tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Hele byen eksploderte ned til grunnen

  • Publisert: 15.04.2016, 08:28
  • Kategori: Mine drmmer
  • "Meg og min mor satt i bilen p utsiden av skolen, for hente Amanda og Angelica som hadde vrt p no ettermiddags arrangement av no slag, da det vibrerte hardt i hele bakken. Jeg gikk ut av bilen og ble stende og bare hva var det? Kjentes nesten ut som det gikk av en bombe et sted. Solen hadde vrt fremme p himmelen, men nr begynte den bli borte og byttet ut med mrke, sort himmel... Borte i horisonten kunne man skimte at bygninger bare falt sammen i store hauger, fra toppen bare smalt de sammen og kollapset ned til grunnen, dette skjedde med fler og flere hus, og kom bare nrmere og nrmere oss. Det ville vre umulig overleve hvis man var inne i en bygning som kollapset over deg. Barna var fortsatt inne i skolen, samtlige hus kollapset, min mor sa: Sett deg inn i bilen igjen, jeg gjorde som hun sa og hun begynte kjre, fort som fasan, bortover storgata, mot E-18 i rumpa p oss kollapset alt som fantes av hus og bygninger. Jeg fikk flelsen av at dette kom jeg og henne til overleve, men.... S kom angsten og frykten, hva med barna? Hva med Angelica og Ailo, hva med Frederik, hvor var ssknene mine... Det fantes ikke et eneste signal p telefonen, strmmen var borte og hele byen var revet til grunnen, var det ogs snn i resten av landet? Det ville bli umulig for meg finne igjen de menneskene jeg selv visste jeg ikke kunne leve uten, eller eventuelt restene av dem."

     

    I frykten av dette vknet jeg, jeg var redd, urolig og stresset p innsiden. Jeg fikk ikke sove igjen i natt. Det begynte dukke opp minner fra alle de andre gangene jeg har drmt om snne type ting som dette. Hvor hele byen brenner ned, eller hele byen eksploderer s det ligger blod og kroppsdeler overalt, eller hvor hele byen blir invadert av store metall maskiner som ligner p giga edderkopper, eller hvor hele byen blir oversvmt av vann og man prver redde seg og sine...

    N kortet jeg ned denne drmmen veldig s det ikke skulle bli s mye skrive, men jeg drmmer alltid s tydelig, som om jeg s p en film, med farger og masse detaljer. Det er rett slett veldig ekkelt, hvert fall nr det er s realistisk og detaljert. Nr jeg vkner om morgenen fles det ikke ut som jeg har sovet fordi jeg har brukt like mye, hvis ikke mer energi nr jeg sover, enn det jeg gjr nr jeg er vken. Grss! Jeg hper aldri jeg kommer til bli utsatt for denne type naturkatastrofe s lenge jeg lever, eller opplever krig i eget land. Det er jo helt grusomt, og jeg gjr det alt for ofte i drmmene mine, s jeg vet ssen det er. 



    Tenk om hele Larvik er bygd opp miner? Eller hele Norge for den saks skyld. At de som styrer landet her vet hvordan man skal f alle minene til g av p likt. At den informasjonen en gang lekker til feil person? hhh... Jeg vil ikke ha snne drmmer som dette mer. 

    Drmmer du ogs snne syke ting som dette? 

     

  • Publisert: 15.04.2016, 08:28
  • Kategori: Mine drmmer
  • 0 kommentarer
  • En fin drm, var det noe i det?

  • Publisert: 31.03.2016, 10:10
  • Kategori: Mine drmmer
  • Du kom til meg i drmmen din du,

    du sa at alt var greit,

    du fortalte at du satt pris p at det var akkurat meg,

    du visste at jeg var riktig for bde Frederik og din yngste snn,

    du ga meg mange fine bekreftelser,

    du var tilstede en hel dag i min drm,

    en dag som ble tilbrakt sammen med din eldste snn,

    han skulle ha forestilling og Frederik, Ailo, Angelica og jeg skulle se p, 

    du skulle ogs se p selvom du ikke var fysisk tilstede,

    jeg videreformidlet ting du ville si til din eldste snn fr forestillingen, 

    og han kunne svare deg selv, du hrte og svarte tilbake igjennom meg, 

    jeg var gla for at jeg kunne bidra s dere kunne f ha "den siste praten",

    det gjorde ogs s din eldste snn kom nrmere meg,

    du var s vakker, du hadde pyntet deg i kongebl kjole,

    ditt blonde hr var fult av glans og du hadde et glimt i dine bl yne,

    helt p slutten av forestillingen mens publikum fortsatt satt -reiste du deg opp, 

    du blunket til meg og sa tusen takk for at jeg var den jeg er,

    at jeg skulle si hadet til alle fra deg,

    og at du fortsatt ville vre med dine barn, i dem,

    du gikk videre, inn i lyset med fred om sjelen.

     

    ...may we all meet there one day... 
     

  • Publisert: 31.03.2016, 10:10
  • Kategori: Mine drmmer
  • 1 kommentarer
  • hits