dere i mørket. 

 

Kjære verden.

Jeg er så liten og ny, verden er så stor. Jeg vet at jeg er liten og søt, og roper på deres omsorg, og at dere lengter etter å holde meg. Men husk, at selvom jeg er liten, så er jeg et menneske, ikke en ting. Ta meg aldri bort fra mamma eller pappa, det er dem jeg trenger mest akkurat nå, jeg sender små signaler til mamma når jeg vil tilbake i hennes favn. Ha tålmodighet med meg hvis jeg ikke er klar for å sitte i dine armer. Hvis jeg sovner i fremmede armer, er ikke det alltid fordi jeg føler meg trygg, men fordi mine medfødte instinkter får meg til å sove når jeg er i “fare”. Ha tålmodighet med meg, og hils gjerne på meg glad mens jeg sitter hos mamma eller pappa. Bare helt stille og rolig. Jeg skal nok selv si fra når jeg er klar for å prøve din favn. Respekter at det er mamma og pappa som kjenner meg best, og vet når jeg er sulten, trøtt, overstimulert, eller redd. Ikke alle babyer er like og min mamma og pappa er enda mitt vindu til verden OG til dere. Mest av alt, bakk opp mammaen og pappaen min, de er også helt nyfødte foreldre. Vis dem at dere tror på at de kan. La dem føle demmes instinkter. Vis at dere respekterer at de, og kun de, er mine foreldre. Gi dem og meg tid til å lære hverandre og kjenne og knytte dype livsvarige bånd. Bakk dem opp på alle tenkelige måter, og spar alle de fantastiske rådene deres til dere blir spurt.   Stol på at jeg kommer til dere når jeg er klar.

 

Kjærlig hilsen baby.

 

 

 

 

*Denne fantastiske teksten har jeg funnet på en dansk nettside, og jeg MÅTTE rett å slett bare oversette den til Norsk. Jeg syns den var så rørende og flott, og ikke minst til ettertanke for oss rundt spedbarn, det å kunne prøve å sette oss litt inn i åssen de føler ting. All cred for original teksten går til http://www.hjertemodhjerte.dk/436840040/5219048/posting/?fbclid=IwAR23zdKC7kBXQPxGyviTBZUGZw2TYFIbYLwrjTx5siJYsr5hqCegOWlAl_E

 

 

Toppblogger på besøk hos Bohemen Tattoo

Om Mandagen hadde jeg besøk av Peter, også kjent som pappahjerte. For en lun og koselig type.

Han vant pris på Vixen om Fredagen og ville derfor har et foreviga minne fra akkurat denne epoken i livet sitt på armen. Helt rått, og hva er vel søtere enn denne baby dinosauren? 

 

Sjekk ut innlegget til pappahjerte om hans besøk på Bohemen Tattoo http://pappahjerte.blogg.no/1485206763_ny_tatovering.html

Kunstneren bak baby dinosauren er https://www.instagram.com/minaroda/ (Jeg har bare adda en liten smilevike på den)

 

Ønsker du deg ny tattoo? Ta kontakt i innboksen på http://www.facebook.com/bohementattoo

 

Ha en fin kveld alle sammen 🙂 

Hvem bestemte at barn skulle slutte å snakke sammen?

Jeg kjenner at dette har irritert meg en stund nå. Faktisk i ca 2,5 år. Lettere sakt siden min datter begynte på skolen i første klasse (hun går nå i 3 klasse). Er det ikke en kjent sak at hvis man setter et barn foran tv eller ipad mens det skal spise, så blir det ikke spist? Da faller konsentrasjonen inn i film eller spill. Er det ikke sånn at når man skal spise et måltid sammen, så gjør man det sammen? Man sitter ikke med telefoner/ipad/tv eller mac ved middagsbordet? Man sitter vel å snakker sammen?
Det hender selvfølgelig i løpet av helgen at man feks spiser en pizza å ser en film sammen hele familien foran tv, men da går det ikke akkurat radig med spisinga på unga, de ser jo trossalt på film og koser seg, spisinga faller litt bort. 

Jeg tenker at i det daglige burde det være fokus på at under måltider så sitter man pent, og sammen. Det er familie kvalitetstid hvor man snakker sammen og hører hva hverandre har gjort eller om de andre har hatt en fin dag. Kanskje man planlegger og ser fram til noe man snart skal. Kanskje man lurer på meninger fra de andre i familien rundt en tanke man har selv? Uansett, det jeg mener er at fokus står på å spise og snakke sammen -JA! Det går an å snakke sammen MED mat i munnen på en nogenlunde fin måte. Hvert fall en måte din egen familie, eventuelt venner burde tåle. 

Det som irriterer meg er at min datter ofte kommer hjem uten å ha rørt matpakka, hun kommer ofte hjem og kun har spist deler av den. HVORFOR? -Jo, fordi lærerne setter på film/ en episode av noe barne greier, og sier:”værsågod -spis” HVER ENESTE DAG?!?!? Det resulterer jo da i at barna sitter i spisefri-minuttet og ser på typ barnetv istedet for å spise. Barne tv er noe de kan se på hjemme mellom 17.30 og 18.30. Hun kommer hjem og sier: “Jeg rakk ikke å spise, vi så på blablabla også skulle vi ut å leke litt”. Hva gir du meg*?
Jeg synes rett å slett at det er LATSKAP av lærerne, javel så er det kanskje noen barn i klassen som ikke sitter stille, er stille eller sitter pent å spiser. Men å som lærer kjøpe seg en barnevakt i spisefri-minuttet i form av en stor skjerm for å ikke GIDDE å passe på unga selv… Det er rett å slett skikkelig provoserende. Hva er det for noen verdier å lære barn? “Sitt stille, hold kjeft og ét – se på denne skjermen!” 
Det er ikke okay, jeg mener at lærere skal inspirere barna til å ha gode samtaler under mat pausa, at de skal lære at det å spise lunsj faktisk er viktig for åssen kroppen fungerer resten av skole dagen. At de rett å slett skal kose seg i hverandres selskap med nista si, det og kun det. Så kan de gå ut å leke litt etterpå. 

Tv titting får de nok av som det er, ipaden sitter de med nesa i stort sett hele skoledagen. DET HOLDER! De er barn, ikke roboter. De trenger å tenke selv og snakke med hverandre. Og ikke minst -Spise nista si! 

UT med den forbanna skjermen fra klasseromma!

 

Prompa jeg vekk potensiell voldtektsmann?

Her om dagen kom jeg til å tenke på en episode tilbake i 2011, da jeg bodde i Oslo. Det var Lørdag, det var sommer, og jeg var en smule full. Vi var vel egentlig 3-4 stykker som tusla sammen hjemover, men jeg tror jeg gikk litt fortere enn de andre og endte derfor opp med å gå alene. Jeg hadde så sinnsykt tisse-krampe, du veit sånn at du nesten ikke klarer å holde igjen. Sånn at du tenker et skritt til nå, så renner det av seg selv… Mens jeg tusla bortover gata fra Gunerius og mot Grønland var det en mann i hæla på meg, ikke av Norsk opphav, men likevel en velstelt mann. Tipper kanskje 20 år eldre enn meg selv.

“Bli med meg på Plaza da”      -Nei takk du.
“Jo kom igjen da, bli med”       Jeg prøver å ignorere mannen…

Jeg kjenner at tisse-krampa mi begynner å ta overhånd og jeg kjenner at jeg MÅ sette meg på huk i et par minutter for å kunne klare å holde urinen inne til jeg har kommet meg hjem. Men hvordan skal jeg da bli kvitt innpåsliten eldre kar som vil ha meg med på plaza? 

“Det blir koselig, bli med”

Jeg klarer ikke lenger, jeg MÅ bare sette meg på huk. Og det må jo være det lureste jeg har gjort for idet jeg setter meg slipper jeg den høyeste, lengste, mest illeluktende, maskinpistol fisen på lenge. Mannen kikker utrolig rart på meg… Og går. Jeg blir sittende og flire for meg selv! 

Så jenter, gjør dere selv usexy hvis dere skulle være så uheldig å havne i en litt ekkel situasjon. 

Dette er egentlig en rimelig ekkel episode, man skal da vel absolutt ikke spørre fremmede yngre jenter på gata om de vil bli med deg på plaza. Men nå, så mange år etter kan jeg sette meg ned å le av hele episoden, og det kun fordi jeg feis han vekk. Haha! 

Åtte måneder!

Jeg er så heldig, jeg har faktisk ikke eksisterende ord i mitt vokabular til å kunne fortelle hvor heldig jeg er, eller til å kunne sette ord på min kjærlighet i det hele tatt. Men jeg prøver likevel! Tenkt at det allerede har gått 8 måneder? Hvor blei av den tia? På samme tid tenker jeg, har det ikke gått lenger? Det føles ut som vi har vært sammen i alle år. Jeg er så sinnsykt stolt av å kunne være akkurat kjæresten din, Frederik! Vi deler så utrolig mye sammen, og vi har veldig mange like interesser, tenk på alt vi skal ut i verden og oppleve sammen. Tenk på all den musikken vi skal høre sammen, og oppdage sammen, og tenk på all den musikken vi allerede har hørt sammen.

Jeg er sikker på at det finnes ikke noe sterkere her i verden, enn akkurat vår kjærlighet til hverandre, sammen er vi sterke, og sammen kan vi gjøre alt vi vil. Jeg gleder meg så ufattelig mye til alle år fremover med deg, til å bli gammel med deg, til å se barna vokse, kanskje blir vi besteforeldre? Fremtiden har så ufattelig mye fint å tilby oss, og jeg gleder meg til alt vi måtte møte, mere kjærlighet, kanskje noen motbakker, latter, smil, herjing, gode samtaler, musikken som jeg nevnte ista, alle turer både store og små, barna, livet generelt. Det er veldig mye vi har i vente, mange fine år!

Jeg kommer aldri til å slutte å føle meg heldig for at jeg får oppleve denne ekte evigvarende bunnløse kjærligheten, og at jeg i tillegg får dele den med den jeg elsker, som også elsker meg i retur. Hvor flaks? Tenk om jeg ikke hadde gått ut den dagen vi møttes, hvor hadde jeg vært i livet nå da? Uff, tenk på alt jeg hadde gått glipp av meg deg. Jeg er så glad for å sjebnen førte oss sammen den 29 August 2015, og at vi klarte å se kjærligheten med det samme, og at det ble oss. Uten deg, hadde livet vært fryktelig trist. Uten deg, hadde jeg ikke visst hvordan det var å elske et annet menneske på denne måten, og uten deg -visste jeg ikke hva kjærlighet var. Takk for at du kom inn i livet mitt, og ga ordet kjærlighet en mening. Jeg kommer aldri til å slutte å bli forelska i deg, på nytt og på nytt og på nytt.

Husker dere innlegget hvor Frederik svarte på spørsmål for litt siden?(http://tallatroll.blogg.no/1461867190_frederik_svarer_p_spr.html)  -Nå er det min tur til å svare på noen av de samme.

♥Hvorfor falt du for Frederik? Når jeg så han, og da mener jeg virkelig så han, sånn inn i øynene, så kjente jeg han igjen. Det oppstod en trygghet og en følelse av kjærlighet i meg med en gang han satt seg ved siden av meg, og begynte å snakke til meg. I hans øyne så jeg alt jeg trengte å se, selvom vi ikke visste det selv med en gang, så visste vi det i underbevisstheten, to sjelevenner vet det når de møtes. Energien han puttet i samtalen vår, innlevelse, følelsen i kroppen når han la handa si på låret mitt, måten det kribla i hele kroppen når han kysset meg på halsen, og selvfølgelig det første kysset, alt dette sammen er grunnen til at jeg falt for Frederik. Utover hans fysiske utstråling da selvfølgelig, han er jo grusomt kjekk!

♥Tre ting du liker best ved Frederik? Lekenheten, øynene hans (inngangen til sjela) og hans måte og vise sin kjærlighet til meg på. Nå måtte jeg bare velge 3, jeg kunne jo skrevet en hel roman om ting jeg liker best ved Frederik.

♥Tre ting du liker minst ved Frederik? Lekenheten, haha! Fordi at noen ganger, hvis jeg er ekstra sliten, så orker jeg ikke så mye styr, herjing og lek. At han kan være brå og brutal. At han kan uttale seg veldig negativt og ting han ikke har peiling på.

♥Hvordan er Frederik som person? Det finnes ikke noe vakrere enn vesenet Frederik. Han er snill, hjelpsom, han tar lett i et tak hjemme og er ikke redd for hverken oppvask eller støvsugeren. Han er skravlete og noen ganger stille og trøtt. Han har et energifelt uten like, og elsker og leke og herje helt oppe i taklista. Han er kreativ og han har en stor kjærlighet til musikk. Han er empatisk på samme tid som han kan være veldig kynisk -sistnevnte ikke ovenfor meg. Han er smilende, energisk og morsom. Han kler ikke på seg av tilfeldigheter, og er en veldig forfengelig type. Og ikke minst følsom.

♥Hva tenkte du første gang du så Frederik? Hehe… For en grusom hårsveis tenkte jeg, men så la jeg merke til vesenet bak fasaden når mine øyne møtte hans, så da var det lett å se forbi hårsveisen.

♥Hvordan er det å bo med Frederik? Det er veldig gøy, energi nivået er på topp for det meste, casa caos, sier jeg bare! Det er helt fantastisk å bo med Frederik, å få oppleve denne inderlige kjærligheten hver eneste dag.

♥Hvordan ser din perfekte dag med Frederik uten barna ut? Ahh, jeg har en visjon! Vi sover leeeenge, våkner. Setter på no vinyl på soverommet, sola skinner inn i rommet, vi koser, tar livet helt med ro, kan bli liggende hele dagen om vi vil, kanskje vi spiser litt, røyker e-sigarett(Har ikke gjort det på veldig lenge, men i denne visjonen gjør vi altså det.) -Tar hele livet og dagen som det faller seg.

♥Hvordan ser din perfekte dag med Frederik og barna ut? Opp og hopp, stor deilig frokost, og ut på eventyr, gå en tur, samle inn no materiale, gå hjem og lage og skape noe sammen av det vi fant. Pinnebrød, lek, glede, skrik og skrål, høyt energinivå, lykke, samhold -Familie!

♥Hva gleder du deg mest til i fremtiden? Jeg gleder meg til hver eneste dag. Jeg gleder meg til alle planer, og alle planer vi enda ikke har. Kjærligheten, som er sterkere enn noe annet. Se barna vokse. Masse deilig mat. Livet generelt, med Frederik og barna.

-Åtte måneder har gått, og enda flere skal det bli! 

 

Frederik svarer på spørsmål om oss.

 

1. Hvor lenge har dere vært sammen?  Åtte måneder fjerde mai, neste onsdag.

2. Hvordan møtte dere hverandre? Jeg ble tilfeldigvis med et par kompiser som skulle til ei venninne (Sofie) for et par øl. Der satt Talla med trynet godt plantet i telefonen sin. Hun håndhilste uten øyekontakt. Den desidert minst blide personen den første timen jeg var der. Hun hadde vært ute dagen før og var ikke i form vel og merke. Jeg visste hvem hun var fra før av og ble sittende å stirre på dette gråhåra vesenet som satt der og ikke ville se på noen. Siden jeg hadde noe å fortelle vesenet så satte jeg med ned ved siden av henne. Der fikk jeg kontakt og fortalte henne det jeg skulle. Etter det ble det mere prat, mye mere prat og jeg fikk sitte bakpå Ruvær´n (sykkelen hennes) ned til Pica Pica. Talla dro med meg hjem for mere øl da Pica Pica var i ferd med å stenge og der ble det mer prat mye mer prat og vi prater fortsatt.

3. Hvorfor falt du for Talla? Jeg falt for hele vesenet, energien hennes, tilstedeværelsen og ikke tilstedeværelsen hennes, samtalene jeg har med henne, maten hennes, musikk smaken og interessen hennes som er veldig like min egen på tross av at vi beveger oss i forskjellige musikalske landskap til tider. Og selvfølgelig falt jeg for det rent fysiske ytre. Ansiktet med disse vakre øynene der verdens vakreste sjel befinner seg, nesa hennes, munnen hennes, hendene, rompa, puppene, magen, bena, ryggen, og all hennes kroppslige dekor som er over alt.  Tattoovør, yrkesskade.

4. Hvordan ble dere sammen? Etter fem dager uten å forlate hverandre etter Pica Pica så måtte jeg spørre hva det var vi drev med, er vi kjærester nå eller? Svar: JA.


5. Tre ting du liker best ved Talla? Elsker hennes måte å inkudere meg i alt på. Elsker lekenheten som rett og slett er vital. Elsker måten hun ser på meg og er med meg på.

6. Tre ting du liker minst ved Talla? Overraskende prippen på noen områder. Staheten hennes. Noen av hennes krav, meget streng til tider.

7. Har du blitt avhengig av å tattovere deg etter du ble sammen med en tattovør? JA, lett og jeg elsker gro prosessen.

8. Hvordan er Talla som person? Snill, inkluderende, varm, empatisk, meget avslappet, morsom, tar gjerne en fight, hard, leken, hjemmekjær, kreativ og skapende.


9. Hva tenkte du første gang du så Talla? Det finnes ikke maken, ufattelig vakker og deilig. Alltid drømt om henne.

10. Hvordan er det å være kjæreste med en som deler så mye på bloggen? Jeg deler det samme blant folk som hun deler på bloggen så det er ikke så stor forskjell og heller ingen hemmelighet.

11. Hvordan er det å bo med Talla? Det er en nydelig leken tilværelse, alt kan skje.

12. Hva liker dere å gjøre sammen? Jeg liker å oppleve med Talla, konserter, reise (nært og fjernt), lage mat, henge med venner, leke med barna, tattovere, høre på musikk konstant, se på film/serier, ta bilder, spille, herje og leke m.m


13. Hvordan ser din perfekte dag med Talla uten barna ut? Sove til vi våkner, nydelig frokost, nydelig mat gjennom dagen (alle måltid), ta alt som det kommer, leke, herje, skape og bare være sammen bare oss eller med andre.

14. Hvordan ser din perfekte dag med Talla og barna ut? Felles måltider, oppleve sammen hjemme eller på stranda, fjellet eller hvor som helst bare vi er sammen, konsert, film, mat, musikk, turer, herje og leke.

15. Hva gleder du deg mest til i fremtiden? Gleder meg masse til alt vi skal oppleve, som konserter, reiser korte som lange, all maten og musikken. Og barna som vokser seg større og større for hver dag, vår egen tilværelse når barna flytter ut. Gleder meg generelt til alt som tiden måtte bringe.

 

 

Du vil alltid bli ekskludert!

Altså, sånn er livet, du vil ikke alltid bli invitert med på ting, og du vil ikke alltid føle deg som den kuleste personen. Betyr det at man er et mobbe offer for det om? isåfall sliter jeg, hehe.. Det er mange ganger mine venninner gjør ting uten at jeg blir invitert med, jeg er ikke noe mindre gla i dem av den grunn. På samme tid så er det mange ganger jeg arrangerer middager eller vorse hvor jeg ikke kan invitere ALLE, for det har jeg rett å slett ikke plass til, dessuten så blir jo alt alltid helt kaos om man er for mange folk. 

Det viktigste her i livet når det kommer til sånne ting som dette er at man snakker pent til hverandre, og er snille med hverandre. Men man kan ikke alltid invitere alle med på ting, det passer seg rett å slett ikke alltid. Man er ikke et mobbe offer for det om man blir ekskludert fra en fest, eller en bursdag, man blir ikke snakket dritt om selvom man ikke blir invitert med ut på kafé, alle voksne mennesker vet dette. Så hvorfor skal vi ikke lære barna våres det samme? Det er jo sånn livet er i realiteten, og det kommer aldri til å endre seg. Man kommer aldri til å bli invitert med på alt, man kommer aldri til å være like god venn med alle, sånn er det. Men på ett eller annet tidspunkt i livet så har man funnet sine aller nærmeste uansett, man vil aldri være helt alene, de aller fleste har én eller fler som er virkelig tett på. Man kan ikke fremprovosere vennskap, man kan ikke påtvinge at folk skal være gode venner, det er rett å slett ikke alle som passer sammen, sånn er det jo bare. 

Det merker jo jeg når jeg sitter på jobb også, det er ikke alle kundene mine jeg prater like godt med, men jeg snakker ikke dritt om dem fordet? Jeg misliker dem ikke av den grunn. Praten bare flyter ikke like lett, og sånn er det -ganske enkelt! 

Si at du til helgen skal ha 3 veninner på besøk, ei du har kjent siden første klasse, ei du har kjent siden ungdoms-skolen og ei du møtte på BI, dette forteller du til 2 av dem du jobber sammen med, og inviterer med dem også, altså de 2 du snakker aller mest med på arbeidsplassen. Skal da de 25 andre som jobber på samme sted føle seg eksludert? skal de i det hele tatt bry seg om at de ikke har blitt bedt på et glass vin og jordbær? Burde de føle seg mobbet da? NEI! 

Jeg mener at det er vår jobb som foreldre og gjøre våre barn sterke og klare for det voksne liv, for det er som det er, og det starter allerede i første klasse, man kan fortsatt ikke påtvinge vennskap. Om min datter ikke blir invitert i en bursdag, gråter ikke hun på nesen over det, hun vet at det er ingen ting å være sårbar over, det er rett å slett bare sånn livet er, man kan ikke alltid være med på alt. Og man vil aldri bli invitert med på alt, og man vil heller aldri ha tid til å bli med på alt, og heller aldri ha tid til å være venn med absolutt alle i samme by som en selv. Man velger tidlig ut sine nærmeste, hvorfor skal vi hindre barna i det? 

Denne uken fikk jeg en lapp fra skolen, hvor de ville at vi skulle invitere alle jentene i klassen i bursdag, siden noen følte seg ekskludert, da dette har skjedd noen ganger. HVORFOR LA BARNET DITT FØLE SEG EKSKLUDERT AV DEN GRUNN?  Ikke lær barnet ditt at man skal bli lei seg, være sårbar om man ikke blir bedt med på en ting. For sånn er livet, og dette vil du møte til den dag du skal i grava. Bygg opp barnet ditt til å være sterkt, og ikke bry seg om en j**** bursdag. 

I fjor, altså når min datter gikk i første klasse inviterte jeg alle jentene i klassen, skal jeg fortelle åssen det gikk? Min datter lekte med dem hun allerede da hadde begynt å komme tett (de samme hun er tett med idag), et par andre jenter som nok også er tette var på rommet til min datter og lekte, og de resterende 3-4 jentene? De satt og laget looms med meg i stua. Tror dere at disse jentene følte seg noe mindre ekskluderte av å faktisk være til stede i denne bursdagen enn de ville gjort om de ikke var invitert? Tror dere at jentene oppe på rommet til datteren min hadde brydd seg med om det var på nettop hennes rom de var, eller hjemme hos en av dem for å leke? Svaret er nei. Altså de 6 jentene min datter lekte med var i grunnen de som trengte å være der. 

Vi fikk i første klasse en beskjed fra skolen om at enten så inviterer man hele klassen(HVEM HAR PLASS TIL DET?) Ellers inviterer man alle jentene fra klassen, og det har jeg nå prøvd. Hvis man ønsker å kun be noen, er dette ok, så lenge man ikke inviterer til bursdag i skole tiden, altså levere ut lapper til kun noen. Så i år, sendte jeg en sms til mammaene til de Angelica leker mest med, altså 6 jenter(og den ene av dem er min lillesøster, som går i samme klasse, og de er som søsken) så da tenker jeg at egentlig er det kun 5 jenter fra klassen hun leker mest med, og det var de samme som det hadde vært året før. Det er de samme 5 jentene jeg har kjørt henne til å fra for å leke om ettermiddagene, og helgene, altså de 5 jentene hun har noe med å gjøre. Så selvfølgelig holder det i massevis å invitere kun dem i bursdag. De andre ville nok følt seg utenfor om de faktisk hadde blitt bedt, for da kunne de sikkert kjent på det å bli eksludert.

Hvis jeg som mamma skal ha grillfest feks, og invitere 3 av de andre mødrene fra klassen til min datter, dette er faktisk helt realistisk, det har skjedd, og det vil mest sannsynlig skje igjen, betyr det da at jeg må be mødrene til alle jentene i klassen? 

Og selvfølgelig skal vi la barna våre være tett med akkurat dem de selv vil, det har ikke vi som foreldre noe med, vi skal ikke påprakke dem vennskap, vi skal ikke bestemme hvem som skal leke med hvem. Men vi skal lære dem gode verdier, som at de ikke skal mobbe, ikke være stygge i munnen med hverandre og rett å slett det å være snille med hverandre. Men hvem de selv velger å ha som nærmeste venner, det bestemmer de selv. Utover det er det også våres ansvar og bygge dem opp såpass at de tåler å ikke bli invitert med på ting, for dette vil de møte på hele livet! 

Det med samhold blant barn i en klasse, det er skolens ansvar, at min datter oppfører seg pent på skolen og er snill med medelever er mitt ansvar. Skolen får stå for å prøve å nytteløst og bygge opp vennskap som aldri kommer til å fungere på tvers av “vennegjengene”. Jeg er selv jente, jeg har selv ikke blitt invitert i bursdager til alle, og jeg bærer ikke noe nag av den grunn. Det er mange bursdager jeg også har droppet å gå i fordi jeg har følt at her er jeg bare bedt fordi de føler at de må be meg, og da er det faktisk værre å bli bedt, enn å ikke bli bedt! 

Skolen får gjøre hva de vil i “dems tid” med barna, og jobbe med klassens samhold og alt annet fis de mener er viktig. Så gjør vi vokse, som vet hva livet innebærer gjøre det vi vil med våres barn de få timene som er igjen av en dag til oss. Og lære dem hvordan livet faktisk fungerer, og gi barna våres nok guts til å gå rakrygget igjennom all motgang. Ingen skal komme her å prøve å bestemme over hverken min eller min datters fritid. Det holder lenge med at de teite leksene (som de ikke burde hatt, da kunne de heller hatt en time lenger på skolen) tar så mye tid av min og min datters fritid. Om jeg vil delta på utflukter med barna utenom skoletid, og hvem hun skal be i sin bursdag, det bestemmer jeg og henne sammen, og kun oss. Det er rett å slett INGEN som har noe med hva vi bruker vår fritid på! Om hun heller vil leke med nabojenta enn å dra i bøkeskogen å leke med klassen på en Søndag, -så værsegod!

….og blir hun ikke bedt i en bursdag her eller der, så neivel, drit i de… Hvorfor bry seg å legge seg opp i alt? Jeg kommer heller ikke til å begynne å invitere alle jentene til min datters fremtidige bursdager, jeg ber heller ikke alle venninnene mine til mine egne bursdager. Mennesker er mennesker, og vårt liv, -ja, det er vårt liv, med våres valg! Ingen skal komme her å velge for oss. Samfunnet krever allerede for mye av våres barn, og vil at de skal være “voksne” til å lære og være borte fra foreldrene sine mange timer i løpet av en dag allerede fra barnehagetid, så da får jaggu samfunnet tåle tilbake at barna våre er voksne nok til å velge sine egne venner også! 

-Over og ut! 

 

På landsdekkende tv denne gangen..

God morgen! 

Idag har jeg fri, det er sinnsykt deilig i å med at jeg skal jobbe hele dagen imorgen, så da må jeg snike til meg en helge dag idag istedet, hehe! Blir jo ikke det samme når vekke klokka ringer 06.30 og man må få unger og mann avgårde på jobb og skole, men nå har jeg tatt litt helg. Kanskje jeg til å med skal snike til meg en power nap? Jeg har hvertfall lagt meg tilbake i senga, blogger og driver å rydder i spillelista til Angelica på spotify, som da ender i at jeg sitter å hører på hennes musikk, det gjør egentlig ingen ting siden hu stort sett liker det samme som jeg gjør. 

Husker dere at jeg i fjor høst plutselig hadde trynet på forsia av lokalavisa da jeg ble kontaktet av en journalist på grunn av bloggen? ( http://tallatroll.blogg.no/1447406264_med_ansiktet_p_forsid.html ) og at utifra det ble jeg kontaktet av tv vestfold for et intervju ( http://tallatroll.blogg.no/1447915523_p_tv_vestfold.html ) og nå har jeg jaggu klart å få trøkt trynet mitt ut i offentligheten igjen, denne gangen blir det mere landsdekkende, dette er da i sammenheng med jobb. Så da får jeg mine 10 sekunder med fame på tv til høsten. Jeg kan selvfølgelig ikke fortelle om noe som helst, men jeg kommer til å oppdatere dere når episoden skal bli sendt;) 

Om dagen er jeg så sinnsykt nyforelska, IGJEN! Jeg er det hele tia, hvor mange ganger kan man bli nyforelska? Og mer og mer forelska? Jeg er rørt hele tia, og det å kjenne på at man er SÅ gla i noen er til tider rett å slett slitsomt, men på samme tid super deilig når man vet at det er gjensidig. Jeg er så utrolig takknemlig og heldig som får lov til å oppleve kjærlighet på denne måten, evig ekte dyp kjærlighet. Jeg gleder meg til resten av mitt liv med deg, Frederik <3

 

Talla + Frederik = Sant!

Jeg leste no rykter på denna internetten igår om at våren skulle komme neste uke?! Det håper jeg så inderlig stemmer, herregud som jeg savner en sol som varmer, en bakke som er tørr, og muskler som ikke er vinterstive.

Livet er herlig dere, sånn virkelig. Det er så sjørt, lev i det mens du er i det, man aner aldri når det er over for denne gang. Sett pris på det du har, og skap din egen drøm til virkelighet. 

Ønsker dere alle en fantastisk helg 🙂 

 

Ja til at barn skal ha frihet til selv å velge!

Innlegg rettet mot denne saken http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/hyre-i-telemark-vil-vurdere-hijabforbud-i-barneskolen/3423195347.html At ikke dette har blitt gjort for lenge siden er jo helt utrolig spør du meg. Hijab er ikke påkrevd innen Islam, og er bare en måte og kontrolere mennesker på spør du meg, og at vi tillater dette i Norge er jo helt utrolig? Når ble hodet et sex symbol? De sier at det må gå med disse antrekkene, altså klærna(burkaen) og hijab for å dekke til kroppen og ikke fremtrede som sex symboler, men jeg etter min mening synes man kan gjøre det samme i en løs bukse og en hettegenser? Alle klær som ikke sitter stramt burde jo være akseptert? Og akkuratt når det kommer til hijaben så skjønner jeg ikke hva hodet har med og være et sex symbol og gjøre? Så gå med lue da eller dra på deg hetta? Om det er så viktig og dekke til håret? Sett det opp istedet for å gå med deg ned? Jeg mener nå at ansiktet skal være framme, så man kan se folk i øynene. Jeg vil også påpeke at mystikken kommer mere frem ved at de gjemmer håret, og at dermed hijaben får omvendt vikning? At nettop hijaben BLIR et sex symbol? Jeg mener nå at her i Norge skal vi få gå med det vi vil, ikke fordi vi MÅ men fordi vi vil. Det er hvertfall en vrangforestilling for muslimske barn at de tror de må gå med hijab, når det på ingen måte er påkrevd. 


Jeg mener at barn selv skal få velge, akkuratt som jeg heller ikke synes barn skal døpes med mindre de blir ORDENTLIG oppdratt i kristen tro. Eller at jeg heller ikke synes at små gutte babyer skal bli omskjært, det samme gjelder hijab bruken. Barn skal ha lov til selv og velge, NÅR de har blitt store nok til å ta egne valg.  

-Slipp håret fram og la ansiktet komme til syne. 
 

10 musikk video favoritter

God morgen! 🙂

Som dere vet er jeg over gjennomsnittet opptatt av musikk, og det er igrunn ikke et stille sekund rundt meg, det hører til sjeldenhetene. Men det er jo utrolig mye musikk som har sinnsykt fine tilhørende videoer, så nå tenkte jeg å dele et par av mine favoritt musikk videoer med dere. Slå dere ned å nyt denne Tirsdagsmorgen, her er det mye fint, rørende og gøy! 

 

UnQ-omV_Mx0

 

we9jeU76Y9E

 

TvCWWATPWbs

 

Bparw9Jo3dk

 

pArLmSakOYI

 

6bMmhKz6KXg

 

it_04dk_97E

 

0drhaypsHFo

 

wjjchdtdj1Y

 

 

Nå føler jeg at jeg kunne laga et evig langt innlegg her, men dere må jo også gidde å se alt og reflektere litt over det, og ikke minst hva som blir snakka om i tekstene. Det er derfor jeg er så gla i Hip-Hop fordi det er så sinnsykt mye budskap og gode poeng i tekstene. Så se, hør og nyt. 
Nå skal jeg snart dra meg ut av senga å komme meg i sving, jobben kaller 🙂