Tattoverte mødre = dårligere mødre?

Særiøst? Jeg er en like god mor som alle andre, selvom jeg ser ut som jeg gjør på UTSIDEN av kroppen, man kan ikke dømme forsiden av boka uten å ha lest den, skjønner? Jeg har morsinnstinkt, følelser, empati som alle andre mennesker har, eller ikke alle da. For det fins jo faktisk de som PEKER og kommenterer når jeg går forbi dem på gata! Min datter på 7 år, har ALDRI komentert hverken piersinger eller tattoveringer på meg eller noen andre. Ingen barn reagerer på disse tingene, kun voksne, og eldre. Og deres barn lærer av deres holdninger -tenk på det før dere “mobber” og setter folk i bås. 

Jeg føler ikke at folk har noen som helst rett til å peke på meg, kommentere med mindre de har noe positivt å si, eller OVERGLO! Altså, vi lever i 2015, det er ikke så rart eller annerledes at folk er tattoverte! Det er faktisk HELT normalt, det er vel heller unormalt og ikke ha en eneste en? 

Og det mærkeligste er jo at disse fordomsfulle folkene ikke er det med en gang de kommer inn i tattoosjappa mi?! For der er det liksom greit at jeg ser ut som jeg gjør, men ute på åpen gate blandt andre hører jeg ikke hjemme da eller ? 

Er det riktig at jeg føler jeg må ha på genser og bukse når jeg skal følge datra mi på ballet? eller når jeg skal på foreldre møter, konferanse timer osv? Jeg føler liksom at jeg konstant pakker meg inn hvis jeg skal noe så ikke alt syns hvertfall, altså det syns jo på hender, hals og ansikt uansett. Men alt det andre da, føler liksom at jeg må gjemme meg for ikke å bli dømt, hvertfall under de føste møtene, også har liksom folk blitt kjent med meg og da kan jeg sakte men sikkert begynne å driste meg til å gå i t-skjorte og bukse eller en shorts med genser til. Men det er jo ikke riktig? Jeg må jo få lov å se ut som jeg vil UTEN å få noe som helst oppmerksomhet for det… Ingen har noe med det! 

Selvom jeg ser ut som jeg gjør, så gjør jeg jo alt det samfunnet mener er riktig og lever som jeg selv vil si ganske A4, jeg har rekkehus, mann, stasjonsvogn, jeg har 100%jobb og betaler skatta mi, barn på grunnskolnen og i barnehagen, 4 katter, ja.. ikke sant… Dere skjønner! Jeg er ikke veldig A4 sånn inni meg som person, jeg har mange sterke meninger og holdninger, og er i tilegg veldig alternativ. Selvom jeg har masse tattiser og en veldig laidback kles stil og kan finne på å gå med lue og caps så betyr ikke det at jeg ikke har livet på stell eller er en god mor. Jeg ække kriminell selvom jeg har piersinger og tattoveringer i annsiktet. 

Det værste er jo at eldre damer på butikken kan finne på å si ÆSJ og FYSJ direkte til meg, hva har de med det etter? Hadde jeg komentert det fæle gardinskjørtet dems, eller det grå korte afro håret i retur hadde de jo ringt politiet. Men DE skal ha lov å lire av seg? Og jeg skal bare holde kjeft og ta imot? 

Poenget mitt er hvertfall, jeg er en god mor, en god kjæreste, og en god borger, UANSETT utsende! Så tenk over hvilke signaler du sender ut til folk! 

For det meste så driter jeg i hva folk syns og mener om meg, HELDIGVIS! Hadde vært kjipt om jeg var svak og nærtagene, men jeg håper at samfunnet snart endrer seg så jeg stolt kan vise fram hver eneste tattoo uten at det er helt tabu og jeg får dritt for det! 

Tok et par kjappe bilder av meg selv her nå, så dere får unnskylde webcam kvaltiteten! 🙂 

UTRYDDE DOWNS SYNDROM?

Jeg blir særiøst helt målløs og kvalm. Disse prøvene mange velger å ta når de er gravide, for å se om barnet har feil/mangler/hjerneskader ETC. HVORFOR? Og hvorfor velger de fleste å ta abort når de får vite at barnet de bærer i magen har downs syndrom? Jeg mener, det er ditt barn uansett, du har laget det, helt selv, altså ikke alene(som regel) Men likevel, det er ditt avkom! Ja, det krever mye å ha et barn som er annerledes, som har feks. down syndrom, men er ikke barnet ditt verdig et liv? HVEM er DU til å bestemme at det barnet ikke skal få lov å leve bare fordi det ikke er helt a4? 

Systemet og samfunnet har satt opp at det er mulig å ta disse prøvene, hvorfor? JO fordi, hvis barna faktisk har en hjerneskade ETC. så krever det mye, også fra samfunnet, man får litt ekstra hjelp med avlastning, og i det lange løp må jo disse menneskene bli “passet på” til en viss grad hele livet. Og mener samfunnet at det er å kaste bort ressurser? Som man kanskje heller kunne brukt på eldresentere og barnehager? JA, det mener de… Derfor vil de at vi skal ta abort om vi venter et barn som ikke er 100% friskt. 

Det er et egoistisk valg og fjerne et barn, uansett åssen man ser på det. Men det å fjerne et barn bare på grunnlag av at det har feks downs syndrom er jo helt sykt! Uansett og du får et friskt barn eller et ikke 100% friskt barn, så er det jo fortsatt DITT barn. Hvor er morsinnstinktet ditt? Uansett hvordan fysisk eller psykisk tilstand barnet ditt er i, så krever det MASSE tid, masse energi, oppfølging, kjærlighet, ærlighet, hjelp, OSV. UANSETT! Man må jo egentlig ikke yte noe ekstra, bare mer av det samme du må yte uansett. Skjønner dere? 

Så hva gjør vi? Eller hva gjør Norges befolkning? Tar abort hvis de ser at barnet ikke er friskt? Hva skjer da? Da utrydder vi Downs syndrom! Er det pent? Vi kan jo ikke bare velge å utrydde en mennesketype? En type mennesker som kan oppstå uansett åssen etnisk bakgrunn du har, en “sykdom” du kan få over hele verden, en sykdom som knytter oss alle sammen uansett åssen rase/hudfarge vi har, som gjør at vi ser at alle mennesker er like… Forstår dere ?

Og se på dem, det er jo kjempe søte, viser glede så å si hele dagen, jeg vet ikke om noen mennesketype som viser glede på den måten de gjør, og omvendt, når de er sinte så viser de det skikkelig. Men er ikke det lov? Alle har lov å vise glede og sinne. Alle har lov til å få grunnskole oppholdet lagt opp til deg spesielt, det gjør de jo faktisk kun for “spesielle” barn, og ikke for de friske i det hele tatt. Er de ukonsentrerte eller slite med å forstå lærerns måte å lære på, får de en diagnose for å få hjelp, eller blir sendt på en annen skole. Så jeg syns det er fantastisk at samfunnet støtter opp og hjelper barn og voksne med downs syndrom! Så hvorfor skal ikke de få lov til å leve? Hvorfor vil vi ikke ha flere av dem? Og hvem er VI til å ta fra dem verdigheten til livet? 

Og i tillegg sitter folk å ser på tangerudbakken på tv, og ser på det som underholdning, og ler av dem? Det er helt ok? jeg klarer ikke engang å se på det, jeg syns det er ordentlig stygt av mennesker og media å sette dem i et sånt lys. De er jo super søte, de er ikke til å le av! Ta dem særisøt, ta alle særiøst, ta alt særiøst! Og ikke ta fra folk den største gaven -livet. Da kan du heller ta ditt eget mener jeg, om du ikke klarer tanken på å føde fram ditt barn med downs syndrom, da fortjener du ikke selv livet heller. 

Men sånn særiøst, vi kanke VELGE hvem som skal få lov å LEVE? Drepe våre egne barn på den måten, uten å i det hele tatt komme i fengsel for det, men hadde du føda det, for så å se at det hadde downs syndrom, uten de prøvene, hva hadde du gjort da? Drept ditt eget barn? Da hadde du ihvertfall fått litt straff for valget ditt. Barnet er like levende i magen som det er utenfor magen. Husk det! Det skulle ikke vært lovlig å tatt abort på grunnlag av genetiske feil og mangler, kjære samfunn, ta de prøvene vekk!!! 

Håper dere forstod innlegget mitt selvom det ble litt rotete! 

Jeg veit hvertfall om 100 andre menneksetyper og raser vi kunne utrydda, istedet for så harmløse mennesker som dem med downs syndrom! -Feks: Pedofile, Voldtektsmenn, Blottere, høyt kriminaliserte mennesker, bakmennene til menneskehandel, dyreplagere, og jeg kunne fortsatt i en evighet.. Men dere skjønner hva jeg mener!