Hvem bestemte at barn skulle slutte å snakke sammen?

Jeg kjenner at dette har irritert meg en stund nå. Faktisk i ca 2,5 år. Lettere sakt siden min datter begynte på skolen i første klasse (hun går nå i 3 klasse). Er det ikke en kjent sak at hvis man setter et barn foran tv eller ipad mens det skal spise, så blir det ikke spist? Da faller konsentrasjonen inn i film eller spill. Er det ikke sånn at når man skal spise et måltid sammen, så gjør man det sammen? Man sitter ikke med telefoner/ipad/tv eller mac ved middagsbordet? Man sitter vel å snakker sammen?
Det hender selvfølgelig i løpet av helgen at man feks spiser en pizza å ser en film sammen hele familien foran tv, men da går det ikke akkurat radig med spisinga på unga, de ser jo trossalt på film og koser seg, spisinga faller litt bort. 

Jeg tenker at i det daglige burde det være fokus på at under måltider så sitter man pent, og sammen. Det er familie kvalitetstid hvor man snakker sammen og hører hva hverandre har gjort eller om de andre har hatt en fin dag. Kanskje man planlegger og ser fram til noe man snart skal. Kanskje man lurer på meninger fra de andre i familien rundt en tanke man har selv? Uansett, det jeg mener er at fokus står på å spise og snakke sammen -JA! Det går an å snakke sammen MED mat i munnen på en nogenlunde fin måte. Hvert fall en måte din egen familie, eventuelt venner burde tåle. 

Det som irriterer meg er at min datter ofte kommer hjem uten å ha rørt matpakka, hun kommer ofte hjem og kun har spist deler av den. HVORFOR? -Jo, fordi lærerne setter på film/ en episode av noe barne greier, og sier:”værsågod -spis” HVER ENESTE DAG?!?!? Det resulterer jo da i at barna sitter i spisefri-minuttet og ser på typ barnetv istedet for å spise. Barne tv er noe de kan se på hjemme mellom 17.30 og 18.30. Hun kommer hjem og sier: “Jeg rakk ikke å spise, vi så på blablabla også skulle vi ut å leke litt”. Hva gir du meg*?
Jeg synes rett å slett at det er LATSKAP av lærerne, javel så er det kanskje noen barn i klassen som ikke sitter stille, er stille eller sitter pent å spiser. Men å som lærer kjøpe seg en barnevakt i spisefri-minuttet i form av en stor skjerm for å ikke GIDDE å passe på unga selv… Det er rett å slett skikkelig provoserende. Hva er det for noen verdier å lære barn? “Sitt stille, hold kjeft og ét – se på denne skjermen!” 
Det er ikke okay, jeg mener at lærere skal inspirere barna til å ha gode samtaler under mat pausa, at de skal lære at det å spise lunsj faktisk er viktig for åssen kroppen fungerer resten av skole dagen. At de rett å slett skal kose seg i hverandres selskap med nista si, det og kun det. Så kan de gå ut å leke litt etterpå. 

Tv titting får de nok av som det er, ipaden sitter de med nesa i stort sett hele skoledagen. DET HOLDER! De er barn, ikke roboter. De trenger å tenke selv og snakke med hverandre. Og ikke minst -Spise nista si! 

UT med den forbanna skjermen fra klasseromma!

 

Du vil alltid bli ekskludert!

Altså, sånn er livet, du vil ikke alltid bli invitert med på ting, og du vil ikke alltid føle deg som den kuleste personen. Betyr det at man er et mobbe offer for det om? isåfall sliter jeg, hehe.. Det er mange ganger mine venninner gjør ting uten at jeg blir invitert med, jeg er ikke noe mindre gla i dem av den grunn. På samme tid så er det mange ganger jeg arrangerer middager eller vorse hvor jeg ikke kan invitere ALLE, for det har jeg rett å slett ikke plass til, dessuten så blir jo alt alltid helt kaos om man er for mange folk. 

Det viktigste her i livet når det kommer til sånne ting som dette er at man snakker pent til hverandre, og er snille med hverandre. Men man kan ikke alltid invitere alle med på ting, det passer seg rett å slett ikke alltid. Man er ikke et mobbe offer for det om man blir ekskludert fra en fest, eller en bursdag, man blir ikke snakket dritt om selvom man ikke blir invitert med ut på kafé, alle voksne mennesker vet dette. Så hvorfor skal vi ikke lære barna våres det samme? Det er jo sånn livet er i realiteten, og det kommer aldri til å endre seg. Man kommer aldri til å bli invitert med på alt, man kommer aldri til å være like god venn med alle, sånn er det. Men på ett eller annet tidspunkt i livet så har man funnet sine aller nærmeste uansett, man vil aldri være helt alene, de aller fleste har én eller fler som er virkelig tett på. Man kan ikke fremprovosere vennskap, man kan ikke påtvinge at folk skal være gode venner, det er rett å slett ikke alle som passer sammen, sånn er det jo bare. 

Det merker jo jeg når jeg sitter på jobb også, det er ikke alle kundene mine jeg prater like godt med, men jeg snakker ikke dritt om dem fordet? Jeg misliker dem ikke av den grunn. Praten bare flyter ikke like lett, og sånn er det -ganske enkelt! 

Si at du til helgen skal ha 3 veninner på besøk, ei du har kjent siden første klasse, ei du har kjent siden ungdoms-skolen og ei du møtte på BI, dette forteller du til 2 av dem du jobber sammen med, og inviterer med dem også, altså de 2 du snakker aller mest med på arbeidsplassen. Skal da de 25 andre som jobber på samme sted føle seg eksludert? skal de i det hele tatt bry seg om at de ikke har blitt bedt på et glass vin og jordbær? Burde de føle seg mobbet da? NEI! 

Jeg mener at det er vår jobb som foreldre og gjøre våre barn sterke og klare for det voksne liv, for det er som det er, og det starter allerede i første klasse, man kan fortsatt ikke påtvinge vennskap. Om min datter ikke blir invitert i en bursdag, gråter ikke hun på nesen over det, hun vet at det er ingen ting å være sårbar over, det er rett å slett bare sånn livet er, man kan ikke alltid være med på alt. Og man vil aldri bli invitert med på alt, og man vil heller aldri ha tid til å bli med på alt, og heller aldri ha tid til å være venn med absolutt alle i samme by som en selv. Man velger tidlig ut sine nærmeste, hvorfor skal vi hindre barna i det? 

Denne uken fikk jeg en lapp fra skolen, hvor de ville at vi skulle invitere alle jentene i klassen i bursdag, siden noen følte seg ekskludert, da dette har skjedd noen ganger. HVORFOR LA BARNET DITT FØLE SEG EKSKLUDERT AV DEN GRUNN?  Ikke lær barnet ditt at man skal bli lei seg, være sårbar om man ikke blir bedt med på en ting. For sånn er livet, og dette vil du møte til den dag du skal i grava. Bygg opp barnet ditt til å være sterkt, og ikke bry seg om en j**** bursdag. 

I fjor, altså når min datter gikk i første klasse inviterte jeg alle jentene i klassen, skal jeg fortelle åssen det gikk? Min datter lekte med dem hun allerede da hadde begynt å komme tett (de samme hun er tett med idag), et par andre jenter som nok også er tette var på rommet til min datter og lekte, og de resterende 3-4 jentene? De satt og laget looms med meg i stua. Tror dere at disse jentene følte seg noe mindre ekskluderte av å faktisk være til stede i denne bursdagen enn de ville gjort om de ikke var invitert? Tror dere at jentene oppe på rommet til datteren min hadde brydd seg med om det var på nettop hennes rom de var, eller hjemme hos en av dem for å leke? Svaret er nei. Altså de 6 jentene min datter lekte med var i grunnen de som trengte å være der. 

Vi fikk i første klasse en beskjed fra skolen om at enten så inviterer man hele klassen(HVEM HAR PLASS TIL DET?) Ellers inviterer man alle jentene fra klassen, og det har jeg nå prøvd. Hvis man ønsker å kun be noen, er dette ok, så lenge man ikke inviterer til bursdag i skole tiden, altså levere ut lapper til kun noen. Så i år, sendte jeg en sms til mammaene til de Angelica leker mest med, altså 6 jenter(og den ene av dem er min lillesøster, som går i samme klasse, og de er som søsken) så da tenker jeg at egentlig er det kun 5 jenter fra klassen hun leker mest med, og det var de samme som det hadde vært året før. Det er de samme 5 jentene jeg har kjørt henne til å fra for å leke om ettermiddagene, og helgene, altså de 5 jentene hun har noe med å gjøre. Så selvfølgelig holder det i massevis å invitere kun dem i bursdag. De andre ville nok følt seg utenfor om de faktisk hadde blitt bedt, for da kunne de sikkert kjent på det å bli eksludert.

Hvis jeg som mamma skal ha grillfest feks, og invitere 3 av de andre mødrene fra klassen til min datter, dette er faktisk helt realistisk, det har skjedd, og det vil mest sannsynlig skje igjen, betyr det da at jeg må be mødrene til alle jentene i klassen? 

Og selvfølgelig skal vi la barna våre være tett med akkurat dem de selv vil, det har ikke vi som foreldre noe med, vi skal ikke påprakke dem vennskap, vi skal ikke bestemme hvem som skal leke med hvem. Men vi skal lære dem gode verdier, som at de ikke skal mobbe, ikke være stygge i munnen med hverandre og rett å slett det å være snille med hverandre. Men hvem de selv velger å ha som nærmeste venner, det bestemmer de selv. Utover det er det også våres ansvar og bygge dem opp såpass at de tåler å ikke bli invitert med på ting, for dette vil de møte på hele livet! 

Det med samhold blant barn i en klasse, det er skolens ansvar, at min datter oppfører seg pent på skolen og er snill med medelever er mitt ansvar. Skolen får stå for å prøve å nytteløst og bygge opp vennskap som aldri kommer til å fungere på tvers av “vennegjengene”. Jeg er selv jente, jeg har selv ikke blitt invitert i bursdager til alle, og jeg bærer ikke noe nag av den grunn. Det er mange bursdager jeg også har droppet å gå i fordi jeg har følt at her er jeg bare bedt fordi de føler at de må be meg, og da er det faktisk værre å bli bedt, enn å ikke bli bedt! 

Skolen får gjøre hva de vil i “dems tid” med barna, og jobbe med klassens samhold og alt annet fis de mener er viktig. Så gjør vi vokse, som vet hva livet innebærer gjøre det vi vil med våres barn de få timene som er igjen av en dag til oss. Og lære dem hvordan livet faktisk fungerer, og gi barna våres nok guts til å gå rakrygget igjennom all motgang. Ingen skal komme her å prøve å bestemme over hverken min eller min datters fritid. Det holder lenge med at de teite leksene (som de ikke burde hatt, da kunne de heller hatt en time lenger på skolen) tar så mye tid av min og min datters fritid. Om jeg vil delta på utflukter med barna utenom skoletid, og hvem hun skal be i sin bursdag, det bestemmer jeg og henne sammen, og kun oss. Det er rett å slett INGEN som har noe med hva vi bruker vår fritid på! Om hun heller vil leke med nabojenta enn å dra i bøkeskogen å leke med klassen på en Søndag, -så værsegod!

….og blir hun ikke bedt i en bursdag her eller der, så neivel, drit i de… Hvorfor bry seg å legge seg opp i alt? Jeg kommer heller ikke til å begynne å invitere alle jentene til min datters fremtidige bursdager, jeg ber heller ikke alle venninnene mine til mine egne bursdager. Mennesker er mennesker, og vårt liv, -ja, det er vårt liv, med våres valg! Ingen skal komme her å velge for oss. Samfunnet krever allerede for mye av våres barn, og vil at de skal være “voksne” til å lære og være borte fra foreldrene sine mange timer i løpet av en dag allerede fra barnehagetid, så da får jaggu samfunnet tåle tilbake at barna våre er voksne nok til å velge sine egne venner også! 

-Over og ut! 

 

Ja til at barn skal ha frihet til selv å velge!

Innlegg rettet mot denne saken http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/hyre-i-telemark-vil-vurdere-hijabforbud-i-barneskolen/3423195347.html At ikke dette har blitt gjort for lenge siden er jo helt utrolig spør du meg. Hijab er ikke påkrevd innen Islam, og er bare en måte og kontrolere mennesker på spør du meg, og at vi tillater dette i Norge er jo helt utrolig? Når ble hodet et sex symbol? De sier at det må gå med disse antrekkene, altså klærna(burkaen) og hijab for å dekke til kroppen og ikke fremtrede som sex symboler, men jeg etter min mening synes man kan gjøre det samme i en løs bukse og en hettegenser? Alle klær som ikke sitter stramt burde jo være akseptert? Og akkuratt når det kommer til hijaben så skjønner jeg ikke hva hodet har med og være et sex symbol og gjøre? Så gå med lue da eller dra på deg hetta? Om det er så viktig og dekke til håret? Sett det opp istedet for å gå med deg ned? Jeg mener nå at ansiktet skal være framme, så man kan se folk i øynene. Jeg vil også påpeke at mystikken kommer mere frem ved at de gjemmer håret, og at dermed hijaben får omvendt vikning? At nettop hijaben BLIR et sex symbol? Jeg mener nå at her i Norge skal vi få gå med det vi vil, ikke fordi vi MÅ men fordi vi vil. Det er hvertfall en vrangforestilling for muslimske barn at de tror de må gå med hijab, når det på ingen måte er påkrevd. 


Jeg mener at barn selv skal få velge, akkuratt som jeg heller ikke synes barn skal døpes med mindre de blir ORDENTLIG oppdratt i kristen tro. Eller at jeg heller ikke synes at små gutte babyer skal bli omskjært, det samme gjelder hijab bruken. Barn skal ha lov til selv og velge, NÅR de har blitt store nok til å ta egne valg.  

-Slipp håret fram og la ansiktet komme til syne. 
 

Promp er tabu?

Jeg kan ikke fatte å begripe altså, hva som er så galt med en promp? Det virker som at det er utrolig mange som synes det er utrolig flaut, og veldig ekkelt. Why? Når vi får babyer og de er spedbarn, så roser vi dem når de får ut luft om det så er fra munnen eller anus, fordi det er viktig å ikke holde lufta inni magen da det kan føre til knip, og det unner vi jo ikke våre barn? Riktignok kun til de når en viss alder, for da må de plutselig holde seg? Det er ikke pent at de prupper lenger? Da er det ikke så viktig med deres velvære mer, så de kan bare gå rundt med luftsmerter? Jeg er selvfølgelig helt enig i at akkuratt rundt matbordet, på besøk hos andre(hvis man veit de er fisekjipe), på skolen  eller på jobb så kan man holde lufta for seg selv eller smyge den ut uten lyd et sted den ikke er til plage for noen andre. Men når man er hjemme? Da skal fisen bli slept fri altså, uansett om det er fra barn eller voksen! Hvis man ikke kan fise i sitt eget hjem rundt sin egen kjæreste/ektefelle og barn, da har man rett å slett feil familie tenker jeg, lufta MÅ ut! Det er en grunn til at man må fise, og som vi pleier å si i min familie  “man kanke holde på noe man ikke har i henda”. Man kan ikke ha et anstrengt forhold til fis? Man kan ikke være annspent i sitt eget hjem eller rundt sine kjæreste? Hvor i allverden fiser de som ikke tør å gjøre det hverken hjemme eller ute? På do? I bilen? For der lukter det jo ikke ekstra intenst? hehe.. 

Den lyden fisen får når man slepper den i do er jo den absolutte flaueste, synes jeg. Det blir sånn porselens ekko fis. Så jeg krysser alltid fingra for at det ikke kommer en fis hvis noen er på do med meg. Er det helt uhørt? At noen muligens er der mens jeg tisser? Jeg blir ikke flau over kroppens helt naturlige måte å være på gjør at jeg må tisse, og bryr meg lite om at kjæresten min er på badet mens jeg tisser, jeg bæsjer dog ikke forran han (enda!). Men om jeg må bæsje mens en av barna er på badet eller i dusjen, så gjør jeg det, glatt! Jeg har jo tatt bæsjen dems både som bleieskiftarbeider og rævtørker. Så hvorfor skal ikke jeg kunne bæsje forran dem? Bæsj er jo helt naturlig. Og lukta den eventuelt kan føre med seg unner jeg dem nesten, haha! Missforstå meg rett! Kommer fortsatt aldri til å klare å lage en dobæsj like intens som en bleiebæsj! 

Men tilbake til fis, jeg blir helt matt jeg når venninene mine sier at de ikke promper forran kjærestene sine, da tenker jeg med en gang: for et overfladisk uekte forhold de har!? Hvis man ikke kan være 100% seg selv i et forhold, eller må legge lokk på seg selv på noen som helst måte, hva er det forholdet værdt da? Hvertfall når det kommer til kroppens helt naturlige måte å være på, må man fise – så må man det! Må man bæsje -så må man det! Må man pelle ut en irriterende buse -Ja! så må man det! Mensa man litt i trusa siste dagen – så skjedde vel det da! Man skal vel ikke skjule de helt naturlige behovene kroppen har for kjæresten sin? Disse tingene er jo trossalt like naturlig som det å spise, eller ha sex, spør du meg. 

Min kropp tåler feks, gluten produkter og laktose veldig dårlig, nå holder jeg meg stort sett unna laktose, men gluten driter jeg litt mere i, og det gjør jo da så jeg stort sett alltid må fise, masse! Og får en del magekramper og til tider spyr med ræva. Og for meg er det ikke noe problem å snakke om det I DETALJER! Til hvem som helst egentlig, bæsj og promp er jo GØY, hehe! Her om dagen hadde jeg en fis i sofaen, når Frederik og Angelica var der, som særiøst lukta septikk tank, og ikke hvilken som helst septikk tank heller, som en hotell septik tank, jo lenger tid som gikk, jo værre ble lukta. Den var skikkelig ille! Godt det bare var èn sånn! 

Jeg har sakt til min datter at “ikke promp i klasserommet” det kan bli flaut fordi alle nok vil le av det. Samt når hun spiser hos andre, osv. Ikke fis der man viser høfflighet, skjønner? Men utover det! Slipp fisen fri, det gjør jeg også selv! Mange ganger på dårlige tidspunkter, har du fisi i solarium før? Da blir fisen vifta rett opp i ditt eget tryne, i varmen.. Ikke så koselig, hehe! Uansett, hvor mye latter og glede bringer ikke en god prompehistorie? Greit, lukta er som regel kjipt, men lyden? Utrolig morsomt! Jeg har faktisk fisi så Frederik nesten har brekt seg, ganske morsomt? Haha! Noen ganger så fiser jeg inni min egen hånd og putter hånda i trynet til Frederik, han gjør det samme på meg, kanskje å dra den litt langt, men det er utrolig morsomt! 

Prupp der du må, både store å små! Jeg er imot unødvendig vonde mager, dårlige forhold og uekte mennekser. Kan du ikke fise rundt dine nærmeste er du rett å slett på feil sted, da er nok ikke det den eneste tingen du ikke kan gjøre rundt dem heller?! Vær deg selv, på godt og “vondt” eventuelt vondlukt.. 

Ønsker alle en fin dag! (med masse fis)

På TV Vestfold!

Tv er ikke heeelt min greie tror jeg, man blir faktisk lettere stressa av den derre store kolossen av et kamera og føler liksom man må prestere så mye at man blir heller nærvøs, men jeg humra vel vekk det meste av nærvøsiteten, latter er den beste forsvarsteknikken som finnes, heehe! Neida, er nok mange flere ting jeg ville sakt i dette klippet. Syns uansett at dette er et tema som må opp og fram i lyset så man kan få en slutt på dissa fordommene en gang for alle, det gjelder jo ikke bare meg som har overstadig mye tattiser, det gjelder overvektige, “satanister” eller såkalte emoer, kles stiler, tynne folk, ETC. dere skjønner hva jeg mener, altså folk klarer alltid å bås sette og peke ut dem som skiller seg litt mere ut og det syns jeg det må bli en slutt på, kan ikke alle bare få være den de er? Det må jo være innmari flaut å være oppi åra og likevel dømme andre?! 

Linken til intervjuet på TV VESTFOLD finner dere her:

http://www.tvvestfold.no/lever-med-fordommer 

Bekjemp hat med kjærlighet.

God morgen! 

Jeg råder dere alle til å se denne videoen, jeg selv blei veldig rørt her på morrakvisten. 

https://www.youtube.com/watch?v=W5DwStbT6rg&feature=youtu.be

Det er veldig lett og dømme og gre alle over samme kammen, men husk at vi er alle bare mennesker uansett religion og opprinnelse. Bekjemp hat med kjærlighet, ALLTID! I enhver hat situasjon. Vis omtanke,empati og kjærlighet, ikke bare idag, men hver dag. 

Ha en fin dag alle sammen 🙂 

 

Tattoverte mødre = dårligere mødre?

Særiøst? Jeg er en like god mor som alle andre, selvom jeg ser ut som jeg gjør på UTSIDEN av kroppen, man kan ikke dømme forsiden av boka uten å ha lest den, skjønner? Jeg har morsinnstinkt, følelser, empati som alle andre mennesker har, eller ikke alle da. For det fins jo faktisk de som PEKER og kommenterer når jeg går forbi dem på gata! Min datter på 7 år, har ALDRI komentert hverken piersinger eller tattoveringer på meg eller noen andre. Ingen barn reagerer på disse tingene, kun voksne, og eldre. Og deres barn lærer av deres holdninger -tenk på det før dere “mobber” og setter folk i bås. 

Jeg føler ikke at folk har noen som helst rett til å peke på meg, kommentere med mindre de har noe positivt å si, eller OVERGLO! Altså, vi lever i 2015, det er ikke så rart eller annerledes at folk er tattoverte! Det er faktisk HELT normalt, det er vel heller unormalt og ikke ha en eneste en? 

Og det mærkeligste er jo at disse fordomsfulle folkene ikke er det med en gang de kommer inn i tattoosjappa mi?! For der er det liksom greit at jeg ser ut som jeg gjør, men ute på åpen gate blandt andre hører jeg ikke hjemme da eller ? 

Er det riktig at jeg føler jeg må ha på genser og bukse når jeg skal følge datra mi på ballet? eller når jeg skal på foreldre møter, konferanse timer osv? Jeg føler liksom at jeg konstant pakker meg inn hvis jeg skal noe så ikke alt syns hvertfall, altså det syns jo på hender, hals og ansikt uansett. Men alt det andre da, føler liksom at jeg må gjemme meg for ikke å bli dømt, hvertfall under de føste møtene, også har liksom folk blitt kjent med meg og da kan jeg sakte men sikkert begynne å driste meg til å gå i t-skjorte og bukse eller en shorts med genser til. Men det er jo ikke riktig? Jeg må jo få lov å se ut som jeg vil UTEN å få noe som helst oppmerksomhet for det… Ingen har noe med det! 

Selvom jeg ser ut som jeg gjør, så gjør jeg jo alt det samfunnet mener er riktig og lever som jeg selv vil si ganske A4, jeg har rekkehus, mann, stasjonsvogn, jeg har 100%jobb og betaler skatta mi, barn på grunnskolnen og i barnehagen, 4 katter, ja.. ikke sant… Dere skjønner! Jeg er ikke veldig A4 sånn inni meg som person, jeg har mange sterke meninger og holdninger, og er i tilegg veldig alternativ. Selvom jeg har masse tattiser og en veldig laidback kles stil og kan finne på å gå med lue og caps så betyr ikke det at jeg ikke har livet på stell eller er en god mor. Jeg ække kriminell selvom jeg har piersinger og tattoveringer i annsiktet. 

Det værste er jo at eldre damer på butikken kan finne på å si ÆSJ og FYSJ direkte til meg, hva har de med det etter? Hadde jeg komentert det fæle gardinskjørtet dems, eller det grå korte afro håret i retur hadde de jo ringt politiet. Men DE skal ha lov å lire av seg? Og jeg skal bare holde kjeft og ta imot? 

Poenget mitt er hvertfall, jeg er en god mor, en god kjæreste, og en god borger, UANSETT utsende! Så tenk over hvilke signaler du sender ut til folk! 

For det meste så driter jeg i hva folk syns og mener om meg, HELDIGVIS! Hadde vært kjipt om jeg var svak og nærtagene, men jeg håper at samfunnet snart endrer seg så jeg stolt kan vise fram hver eneste tattoo uten at det er helt tabu og jeg får dritt for det! 

Tok et par kjappe bilder av meg selv her nå, så dere får unnskylde webcam kvaltiteten! 🙂 

UTRYDDE DOWNS SYNDROM?

Jeg blir særiøst helt målløs og kvalm. Disse prøvene mange velger å ta når de er gravide, for å se om barnet har feil/mangler/hjerneskader ETC. HVORFOR? Og hvorfor velger de fleste å ta abort når de får vite at barnet de bærer i magen har downs syndrom? Jeg mener, det er ditt barn uansett, du har laget det, helt selv, altså ikke alene(som regel) Men likevel, det er ditt avkom! Ja, det krever mye å ha et barn som er annerledes, som har feks. down syndrom, men er ikke barnet ditt verdig et liv? HVEM er DU til å bestemme at det barnet ikke skal få lov å leve bare fordi det ikke er helt a4? 

Systemet og samfunnet har satt opp at det er mulig å ta disse prøvene, hvorfor? JO fordi, hvis barna faktisk har en hjerneskade ETC. så krever det mye, også fra samfunnet, man får litt ekstra hjelp med avlastning, og i det lange løp må jo disse menneskene bli “passet på” til en viss grad hele livet. Og mener samfunnet at det er å kaste bort ressurser? Som man kanskje heller kunne brukt på eldresentere og barnehager? JA, det mener de… Derfor vil de at vi skal ta abort om vi venter et barn som ikke er 100% friskt. 

Det er et egoistisk valg og fjerne et barn, uansett åssen man ser på det. Men det å fjerne et barn bare på grunnlag av at det har feks downs syndrom er jo helt sykt! Uansett og du får et friskt barn eller et ikke 100% friskt barn, så er det jo fortsatt DITT barn. Hvor er morsinnstinktet ditt? Uansett hvordan fysisk eller psykisk tilstand barnet ditt er i, så krever det MASSE tid, masse energi, oppfølging, kjærlighet, ærlighet, hjelp, OSV. UANSETT! Man må jo egentlig ikke yte noe ekstra, bare mer av det samme du må yte uansett. Skjønner dere? 

Så hva gjør vi? Eller hva gjør Norges befolkning? Tar abort hvis de ser at barnet ikke er friskt? Hva skjer da? Da utrydder vi Downs syndrom! Er det pent? Vi kan jo ikke bare velge å utrydde en mennesketype? En type mennesker som kan oppstå uansett åssen etnisk bakgrunn du har, en “sykdom” du kan få over hele verden, en sykdom som knytter oss alle sammen uansett åssen rase/hudfarge vi har, som gjør at vi ser at alle mennesker er like… Forstår dere ?

Og se på dem, det er jo kjempe søte, viser glede så å si hele dagen, jeg vet ikke om noen mennesketype som viser glede på den måten de gjør, og omvendt, når de er sinte så viser de det skikkelig. Men er ikke det lov? Alle har lov å vise glede og sinne. Alle har lov til å få grunnskole oppholdet lagt opp til deg spesielt, det gjør de jo faktisk kun for “spesielle” barn, og ikke for de friske i det hele tatt. Er de ukonsentrerte eller slite med å forstå lærerns måte å lære på, får de en diagnose for å få hjelp, eller blir sendt på en annen skole. Så jeg syns det er fantastisk at samfunnet støtter opp og hjelper barn og voksne med downs syndrom! Så hvorfor skal ikke de få lov til å leve? Hvorfor vil vi ikke ha flere av dem? Og hvem er VI til å ta fra dem verdigheten til livet? 

Og i tillegg sitter folk å ser på tangerudbakken på tv, og ser på det som underholdning, og ler av dem? Det er helt ok? jeg klarer ikke engang å se på det, jeg syns det er ordentlig stygt av mennesker og media å sette dem i et sånt lys. De er jo super søte, de er ikke til å le av! Ta dem særisøt, ta alle særiøst, ta alt særiøst! Og ikke ta fra folk den største gaven -livet. Da kan du heller ta ditt eget mener jeg, om du ikke klarer tanken på å føde fram ditt barn med downs syndrom, da fortjener du ikke selv livet heller. 

Men sånn særiøst, vi kanke VELGE hvem som skal få lov å LEVE? Drepe våre egne barn på den måten, uten å i det hele tatt komme i fengsel for det, men hadde du føda det, for så å se at det hadde downs syndrom, uten de prøvene, hva hadde du gjort da? Drept ditt eget barn? Da hadde du ihvertfall fått litt straff for valget ditt. Barnet er like levende i magen som det er utenfor magen. Husk det! Det skulle ikke vært lovlig å tatt abort på grunnlag av genetiske feil og mangler, kjære samfunn, ta de prøvene vekk!!! 

Håper dere forstod innlegget mitt selvom det ble litt rotete! 

Jeg veit hvertfall om 100 andre menneksetyper og raser vi kunne utrydda, istedet for så harmløse mennesker som dem med downs syndrom! -Feks: Pedofile, Voldtektsmenn, Blottere, høyt kriminaliserte mennesker, bakmennene til menneskehandel, dyreplagere, og jeg kunne fortsatt i en evighet.. Men dere skjønner hva jeg mener! 

Dropp leksene!

Kjære Norge!? 

Jeg får lyst til å banne i kirken av disse leksene, 

når min lille snuppe kommer hjem fra skolen, og sipper, krangler og i værstefall gråter over at hun må gjøre lekser så skjønner jeg ikke poenget. 

I det systemet vi blir dytta inn i, hvor vi sender barna våres på skolen, gjerne SFO etterpå og kanskje en fritidsaktivitet eller 2 i løpet av uken, så syns jeg ikke tiden strekker til.

Lekser blir et “ork” og en krangling med en overtrøtt ukonsentrert liten jente. 

Når skal vi få tid til å kose oss med middagen? Barna få lov til å leke og faktisk være barn ? Nyte kveldsmaten? Dra og handle? Og alle andre hverdagslige ting som må til? 

At lekser skulle bli en kamp allerede i første klasse hadde jeg ikke regnet med, og for å være helt ærlig forstår jeg heller ikke hva så små barn skal med lekser? 

De fleste av dem har IPAD, og har man som foreldre bare bittelitt hjerneceller laster man ned spill som inneholder både lesing, engelsk og matte, da lærer de masse og de syns det er GØY! På kvelden leser man gjerne for barnet sitt, det lærer de også masse av, lar dem prøve seg litt selv også, de tegner og skriver selv av egen fri vilje når de leker. 

De bruker jo alle teknikker de lærer på skolen i andre ting ingennom så og si hele dagen. 

Gi oss mere tid til å være en familie på ettermiddagstid! Samfunnet tar ikke bare fra oss tiden med barna våres fra de er ca 1-2år hvor de blir dyttet i barnehager og oss tilbake i jobb, deretter skole,  men det tar også fra oss “fritiden” med barna våres… 

De blir store så fort, NÅR skal vi få tid til å nyte? ikke bare yte… 

Jeg føler at hver eneste dag går i rutiner, sjeldent tid til noe som helst kos på en vanlig ukedag, MED barn, jeg personlig legger min datter kl 20, altså jeg har jo fortsatt et par timer å slappe av og legge beina på stuebordet, men NÅR skal jeg få til til å kose meg med dattra mi? 

Jeg føler at timene, dagene, månedene, åra bare glir forbi, i rutiner.. i boksen, i samfunnet.. 

Hvem får gleden? Jeg som mor føler at JEG fortjener å få gleden særlig de 4-5 timene vi har på ettermiddagen uten skrik og skrål over lekser.

Er det ikke noe i Norge som heter at det er et fritt land? at vi har menneskerettigheter? Hvilken rettighet er det å stjele vår tid med våres egne barn? Hvilken rettighet er det å bestemme og putte oss i boks fra vi er født? Alle må ha personnummer, legejournaler, samfunnet må ha kontroll på oss alle til en hver tid, hva vi tjener, hva vi jobber med, hvor vi er.. Å være litt anonym i samfunnet.. Det er ikke en menneskerettighet? Jeg kunne skrivd i evigheter… 

Jeg kan forstå lekser på ungdoms skolen, på vidregående, høyskoler OSV… Men på BARNESKOLER? 

La nå barn få være barn! 

DROPP LEKSER I BARNESKOLEN! 


(bildet er lånt fra nrksuper)