Aria sin ankomst til verden

 

//-Fødselshistorie. 

De siste 3-4 ukene av svangerskapet var helt sinnsykt slitsomt, jeg gikk med små rier, smerter i lyskene, nedpress, altså -YOU name it! Dette har vært det tyngste svangerskapet av de tre svangerskapa jeg har på baken. Det var hvert fall 4 eller 5 ganger i løpet av Desember måned at jeg var sikker på at fødselen skulle starte, når riene satt godt både foran og i ryggen, men nei, det var barer lureri fra nr 3. Jeg var så sliten, egentlig for sliten av smerter, at det å skulle tenke på at jeg hadde en fødsel foran meg om ikke lenge -gjorde meg litt motløs. 

Fredag 28 Desember hadde jeg så sinnsyke smerter at jeg måtte ringe føden, etter en prat med en jordmor, og hun snakket med legene ringte hun meg tilbake og ba meg reise på legevakta. Altså hva kan legevakta gjøre? Men jeg reiste dit, så jeg hvert fall hadde gjort som jeg fikk beskjed om. Jeg ble selvfølgelig bare sendt rett hjem for å hvile og eventuelt ta meg en smertestillende, eller prøve med en varmeflaske. Jeg merket normalt med liv i magen, så jeg var ikke bekymret, enda…. 

Over nyttår var ikke smerten borte enda, så jeg ringte å fikk meg en “akutt” time hos min egen jordmor, og det fikk jeg 3 Januar. Da jeg våknet på morgenen den 3 hadde jeg fått en sms om at min jordmor hadde fått influensa, og at jeg derfor kunne få en ny tid dagen etter. Jeg tenkte og gnagde på det i noen timer, og på dette tidspunkt var jeg på dag nr 3 med følelsen av mindre liv fra lille baby A inne i magen. De kunne jo ikke garantere meg at min egen jordmor var frisk til dagen etter? Jeg ringte føden, og fikk beskjed om å komme på en sjekk. 

Jeg lå i flere timer koblet til denne maskinen, de fikk ikke de målingene de ønsket fra baby. På likt som de så at jeg hadde rier, de samme riene jeg hadde gått med i flere uker. Jeg var så sliten. De hadde et ønske om å holde meg over natten for å se om de kunne få bedre målinger av baby, det fikk de ikke. Kurven til baby var for “tett” streken, og ikke så opp og ned som de ønsket å se. Så da kunne de bare si at baby nok ikke hadde det optimalt i magen. Jeg begynte å se for meg keisersnitt (min største skrekk) og ble ganske stressa egentlig. 

Det var nå 4 Januar, dagen jeg hadde venta på, dagen jeg hadde gleda meg til, å vekke min lille Alma på sin 2 års dag med pakker på sengen, bare kose oss hele dagen.. Men nei, her lå jeg stuck på sykehuset, jeg fikk ikke dra hjem. Alma sin feiring måtte vente, godt hun i det minste er så liten at hun ikke hadde så veldig begrep på det å ha bursdag. Jeg lå til måling nesten hele dagen, pga riene fikk jeg beskjed om å gå en tur et par timer, kanskje det ville sette noe i gang. Jeg fikk streng beskjed om å tusle ute rundt sykehuset så jeg var i nærheten, hvis vannet skulle gå måtte jeg legge meg rett ned på ryggen, ringe føden også måtte de komme å hente meg. Men rebell som jeg er, tusla jeg en tur til Herkules, møtte Frederik der og spiste en bedre lunsj sammen. 

Tilbake på sykehuset hadde legene diskutert situasjonen min og bestemt seg for at de ville sette inn en sånn kateter ballong på meg. Senere på kvelden da jeg endelig klarte å gjøre nr 2, datt ballongen ut. Altså den sprakk ikke, den bare sklei hel ut. Dette var i 22/23 tiden på kvelden den 4 Januar. De sat da inn en modnings-tablett og beskjed om å prøve å sove litt. Altså jeg sover så dårlig på sykehus, jeg husker klokka var 03, det neste var en diger vanndam og vann som rant og rant og at klokka var 05.. Jeg dro i snora og ble trilla til en fødestue, på likt som jeg febrilsk prøvde å få tak i Frederik, noe som virka umulig. Frykten for å måtte føde alene spredde seg i kroppen på likt som smerten fra åpnings-riene kom.

Jordmødrene skulle ha morgenmøte, så jeg ble liggende alene, endelig med beskjed om at Frederik var på vei. Jeg kjente igjen disse smertene, og tenkte “shit! dette kommer til å gå radig”, jeg røska så hardt i den røde snora at den datt av festet sitt i veggen, da har du vondt vettu? Jordmor kom inn, og jeg sa jeg måtte ha noe for dissa smertene, fikk tilbud om lystgass, der takka jeg ellers takk, det har jeg aldri prøvd før og det tørr jeg ikke heller. Jeg gjorde det tydelig at det kun var epidural jeg ville ha, for det hadde jeg prøvd før. Akkurat da anestesi legen kom inn, kom Frederik også. 

Jeg må bare tilføye at jeg ikke syns det vondt å få satt epidural, man er i så mye smerte fra før, at dette kjenner man egentlig ikke. Med smerte kommer svetten, og jeg begynte å bli bra irritert over håret mitt som stadig klistra seg fast til pappa, heldigvis var Frederik der nå til å gi meg en hårstrikk. De prøvde å plassere en elektrode på hodet til babyen hele 3 ganger, uten hell. Denne ungen ville virkelig ikke la seg måle med noe som helst apparat. 

Jordmora gikk tilbake på morgenmøtet. Riene var så vonde og intense! De kom så ofte og så mye! og jeg fikk fra 2 cm til full åpning på 1 time. Til slutt måtte jeg dra i snora og nok engang avbryte møtet demmes, “jeg MÅ presse”. jeg ble lagt på ryggen, det var mye mas om åssen jeg skulle ha beina osv, og jeg klarte bare å formidle at dette er helt unaturlig for meg, kan jeg stå på knærna?! Og det fikk jeg lov til! Midt i den siste press-ria stoppet ria, og jeg pressa ungen ut, uten rie, mens jordmor dro  ungen, herregud for et sirkus! Men kl 07:59 var Aria altså født.  

Helt færst <3 

Så var det litt vasking og det å sjekke om jeg trengte å bli sydd. Den samme riften jeg fikk da jeg føda Alma hadde “spretti” opp igjen, så det betød 2 sting. Thats it! Det var jeg nydelig fornøyd med. Her er “bli sydd” trynet mitt:

En rørt og stolt pappa, som heldigvis rakk fødselen på hengende håret. 

Pappa bærer baby inn på rommet mens mor blir trilla. 

Et ganske slitent, rett etter fødsel tryne:

Vår lille etterlengtede Aria, 3590g ren kjærlighet og 48 cm lang.

Aria ble altså født Lørdag 5 Januar, èn dag etter storesøster sin bursdag som er 4 Januar. I det minste slapp de å dele dag. De kommer nok til å ha mye glede av hverandre i årene som kommer, med kun 2 år mellom dem to. <3 Vi ble på sykehuset fram til Mandag morgen da Aria skulle til barnelege og ta blodprøver den dagen. Så slapp vi å kjøre fram og tilbake Larvik- Skien unødvendig mye. 

To stolte mennesker som skal få med seg et lite nurk hjem <3

Det var så deilig å komme hjem til de andre barna, det var rart å være så lenge borte fra Alma. Onsdag kveld til Mandag formiddag føltes ut som en lang evighet. Jeg har tidligere kun vært borte fra henne Fredag-Søndag én gang, mens hu var hjemme med Frederik, da jeg var på hyttetur med jentene, så dette var veldig rart. Jeg en en sånn en som er konstant med barna mine, de sover alltid hjemme. Hvert fall helt til de er så store at de selv spør etter å sove hos venninner/venner/ besteforeldre osv. Jeg er sikkert en kontroll freak som sliter litt med å klippe den navle snora helt, hvert fall fram til de har starta på skolen. 

Anywho… Jeg syns fødselen gikk veldig bra, tross at det endte i en styrt fødsel. 3 timer fra vannet gikk til baby var ute. Så nå føler jeg at jeg har prøvd “alt”. Kort fødsel med Aria, laaaaang fødsel på 30 timer med Alma og ikke minst keisersnitt etterfulgt av infeksjon og ny operasjon med Angelica. Så nå sier jeg meg fornøyd, med mine 3 fantastiske jenter som jeg har satt til verden, og ikke minst like fornøyd med sønnen jeg aldri klarte å lage selv men jeg likevel fikk, Ailo<3 Nå er familien vår endelig komplett, 4 kløveret er helt. Tenk, 4 barn. Det kunne jeg aldri i min villeste fantasi tenkt at jeg skulle ha for 10 år siden. 

Jeg er lykkelig, og ikke minst heldig!

 

 

4 kommentarer
    1. Så utrolig terk og rørende fødselshistorie <3
      Og ett fantastisk firkløver har du og din kjære fått <3
      Mange lykke-klemmer oversendes til deg og den flotte familien din <3

    2. Så utrolig terk og rørende fødselshistorie <3
      Og ett fantastisk firkløver har du og din kjære fått <3
      Mange lykke-klemmer oversendes til deg og den flotte familien din <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg