VÅKN OPP

 

Okai dere! Nå må jeg bare dele dette med dere, snakket om det på @jovialemammaer snapchat igår, og litt på min egen insta story, men jeg føler at dette er et såpass viktig tema, at jeg ønsker å skrive det ned, så kanskje flere der ute kan se det, og reflektere litt mer over hva de muligens utsetter sine egne for.

Alt startet med at jeg, som jeg alltid gjør – prøvde å dele mitt budskap til seerne mine! Jeg prøver å lære folk å “gi litt mere faen”, ikke sette begrensninger for seg selv i eget liv, pga hva andre skulle måtte mene, uansett om det er familie, venner, bekjente. Det er alt for mange som ikke tør i gjøre ting, bare fordi de er redd for hva andre skulle mene om det. Jeg tenker at som influenser/ en som har mulighet til å påvirke andre litt, at det er SUPER VIKTIG å lære folk å leve SITT EGET liv, FOR SEG. Altså selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, ikke være den største egoisten, og overkjøre andre totalt, -det er ikke hva jeg mener. Men at folk skal leve og gjøre det DE ønsker for seg selv, ikke hva andre ønsker for dem. SI NEI, hvis det er noe du ikke vil, og si JA til alt du har lyst til UANSETT hvor mange som rister på hodet av det.

 

Men da jeg kjørte hjemover, satt jeg å tenkte, HVA er det egentlig som får folk til å sette disse (for meg, ikke eksisterende) grensene for seg selv? Og det gikk egentlig kaldt nedover ryggen da jeg fikk tenkt meg om. For… Er det ikke sånn at mange foreldre/ besteforeldre osv allerede fra barn er små, begynner å skulle forme dem? Jo, det er det. Og ikke alle barn kan leve opp til ANDRES livsplaner for dem, såklart skal vi være gode støttespillere, og guide i rett vei. Men å ta viktige valg for barna våres? Foreksempel hva gjelder yrke? Tenk på hvor mange krav man stiller til egne barn. Man kan jo ikke velge at “øy, du skal bli lege og komme hjem med toppkarakterer”, hvis barnet har interesse for feks landbruk. Barnet vil jo aldri føle mestring av å gå på en skole som ikke “gir” dem noe, og hvertfall ikke klare å få toppkarakterer. Tenk hvordan det er for et menneske å konstant gå rundt med følelsen “jeg er ikke god nok”, “det jeg gjør nå, er ikke bra nok”. Rett å slett det å IKKE KLARE å leve opp til andres forventninger. Det å prøve å følge en sti noen velger for deg, ikke den du egentlig ønsker å gå selv.

Det er jo helt grusomt at bla foreldre, gjør dette mot egne barn. Her kommer psykisk helse rett inn i bildet. Og jeg ble nesten 100% sikker på, der jeg satt å tenkte. At mange selvmord kunne vi vært foruten, hvis man bare hadde latt egne barn gå sin egen vei i livet, og støtte dem -SOM VI FORELDRE SKAL. Vi har faktisk bare barna våre til låns, og det er vår oppgave å gjøre dem til den beste utgaven av SEG SELV, ikke miniversjoner av oss selv.

 

Dette lå ikke lenge på min story før det begynte å bugne i innboksen, fra både unge og godt voksne – som følte at de aldri hadde klart å leve opp til forventningene til dem rundt seg. Hvordan det for noen av dem hadde skapt mange problemer, da i forhold til psykisk helse. Det var èn historie jeg beit meg spesielt merke i…..

 

Foreldrene hadde valgt videregående skole for henne, hun ville noe annet for sitt liv, -men det hun ville ble hverken sett eller hørt. Hun drev med hest på fritiden, og det var der hun hadde mestringsfølelse. Skolen gikk sin gang, og hun kom hjem med dårlige karakterer. Foreldrene truet med å ta hesten om hun ikke skjerpet seg. -NOE DE OGSÅ GJORDE!! Fjernet det eneste hun hadde i livet, som hun selv ønsket, det eneste som ga henne mestringsfølelse. Hun hatet skolen – alt gikk ned, skikkelig ned, psykisk, og hun prøvde å ta sitt eget liv. (SOM FØLGE AV AT NOEN PRØVDE Å BESTEMME, hva hun skulle jobbe med å bruke livet sitt på) Heldigvis, så var denne jenta såpass “oppegående” at hun skjønte problemet, og flyttet langt vekk, og startet på den videregående skolen hun hadde ønsket seg.   Hun har enda ikke turt å snakke ordentlig ut med foreldrene om dette, og er voksen idag. Foreldrene føler seg angrepet hvis de kommer inn på temaet.

Altså, jeg kjenner jeg blir så lei meg! Tenkt så mange barn og unge som går igjennom dette, og andre psykiske problemer, kun fordi de ikke klarer å leve opp til forventningene foreldrene har til dem, øvrig familie, eller ikke minst SAMFUNNET! Det er helt grusomt. Og det værste er at barna nok ikke skjønner hvorfor de har det sånn, et barn i puberteten er verdensmestere i å klandre seg selv. Istedet for å se at det kanskje er noen rundt dem som er problemet, og ikke dem selv.

 

Og det gjør det bare enda vitkigere for meg å spre min hjertesak, mitt budskap, LEV DITT LIV!!

GI LITT MERE FAEN!

Ta en tattoo, reis jorda rundt, få barn selvom du har bikka 40, SPEAK YOUR MIND! Ikke la noen pelle deg på nesa!

 

Ta vare på dem rundt deg, barna dine, familien din, lytt til hva de ønsker for seg selv og sitt liv. Og la dem få leve -SITT LIV <3

 

 

Ha en fin dag.

-Talla

Det var engang.

Da var det vel på tide og fortsette der jeg slapp, forrige runde fikk dere barndommen, nå skal dere få ungdomstia. Ungdomstria? Neida… Joda… Men man lærer mens man går.   Jeg kjenner at det er litt vanskelig å finne den gyllene vei på hva jeg skal dele på blogg, når jeg har sett for meg at jeg skal skrive en bok engang, enda mer utdypet om alt sammen. Men jeg klarte det på forrige innlegg, så da skal jeg jaggu klare det denne gangen å.

 

Så da spoler vi tilbake tiden til Talla på vidregående, jeg valgte tegning form og farge, jeg tivdes veldig godt, selvom jeg var den med mest fravær på hele skolen, da jeg gikk på grunnkurs. -Ikke fordi jeg skulka og ikke var på skolen, men fordi jeg hang i kantina, PÅ SKOLEN.. Så dumt.. Tror jeg hadde noe så grusomt som 20 dager og 127 timer fravær første året. Flaut å tenke tilbake på idag. Jeg kom ikke overens med matte og naturfaglæreren, så der var jeg ikke i det hele tatt. Læreren jeg “hadde” valgte å gi meg 3 i begge fag, sikkert for å slippe at jeg skulle ta dem opp igjen året etter, det var nok gjensidig uspiselighet. Jeg var på skolen for å drive med nettop det jeg gikk, tegning form og farge. Kunst og kulturhistorie fenget en del. Men jeg gikk ganske bra i nekt på alt annet. Når jeg da kom meg i 2 klasse skjønte læreren min MEG og greia mi, og lot meg jobbe på min måte uten å gi meg fravær, karakterene blei bedre – men i takt med det begynte jeg også å feste enda mer, og enda hardere.

Den gamle klassen min fra Danmark skulle ha sånn reunion etter barneskolen og jeg ble invitert. Jeg hadde jo trossalt kontakt med flere av dem fortsatt og bestemte meg for å reise. Besøkte da først gamle naboen “over hekken” noen dager, og reiste på reunion. På festen møtte jeg igjen “M” min barndomsforelskelse, og vi fant brått tonen. Jeg reiste videre til “C”, bestevenninna mi, og var der noen dager før jeg reiste tilbake til Norge.

 

Det ble mye MSN og teksting med “M”, og vi fant til slutt ut at vi skulle være en greie. Han kom på besøk til Norge, og jeg følte vel kanskje at jeg ga meg ut for å være mer “ordentlig” enn det jeg egentlig var, ovenfor ham.

Sommeren nærma seg og jeg sa til læreren min at jeg kom til å droppe ut, jeg måtte ut fra det miljøet jeg holdt på å havne inn i, og jeg trengte å komme meg vekk fra diverse. Hun nærmest tryglet meg om å bli, og kunne ikke skjønne noe i å med at karakterene mine var så bra, og jeg kan jo skjønne det, at jo mer jeg personlig mista fotfestet, jo bedre presterte jeg på skolen… Det er jo spesielt!

Meg og noen kompiser skulle på Roskilde festival, året var 2006. Vi tok Peter Wessel over, kjørte igjennom Jylland, jeg som skulle guide sovna i bilen, så da havna vi i Tyskland litt, siden de da glemte å ta til venstre mot Fyn og Odense… Brødhuer! På veien sa jeg at de kunne sette meg av på Roskilde togstasjon, så det gjorde de midt på nattan, så jeg tok morgentoget til Køben, så videre til Hillerød. Ringte min gamle “over hekken nabo”, og han sa at han og gutta var på telt tur. Så jeg fant dem- og overrasket “M”.

Det tok vel et par uker før mora mi lurte på når jeg egentlig kom hjem, men jeg hadde alt skaffet meg jobb og bestemt meg for å bli. ..

Det varte ikke lenge med meg og “M”. …

Så kom våren 2007, og mormor ble syk, alvorlig. Og jeg var redd for å miste henne, jeg måtte hjem! I nærheten av henne helst. Så da fant jeg meg en leilighet i Skien, – tilbake til Norge. Jeg var masse sammen med mormor, hun klarte å slutte og røyke og har vært bedre siden(og lever enda:)

Jeg møtte pappaen til eldstejenta da jeg bodde i Skien, vi hadde masse felles kompiser fra tia jeg var mye hos tanta mi. Vi hadde en liten greie i få måneder, men droppa det.

Roskilde 2007, lets try again? Jeg dro – OG VAR DER! På camp med mage gøye folk fra Skien, og pappaen til Angelica. Herregud som jeg kosa meg på Roskilde, så mye bra konserter, møtte på mange av vennene mine fra Danmark, og nøt masse bra musikk.

Da jeg kom hjem fra festival, var jeg noen dager i Skien, før jeg bestemte meg for å dra å være litt hos mora mi. Henge med gamle kjente i Larvik og nyte glade sommerdager.    Men den siste helgen i August, skulle livet mitt bli snudd på hodet. POSITIV GRAVIDITETS TEST!

Håper dere koste dere med lesingen, neste innlegg blir “ung mor”.

-Talla

 

Spørsmål fra dere:

  1. Hvor og hvem var du når du var 16 år?        -Jeg var på vei til å forville meg inn i festing, men på samme tid veldig kreativ, og jobbet på ungdomshuset Kongegata i Larvik.
  2. Hva var dine planer for framtiden da?         -Jeg hadde ingen planer, og ønsket ikke å ha noen. Jeg følte at livet hadde vært så begrenset så lenge, m.t.p mye passing av søsken osv. og jeg hadde bestemt meg for at jeg ALDRI skule ha barn selv, jeg ville leve mitt liv.
  3. Hva ville du sakt til den 16 årige deg nå?      -At alt ordner seg, alltid. Man “får” aldri mer enn man kan tåle.
  4. Hvor gammel var du da du fikk din første tattoo?      -Det skjedde på skjærtorsdag i kjent strømstad stil, fergen over.. om jeg var 15 eller 16 år kan jeg ikke huske.
  5. Når var ditt første kyss?     -Åhh sånn rett på munn tror jeg ikke jeg kan huske, kanskje 8 klasse? Jeg var aldri spesielt opptatt av “kjærester” og gutter sånn, de var kompisser. Men det tok jeg igjen i seinere år, haha!
  6. Når hadde du din føste kjæreste?             -Sånn utenom barneskolen? Hadde et par i 7 klasse, ingen før det. Men sånn første litt “langvarige”(på den tia) var i 8 og 9 klasse.
  7.  Populær eller holdt deg for deg selv?          -Jeg hadde hue i sanda fra jeg var født til jeg begynte i 8 klasse, etter det har vel det hue mitt stikki seg fram overalt hvor det kan:)

First thing first

La oss starte, igjen… Det har vært stille fra meg her en veldig god stund. Men som mange har fått med seg er jeg aktiv på @tallatroll snapchat daglig med vlogging, og jeg er en del av @jovialemammaer snapchat konto. Jeg har hatt fokus på vekst på andre sosiale medier en god bit nå, men ser at jeg er klar for å starte igjen her også. Også mye fordi jeg tar opp en del viktige temaer på snap, og ser at jeg ofte blir sittende å repitere meg selv, til noens kjedsomhet. Da er det bedre å ha innlegg her på de mest omtalte temaene.

Nå har jeg kjørt en spørsmålsrunde over de siste to dagene, angående hvilke temaer mine følgere kunne tenke seg at var nedskrevet, og har fått et lass av flotte svar.

 

So… first thing first.

 

Barndommen min. La oss prøve å ta dette fra start og til nå, dere ønsker å bli ordentlig kjent med meg, og hva/hvor jeg kommer fra. Og det skal dere få bli, over flere innlegg.

 

La oss hoppe tilbake i tid, et godt stykke. Til før min tid. -Vi hopper inn i min mors liv, eller.. min mors fortid, blir korrekt å si. Hun er oppvokst på Hamar, i en rekkehusleilighet, sammen med mammaen og pappaen sin, og lillesøstra si. Min bestefar hadde vært gift før og hadde derfor tre barn, før han ble gift med min mormor. Så det betyr at min mor har altså 4 søsken til sammen, èn hel, og tre halve. To søstre og to brødre, som er tvillinger…       Min mor gikk skigymnaset i Trysil, der møtte hun -det som den gang da var- kjærligheten i hennes liv! Utifra sånn jeg har forstått det, var jeg et påtenkt barn, selvom de var unge. Jeg ble unnfanget på en kjærlighetsferie på Lanzarote.     Min mor og min far bodde på gården til foreldrene til min far i Trysil. Da det ble kjent at min mor var gravid, som 19 åring! Ble hun anklaget av hans foreldre for at det ikke var hans barn, at hu var ute på vift på bøgda, og kom hjem fra jobb til en låst dør, og det var byttet lås også. De ville altså ikke kjennes ved dette. Min mor var ikke “bra nok” for mine “besteforeldre”, og min far var en svak vattpikk, -på godt dansk!

Mormor og bestefar, altså på min mors side, hadde flyttet til Porsgrunn på denne tiden, da min bestefar opprinnelig var fra Skien.    Bestefar dro til Trysil og hentet min gravide mor, og hun flyttet også da til Porsgrunn.

6 September 1988, den gang var det fødeavdeling på Porsgrunn sykehus, så der ble jeg født.  Bestefar ville døpe meg, så jeg er det eneste barnet min mor har, som ble døpt. Og jeg ble døpt: Katharina..  Min far og hans foreldre krevde DNA tester, og fant da ut at han ikke slapp unna med detta avkommet, jeg var hans! Så de prøvde litt forsiktig med samvær i noen år, ikke noe jeg husker noe av egentlig, bare èn episode. Som også var “siste gang” jeg så ham.

Da jeg akkurat hadde funnet språket, sa jeg “du må vente på,Talla” “Talla” ditt, Talla datt…. Ikke veit man hvem Talla var, om det var min usynlige venn, eller om jeg omtalte meg selv som Talla.. Uansett resulterte det i at hele familien begynte å kalle meg for Talla.

Jeg hadde en veldig nær relasjon til både mormor og bestefar de første åra mine <3

 

Da jeg var 4 år? Nærmere 5 kanskje, møtte min mor en danske. Han var broren til ei mora mi jobba sammen med på den tiden. Det var kjærlighet det, skikkelig å, så vi flytta til Danmark. Nødebo, like utenfor Hillerød, typ 30 minutter fra København.

Vi bodde på en liten bondegård, vi eide ikke, men vi leide på gården. Det var idyllisk, det var 3 hester, griser, sauer og kuer. Mora mi laget seg en nydelig urtehage, og det beste av alt, gården lå i enden av et stort boligfelt, masse barn i gatene, jeg var masse ute å lekte, stod på rulleskøyter og sykla. Hun som ble min beste venninne bare få minutter nedi gata. Han som ble min beste kamerat bare rett over hekken. Jeg husker barndoms åra i DK som veldig idylliske, jeg trivdes på skolen, jeg trivdes der vi bodde, jeg trivdes i det meste. Han som ble min stefar, jeg kalte ham aldri det men.. Jeg kalte ham ved navn, la oss bare kalle ham “K”. Han var så flink med meg, lå på gulvet å bygde med lego i timesvis, vi lekte med biler sammen, alene tid med han, var det beste jeg kunne ha. Vi snik spiste is og jeg var ofte med ham på jobb. Jeg har mange gode minner med ham. Jeg har også mange nære fine minner med mora mi fra barndommen, jeg var med henne på astrologi skolen i København noen ganger, vi bakte sammen og hun var med meg ut å stod på rulleskøyter ofte. Det var en gøy tid. Altså når min mor og “K” møttes, var min mor 24 og han var 18, så de var jo veldig unge, og veldig lekne. Men de beste minnene har jeg absolutt fra da jeg enten var alene med ham, eller alene med henne. De to sammen var aldri noen bra mix, og jeg var som barn vitne til flere ting et barn hverken skal se eller høre, jeg opplevde også flere ting personlig som et barn ikke skal oppleve.

Bestefar gikk bort i sitt hjerteinfarkt nr 3, da jeg var 6 år. Det var og er enda trist jeg ikke fikk vært mye med ham den siste tiden, pga avstanden.

Jeg ble også forelsket, eller betatt, barne forelska da jeg begynte i “børnehaveklasse” (førskolen). La oss kalle ham “M”. Han var min store kjærlighet igjennom alle skoleåra i Danmark. Jeg gikk Førskolen, 1 og 2 klasse der.

Mitt største forbilde som barn, var onkelen min. Han hadde langt hår i hestehale, var en “biker” type med tattoveringer. Den snilleste mannen jeg noen gang har kjent, med et hjerte av gull. Selv med det tøffeste utsende. Han var kjæreste med helsøstra til mora mi i mange år. -alle mine barndomsår. På bildet over her, har jeg kledd meg ut som onkel “M”.

Jeg var mye på turer med mormor på hytta vi hadde i Morgedal, jeg var alltid mormors jente, særlig etter bestefar ble borte.

Mora mi og “K” hadde i mange år prøvd å få barn, det var ikke så lett, og de mistet noen ganger. Men da de hadde bestemt seg for å flytte til Norge “satt den”. Vi flyttet da altså til Larvik, ikke Porsgrunn/Skien hvor resten av familien bor. Larvik var nært Porsgrunn, og god ferge forbindelse med Petter Wessel til Danmark.

SÅ, da vi kom til Norge, da Larvik, Gutterød (ved Tvetene og Tanum) litt sånn bondslig til, med agurk gartnerier som nærmeste nabo, -fjernet de jo førskolen i Norge og alle måtte “hoppe over” et trinn. Så jeg hoppet altså rett fra 2 klasse, til 4 klasse. Samme året jeg ble 10 år, fikk jeg også en lillebror. Barneskole åra mine fra 4-7 klasse er veldig grøtete for meg, alt går liksom i ett. Det var mye krangling mellom mora mi og “K”. Dårlig magefølelse på hjemmebane, og jeg gruet meg ofte til å komme hjem fra skolen. Da jeg begynte i 4 klasse, var det ei til som begynte på likt som meg i klassen, som også var ny. Meg og henne ble knoll og tott, og var uadskillelige i mange år. To år etter lillebror kom, kom lillesøster. Jeg er altså 10 år eldre enn min lillebror og 12 år eldre enn min lillesøster.

Det ble tøffe tak på hjemmebane, mora mi og “K” ble separert etter 9 lange år, -ja, de var gift!

Så da var min mor typ 32? 33? Singel, med en datter på snart 13, en på 3 år og en på 1 år… Vi leide en leilighet på Langestrand i noen år, hu måtte jobbe ræva av seg for å få endene til å møtes. Doble skift, nattevakter, alle tak som måtte til for å få endene til å møtes. Jeg passa søskna mine masse, måtte til å med skulke skolen et par anledninger for å passe på dem. Når jeg sitter med venninner den dag i dag, og mimrer tilbake på de første åra på ungdomsskolen, sier de alltid “å du hadde alltid med de søskna dine”. Men de var alltid med, og det var vel der omsorgspersonen i meg våknet til liv, og ikke minst entusiasmen over å lage mat. På samme tid følte jeg ofte at jeg “gikk glipp av ting” fordi jeg måtte passe barn, og det gjorde nok at når jeg først hadde “fri” til å være den ungdommen jeg var, at jeg da testa grensene og var mer obsternasig. Jeg drakk alkohol i tidlig alder, og var rundt på fester med dem som var noen år eldre.

Jeg var mye på besøk hos tanta mi i Skien i ungdomsskole åra (og videregående), jeg “flykta” liksom litt dit, hadde en del venner i Skien og Porsgrunn. Hun og onkel “M” hadde gått fra hverandre, og hvor ironisk var det ikke da hun fant seg en danske med samme navn som han min mor hadde vært gift med?! Og hvor enda mer ironisk ble det ikke, da min mor begynte å date en kar som het “M”. Det varte dog ikke for noen av dem.

Jeg gikk 8 og 9 klasse på Tanum ungdomsskole i Brunlanes, og i slutten av 9 klasse kjøpte min mor en rekkehus leilighet på Tagtvedt, så jeg prøvde å “pendle” til Tanum med buss en liten stund, men ville da heller flytte meg over til ungdomsskolen som ble nærere hjem, dessuten hang jeg likevel med mange av dem som gikk der, i det daglige. Så jeg gikk altså da 10 klasse på Mesterfjellet ungdomsskole.

Faren min, er altså helt ute av bildet. Vært det i alle disse årene. Jeg sendte ham selv en SMS i 9 klasse, og var på besøk hos ham og kona et par ganger, siste besøk endte i at jeg ble møtt på samme måte som min mor ble møtt, dengang da foreldra hans hadde fått vite at jeg var i magen- koffertene mine var på trappa og døra låst, etter jeg hadde vært ute en tur.

…Tenker det “holder” for ett innlegg, der har dere fra fødsel til 10 klasse. Så får neste innlegg bli vidregående åra, og årene jeg var tilbake i Danmark, neste etter det får bli da jeg ble ung mor. OSV. Så dere får bare henge på framover.

 

Svarer på litt spørsmål her på slutten:

  1. Hvilke drømmer hadde du som barn?       -Jeg kan huske jeg sang til min mor, helt fra jeg var liten (før vi flytta til DK) at “jeg skal male hele verden, lille mamma” Jeg tegnet, så å si hver dag, jeg dreiv med masse kreativt på barnerommet. sneik tegnesaker oppi senga etter leggetid, og sovnet til å tegne. Tror det var min måte å finne sjelefred på, og ikke tenke/være bekymra for disse to voksne som ikke passet sammen. Drømmen min var nok bare sjelefred, og det å kunne være kreativ og glad.
  2. Beste minne fra barndommen?       -Må være de utallige roadtripsa jeg hadde alene med mora mi, til Norge, og andre steder. Da det var bare oss to, høy musikk i bilen, mine dansende føtter og rein glede. Nært og godt.
  3. Hvordan var du som barn?         -Jeg var innadvendt, rolig, sky helt til jeg evnt ble varm i trøya. Men jeg levde litt sånn i min “egen boble”, var opptatt av fantasti og kreativitet. Men noe skjedde, sommeren til 8 klasse, da “blomstret” jeg, ble utadvendt, og mer sosial. Og ikke minst, har siden da sakt hva jeg mener, NÅR jeg mener det. Ikke vært “redd” for å tråkke noen på tærne.
  4. Oppvokst i Danmark, hvordan har det preget deg i Norsk oppvekst?      -Det har egentlig ikke prega meg veldig, annet enn at jeg er mer avslappa til det meste, som dansker er. Jeg lærte jo å skrive og snakke dansk grammatisk korrekt, og det preget meg jo igjennom skole åra, at jeg aldri klarte å skrive norsk – grammatisk korrekt – eller formulere setningene mine riktig.
  5. Hvordan forhold har du hatt til din mor oppigjennom, og hvordan har det formet deg som person?      -Som de fleste andre vil jeg tro? Et elsk, hat forhold. Man tar jo gjerne lærdom av oppveksten sin, enten blir man værre, lik eller bedre. Jeg visste tidlige hva jeg ikke skulle gjøre/bli, noengang.
  6. Hva lekte du med da du var liten? Hva var du opptatt av?          -De føste åra hadde jeg jo med meg Mingo(en flamingo bamse, som vist flere av bildene over) overalt, så lekte jeg med Lego, biler, alt sånne småting, polly pocket, hadde en liten baby born dukke periode, ute å klatra i fjellet (på gutterød) generelt mye ute. Ellers var det det kreative da, tegne, male, perle, klippe, lime, “finne opp” ting.
  7. Hvilket stjernetegn er du?      -Jeg er Jomfru, og også Jomfru i acsendant (doubble troubble)
  8. Er du oppvokst med dyr?      -Jeg selv fikk en katt da jeg var 6 år, Sussi het hun, av hennes første kull beholdt vi èn, Sofia. Så de to hadde jeg jo i mange år. Mormor hadde hund, Zerka, som jeg var oppvokst med når jeg var hos henne, og med henne på turer. Og tante hadde en shæfer, blanding, Shira – hu forguda meg, og vi hadde så mye gøy sammen.
  9. Hvor er du i søsken flokken?      -Jeg er altså eldst.
  10. Hva var din drømmejobb som barn?         -Jeg drømte om å jobbe innen interiør, evnt. designe hus, allerede i barneskole åra.
  11. Hvem var viktigst for deg i oppveksten?      -Mora mi (på godt og vondt), “K”, Mormor(bestefar da han levde) og Tante.
  12. En bok som ga inntrykk på deg i barne/ungdomsåra?     -Sang til en sommerfugl av Maria Kûchen
  13. Hvor kom navnet Talla fra?   -Det har jeg skrivd allerede, men ville bare slenge inn at alle alltid kalte meg det, og jeg slutta å reagere på annet. Så dette la jeg altså på senere i livet. Talla Katharina, er mitt navn. Men jeg bruker bare Talla, på år nr 31 🙂
  14. Aldri hørt snakk om faren din, hvor er han?       -Han flyttet faktisk til Larvik for noen år siden, vi har ikke kontakt.

 

 

-Selvom jeg opplevde mye vonde ting i barndommen, var det mere fint enn dritt. Og når jeg tenker tilbake idag, ser jeg kun det fine. Det som var dritt som  satt, har jeg jobbet ut både med en psykolog og med en healer i senere anledning(som ung voksen).

 

Takk for at DU leste med, er du spent på neste avsnitt/innlegg?

 

-Talla