tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Hele byen eksploderte ned til grunnen

  • Publisert: 15.04.2016, 08:28
  • Kategori: Mine drømmer
  • "Meg og min mor satt i bilen på utsiden av skolen, for å hente Amanda og Angelica som hadde vært på no ettermiddags arrangement av no slag, da det vibrerte hardt i hele bakken. Jeg gikk ut av bilen og ble stående og bare hva var det? Kjentes nesten ut som det gikk av en bombe et sted. Solen hadde vært fremme på himmelen, men når begynte den å bli borte og byttet ut med mørke, sort himmel... Borte i horisonten kunne man skimte at bygninger bare falt sammen i store hauger, fra toppen bare smalt de sammen og kollapset ned til grunnen, dette skjedde med fler og flere hus, og kom bare nærmere og nærmere oss. Det ville være umulig å overleve hvis man var inne i en bygning som kollapset over deg. Barna var fortsatt inne i skolen, samtlige hus kollapset, min mor sa: Sett deg inn i bilen igjen, jeg gjorde som hun sa og hun begynte å kjøre, fort som fasan, bortover storgata, mot E-18 i rumpa på oss kollapset alt som fantes av hus og bygninger. Jeg fikk følelsen av at dette kom jeg og henne til å overleve, men.... Så kom angsten og frykten, hva med barna? Hva med Angelica og Ailo, hva med Frederik, hvor var søsknene mine... Det fantes ikke et eneste signal på telefonen, strømmen var borte og hele byen var revet til grunnen, var det også sånn i resten av landet? Det ville bli umulig for meg å finne igjen de menneskene jeg selv visste jeg ikke kunne leve uten, eller eventuelt restene av dem."

     

    I frykten av dette våknet jeg, jeg var redd, urolig og stresset på innsiden. Jeg fikk ikke sove igjen i natt. Det begynte å dukke opp minner fra alle de andre gangene jeg har drømt om sånne type ting som dette. Hvor hele byen brenner ned, eller hele byen eksploderer så det ligger blod og kroppsdeler overalt, eller hvor hele byen blir invadert av store metall maskiner som ligner på giga edderkopper, eller hvor hele byen blir oversvømt av vann og man prøver å redde seg og sine...

    Nå kortet jeg ned denne drømmen veldig så det ikke skulle bli så mye å skrive, men jeg drømmer alltid så tydelig, som om jeg så på en film, med farger og masse detaljer. Det er rett å slett veldig ekkelt, hvert fall når det er så realistisk og detaljert. Når jeg våkner om morgenen føles det ikke ut som jeg har sovet fordi jeg har brukt like mye, hvis ikke mer energi når jeg sover, enn det jeg gjør når jeg er våken. Grøss! Jeg håper aldri jeg kommer til å bli utsatt for denne type naturkatastrofe så lenge jeg lever, eller opplever krig i eget land. Det er jo helt grusomt, og jeg gjør det alt for ofte i drømmene mine, så jeg vet åssen det er. 



    Tenk om hele Larvik er bygd oppå miner? Eller hele Norge for den saks skyld. At de som styrer landet her vet hvordan man skal få alle minene til å gå av på likt. At den informasjonen en gang lekker til feil person? æhhh... Jeg vil ikke ha sånne drømmer som dette mer. 

    Drømmer du også sånne syke ting som dette? 

     

  • Publisert: 15.04.2016, 08:28
  • Kategori: Mine drømmer
  • 0 kommentarer
  • En fin drøm, var det noe i det?

  • Publisert: 31.03.2016, 10:10
  • Kategori: Mine drømmer
  • Du kom til meg i drømmen din du,

    du sa at alt var greit,

    du fortalte at du satt pris på at det var akkurat meg,

    du visste at jeg var riktig for både Frederik og din yngste sønn,

    du ga meg mange fine bekreftelser,

    du var tilstede en hel dag i min drøm,

    en dag som ble tilbrakt sammen med din eldste sønn,

    han skulle ha forestilling og Frederik, Ailo, Angelica og jeg skulle se på, 

    du skulle også se på selvom du ikke var fysisk tilstede,

    jeg videreformidlet ting du ville si til din eldste sønn før forestillingen, 

    og han kunne svare deg selv, du hørte og svarte tilbake igjennom meg, 

    jeg var gla for at jeg kunne bidra så dere kunne få ha "den siste praten",

    det gjorde også så din eldste sønn kom nærmere meg,

    du var så vakker, du hadde pyntet deg i kongeblå kjole,

    ditt blonde hår var fult av glans og du hadde et glimt i dine blå øyne,

    helt på slutten av forestillingen mens publikum fortsatt satt -reiste du deg opp, 

    du blunket til meg og sa tusen takk for at jeg var den jeg er,

    at jeg skulle si hadet til alle fra deg,

    og at du fortsatt ville være med dine barn, i dem,

    du gikk videre, inn i lyset med fred om sjelen.

     

    ...may we all meet there one day... 
     

  • Publisert: 31.03.2016, 10:10
  • Kategori: Mine drømmer
  • 1 kommentarer
  • hits