Kjære mor, kjære far, kjære verden.

Vår lille Aria, bare noen minutter færsk. 

 

Kjære mamma og pappa.

Jeg er her, i min trygge hule, vi har enda ikke sett hverandre. Her inne kjenner jeg ikke til kulde eller sult, og slettes ikke ensomhet. Mamma, du er alltid hos meg og rundt meg, mitt livs første musikk er dine hjerteslag og din nydelige, kjærlige stemme, dempet av fostervannet. Jeg føler alt hva du føler, både glede og sorg, begeistring og vrede, stille fryd og frustrasjon. Jeg forstår ikke alle de følelsene, men jeg føler dem. Så pass godt på mammaen min, så hun ikke er stresset og trist, min hjerne er enda ikke ferdig, og alle de følelsene vil følge meg i livet utenfor magen. Pappa, jeg kjenner deg ikke så godt enda. Din stemme er mere fjern, jeg kjenner ikke dine hjerteslag eller lukten din. Du er ikke helt fremmed, men ikke like tett på meg som mamma. Men det skal vi bli, vi har en jobb foran oss når jeg kommer ut. Å bli venner, og nære. Men for nå, pass på mamma, snakk til meg i magen, jeg lytter. Jeg vet enda ikke noe om verden utenfor magen, annet enn at jeg skal ut dit til slutt. Men akkurat nå, er alt hva jeg trenger her, under mammas hjerte. 

 

Kjære mamma og pappa. 

Jeg har akkurat kommet ut, og her er det litt merkelig. Her er det kaldt, tørt og det rumler i magen min? Lyset skjærer i øynene mine, og stemmene deres er høye. Mamma, hvor er du? la meg høre ditt hjerteslag, som jeg kjenner så godt! La meg lukte på deg, så føler jeg meg hjemme igjen. Gi meg ditt deilige bryst, så jeg kan kjenne på den bløte huden din og den tomme magen min kan fylles, mens jeg får den deilige følelsen av trygghet og lykke, som får meg til å sovne. Åh, mamma! -bare la meg ligge her, så lenge jeg trenger det. Jeg kjenner ikke til skjemaer, legg meg ikke vekk fordi du syns jeg skal være ferdig, eller fordi du syns huset flyter i rot, eller vil få vasket tøy. La meg ligge her hos deg, og lytte til ditt hjerte mens jeg i søvne fylles av din gode deilige melk, som er laget til meg. 

 

Kjære mamma og pappa.

Verden er stor og skremmende, full av lyder, lys og mennesker. Min hjerne har enda ikke lært å bearbeide alle de inntrykkene. La meg sitte hos en av dere og oppleve verden i små biter, så jeg kan speile meg i deres ansikter. Nærme nok til at dere kan kysse mitt lille hode og lukte på meg, det styrker de båndene vi allerede har.  Lytt til mitt spede forsøk på å kommunisere! jeg prøver på så mange måter, med små lyder, kroppsspråk, min siste utvei er gråt. Hvis dere ser meg og lytter til meg, og lar meg være hos dere -så behøver jeg ikke gråte for å bli hørt.  Da lærer jeg å lytte til hva min kropp forteller meg, og stole på at dere er der for meg og hjelper meg. Sett meg ikke hos fremmede, hvor jeg ikke kan se dere, for jeg vil stadig søke etter deres ansikt og stemmer for å føle meg trygg, og for at dere kan hjelpe meg med å si fra hvis det blir for mye. 

 

Kjære mamma og pappa. 

Dere er hele min verden. Jeg er lei meg for at jeg holder dere våkne om natten, men søvnmønsteret mitt er ikke som deres enda. Det er livsviktig for meg å våkne ofte. For å spise, få tørr bleie og rett å slett for å huske å puste. Jeg skal nok sove igjennom natten til slutt, men kanskje ikke før om lenge… Søvn er et behov for meg på lik linje som å spise, tisse, eller få fysisk kontakt. -Det behøver dere ikke lære meg, mitt søvnmønster er bare annerledes enn deres. Og sover jeg ikke, når dere ønsker det, så er det ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke klarer. Når jeg klarer å sove, så sover jeg. Jeg holder meg ikke våken for å være til sjenanse, for jeg elsker dere jo! Ha tålmodighet med meg, særlig om natten. Da er det mørkt, la meg kjenne dere i mørket. 

 

Kjære verden.

Jeg er så liten og ny, verden er så stor. Jeg vet at jeg er liten og søt, og roper på deres omsorg, og at dere lengter etter å holde meg. Men husk, at selvom jeg er liten, så er jeg et menneske, ikke en ting. Ta meg aldri bort fra mamma eller pappa, det er dem jeg trenger mest akkurat nå, jeg sender små signaler til mamma når jeg vil tilbake i hennes favn. Ha tålmodighet med meg hvis jeg ikke er klar for å sitte i dine armer. Hvis jeg sovner i fremmede armer, er ikke det alltid fordi jeg føler meg trygg, men fordi mine medfødte instinkter får meg til å sove når jeg er i “fare”. Ha tålmodighet med meg, og hils gjerne på meg glad mens jeg sitter hos mamma eller pappa. Bare helt stille og rolig. Jeg skal nok selv si fra når jeg er klar for å prøve din favn. Respekter at det er mamma og pappa som kjenner meg best, og vet når jeg er sulten, trøtt, overstimulert, eller redd. Ikke alle babyer er like og min mamma og pappa er enda mitt vindu til verden OG til dere. Mest av alt, bakk opp mammaen og pappaen min, de er også helt nyfødte foreldre. Vis dem at dere tror på at de kan. La dem føle demmes instinkter. Vis at dere respekterer at de, og kun de, er mine foreldre. Gi dem og meg tid til å lære hverandre og kjenne og knytte dype livsvarige bånd. Bakk dem opp på alle tenkelige måter, og spar alle de fantastiske rådene deres til dere blir spurt.   Stol på at jeg kommer til dere når jeg er klar.

 

Kjærlig hilsen baby.

 

 

 

 

*Denne fantastiske teksten har jeg funnet på en dansk nettside, og jeg MÅTTE rett å slett bare oversette den til Norsk. Jeg syns den var så rørende og flott, og ikke minst til ettertanke for oss rundt spedbarn, det å kunne prøve å sette oss litt inn i åssen de føler ting. All cred for original teksten går til http://www.hjertemodhjerte.dk/436840040/5219048/posting/?fbclid=IwAR23zdKC7kBXQPxGyviTBZUGZw2TYFIbYLwrjTx5siJYsr5hqCegOWlAl_E

 

 

3 kommentarer
    1. Så vanvittig godt skrevet 💖
      Jeg håper ALLE som leser tar til seg dette, for det er så sant, så riktig og så viktig 💖

    2. Meget godt skrevet, mange kanskje alle bør lese dette innlegget.
      Barnas best pleiere er og bør være mamma og pappa.
      Denne er ikke ment om deg Talla, dette er til alle småbarnsforeldre.
      Det er viktig for DEG som er mamma eller pappa også å lese dette innlegget, barnet er ingen “TING”, det er et menneske.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg