hits

tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Feigheta lenge leve...

  • Publisert: 26.11.2018, 18:59
  • Kategori: Mamma
  • Kjre anonym! Jeg hadde ikke tenkt vie dette noen som helst form for oppmerksomhet, det snne som deg fortjener er bli ignorert p det sterkeste, og ikke viet noe som helst energi. Det som derimot tenner pluggene mine, er morsinstinktet i meg. Ingen skal f vre slem, eller snakke stygt, eller gjre mine barn srede. S jeg velger svare, rett slett fordi jeg vil vise DEG og de andre som tenker som deg, at jeg ER skjoldet til Ailo, og jeg er hans mamma her p jord. Ingen har noe som helst rett til pminne han annet, hvem tror dere at dere egentlig srer med komme med snne utsagn og kommentarer? 

    Jeg har ikke postet kommentarene dine p bloggen min, kun fordi du er s feig at du ikke tr skrive ditt eget navn, du gjemmer deg som et nett-troll bak "anonym" -Skriv ditt eget navn, og jeg skal publisere dem! Inntil da, kan du jo klappe deg selv p skuldra for at du fr de ufattelig viktige kommentarene dine opp og frem i lyset i nettop DETTE innlegget. 

     

    Som dere ser, klarer ikke anonym slutte tenke p meg, disse kommentarene er PRVD publisert med ca 1 mneds mellomrom, fra SAMME IP-adresse! Jeg vil bare si, jeg skal VITE hvem du er. Og jeg gir meg ikke fr jeg har funnet deg, s du og jeg kan ta en prat face to face - det virker som at du har ganske mye p hjertet! Og det har du srget for at jeg begynner f ogs! 

    Jeg kan jo konspirere i hvem du er, hva du tjener, eller hva du nsker oppn med disse kommentarene, jeg antar at du er ute etter sre meg? Eller at du evnt. er sjalu i en eller annen form. Jeg regner med at du kanskje enten kjenner meg litt, eller eventuelt kjente hans biologiske mor litt, ELLER at du rett slett skulle nske at du var sammen med min mann. Hadde Ailo da ftt lov kalle DEG "mamma"?                  -Jeg tror hvert fall at du har kjennskap til hendelsen, barna, eller familien p en eller annen mte, men dog... N konspirerer jeg litt likevel! For jeg kan ikke tro at en vilt fremmed skulle tenkt p dette igjennom en hel mned, kanskje r? Og vente p at muligheten skulle by seg til at man kunne kommentere, selvflgelig UTEN trre  st for det selv, din feige f***. 

    Ailo var 1(!!!!!!!!) r da hans biologiske mor dde, prv sett deg inn i det, med bitte litt IQ klarer du det nok. Det er tragisk, det er grusomt, det er rett slett ubeskrivelig jvlig og trist. Tenk deg og d fra barnet sitt? Og ikke minst... tenk deg miste mammaen sin, uten kunne sette ord p det, eller srge p noen som helst synlig mte, -noe et s lite barn ikke er kapabel til gjre. Tenk deg at kun 5 mneder etter den grusomme hendelsen, mter barnefar en ny, han finner kjrligheten. Denne dama har da tilfeldigvis en datter fra fr, som selvflgelig sier "Mamma" til mammaen sin, det er jo naturlig. Ailo er p dette tidspunktet 1 r og 6 mneder! Fortsatt en veldig liten gutt, uten no srlig sprk.   Tenk deg og dele hver dag med en ny "sster" bli tett knyttet med en eneste gang, som om det skulle vrt en mening med det hele, at nettop de to barna skulle mte hverandre p sin vei. Nr du hver dag gr i en familie hvor du hrer ei som er nesten 6 r eldre enn deg selv, kalle MEG for MAMMA hver eneste dag, syns du da virkelig at det er RART at det ikke tok mange mnedene fr Ailo begynte kalle meg for mamma? .......... Helt uoppfordret! Jeg har ikke formulert meg selv som hans mamma, jeg ville at han skulle kalle meg det som er naturlig for ham, og jeg finner det ikke merkelig at han valgte kalle meg nettop det, da han ikke har noen andre kalle dette. 

    MENER DU DA VIRKELIG AT JEG SKULLE SAKT, "Y! NEI, JEG ER IKKE MAMMAEN DIN - DET FR DU IKKE KALLE MEG!"

    Det er jo egentlig helt klart at det faller seg naturlig for veslegutten kalle meg det, da det er det som er rollen min i hverdagen hans, og at jeg i tillegg tok han til meg som om han skulle vrt min egen, SELVOM jeg ikke fda han(som du er s opptatt av) hvis jeg skal kverulere deg p det, kan jeg jo si at gutten kom med keisersnitt, s han er vel i grunn ikke fda av noen?! (jeg har selv til n en datter som kom med KS, og en datter som har kommet vaginalt - og mener selv jeg bare har fda n gang!).

    N fler jeg egentlig litt at jeg m sitte og forklare og forsvare, og prve sette deg inn i en situasjon. Noe jeg egentlig slettes ikke trenger, jeg skylder ikke deg noen form for forklaring i det hele tatt. 

    Unner du virkelig ikke guttungen som ikke har noen andre, faktisk ha noen? Mener du at han resten av livet daglig skal minnes p hvem som er borte? mener du at min rolle i hans liv er fortelle han hvem jeg IKKE er, og bruke all tid p fortelle ham hvem som mangler? Skal han rett slett srge hele livet? Unner du han ikke glede, trygghet, stabilitet og et "normalt" liv sammen med min eldste datter, OG hans to sm sstre BY BLOOD (som er s viktig for deg)   ????

    Han var som sagt 1 r da mamma "E" (selvflgelig hele navnet) som vi omtaler henne her i huset, "mamma E" som er i himmelen og passer p deg derfra, mamma "E" som ogs er himmel mammaen til storebroren din ogs (hun hadde en snn til med en annen mann). Det er mamma E som eier gravsteinen p kirkegrden. (som han er besker i rykk og napp)     HAN VET! Men han husker ikke....     Det er ikke snn at vi unngr snakke om henne, eller at vi unnlater svare p sprsml som kommer...  Vi snakker pent og pent om henne her i huset  -Og jeg prver s absolutt ikke ta plassen hennes, hun er ikke her til fylle sin egen plass heller, - jeg tar den plassen Ailo har tildelt meg. Og behandler han som han skulle vrt min! FOR DET FORTJENER HAN! Jeg vil g igjennom ild og vann for den ungen, jeg vil alltid snakke hans sak, og jeg vil alltid vre der for ham. Uansett hva! Uansett om han en dag, nr han blir mere bevisst, strre.... kanskje slutter kalle meg mamma, men her n er det det han kaller meg - og det skal HAN F LOV TIL! 

     

    Grunnen til at jeg, n.... velger besvare dine ubrukelige lite gjennomtenkte kommentarer er: for vise alle dere "haters" der ute at det IKKE er greit snakke snn til og om mine barn! Jeg er demmes skjold, uansett hvem av de 4 du/dere skulle prvd snakke negativt eller stygt til. Snakk ordentlig til barna mine - og aldri tro at du har noen som helst rett til informere/snakke om dette med Ailo - med mindre han spr AKKURAT DEG om et sprsml.       Han blir n 5 r rett rundt hjrnet, han trenger ikke bli pmint fra fremmede, han trenger ikke kommentarer om at "mammaen din er dd".     

     

    Og jeg har et sprsml til deg, "anonym"... Du skriver at jeg har en rolle i hverdagen og  livet hans.     HVILKEN ROLLE HAR JEG??????          HVILKEN ROLLE er det OK for DEG at jeg har egentlig? Hvor sender jeg en sknad? Hva i all verden er det du mener? 

     

    Voksne kan ogs tenke over hva de snakker om rundt barna sine, barn snapper opp, og det har i noen anledninger frt til at Ailo har ftt snne kommentarer fra de andre barna i barnehagen - Det er IKKE greit! De gr i BARNEHAGEN!!! De skal ikke g tenke p snt.   Og nr Ailo fr snne kommentarer stiller han seg helt uforstende, han blir rett slett forvirret (hvorfor vil dere forvirre gutten?)   Han svarer med:"mammaen min er ikke dd, hun er hjemme/p jobb". For det er snn han tenker akkurat n, og det skal han f lov til.          

    ALT vil komme for sin dag, han vil bli strre, han vil forst mer, han vil lete etter sitt opphav, han vil ha svar p sprsml. MEN FOR N, kan vi ikke bare la gutten vokse, leve og lre/ og alt annet livet bringer med seg?  Ha det fint, godt og trygt... Han vil begynne sprre nr han forstr og er klar for det. 

    Jeg er redd snne kommentarer som det der vil sre HAM, gjre han forvirret, utrygg...... Det er IKKE MEG du/dere srer - hvis det er intensjonen! (Jeg er voksen, jeg VET at jeg ikke har fda ham, trenger jo ikke vre rakettforsker for skjnne det) ------> Men det er mine plugger som blir tent, fordi INGEN har rett til snakke snn til mine barn. Ingen skal f sre dem p en snn mte, s ufortjent. 

     

    4rIOx1LimGk
    - Denne videoen, kjre anonym! Lagde jeg etter frste gangen du prvde kommentere bloggen min. Men bestemte meg for "heve meg " over det, og la det ligge. Men da du n viser deg igjen, i troll versjon, nok en gang...  -S lar fader ikke jeg det ligge lenger heller! 


    S "KJRE" ANONYM - get your balls together og KONTAKT meg , med EGET NAVN!   

    (og hvis det er flere der ute som har noe de nsker ta opp hva gjelder dette, kom til meg! Men i eget navn da for fader!)

     

    Hilsen TALLA TIGERMAMMA! 

  • Publisert: 26.11.2018, 18:59
  • Kategori: Mamma
  • 4 kommentarer
  • Ammehysteri

  • Publisert: 07.02.2017, 20:01
  • Kategori: Mamma
  • For det er virkelig det. Jeg er veldig gla for at jeg ikke er ung mor, og at dette er mitt frste barn. Jeg er glad jeg er voksen, har en mageflelse og selv kan kjenne p hva som er riktig for meg, og ikke minst for mitt barn. 

    Hvordan oppstod egentlig dette amme hysteriet i helsenorge? Jeg tror det ligger til grunn i at helsenorge har drlig samvittighet, vi skal ikke mer enn 30 r ca tilbake i tid, hvor man "tok" babyene fra mdrene med en gang de ble fdt, babyene skulle ligge p egen stue og bli trillet inn til mdrene hver 4 time for f mat.  Alts hvordan ke melkeproduksjonen p en snn mte? Og for en traumatisk opplevelse bde for mor og barn og ikke kunne f lov vre sammen hele tiden. S n har de virkelig gtt inn for at man skal amme, fullamme vel merke. Noe annet er ikke "godt nok". 

    Jeg tror velferds-staten Norge n prver gjre det godt igjen, og har gjort det i noen r n, ved rett slett "prakke p" denne ammingen, si til frstegangsfdende at ungen din blir dum hvis den ikke fr morsmelk. At ungen din blir fortere syk hvis den ikke fr morsmelk, OSV.. Det er ikke mte p hvor mye teite argumenter det finnes for at morsmelk er det beste for barnet, og det kan godt hende, men flaske er ikke noe drligere. 

    ^Jaaada, jeg har fflekk p puppen... Strekkmerker ....



    De kan til med pst og mene at barnet ikke fr samme nrhet hvis det ikke blir ammet, hva i all verden er det for noe tull? Tror de da at man legger ungen p sofaen og sitter med flaska fra en meters avstand og mater? Man sitter vel helt likt om man gir mat fra flaske eller fra pupp? Barnet fr samme kroppsvarme, hrer samme hjerteslag,  fr samme nrhet og tilknytning. Og dessuten, HVOR fint er det ikke at far ogs kan mate f samme tilknytning til barnet? At barnet fr samme nrhet fra sin far? 

    Da jeg fikk Angelica tilbake i 2008 var jeg 19 r(jeg ble 20 senere det ret). Jeg fikk tredd denne amminga over hodet fra frste stund, jeg ble plassert i et hjrne med elektrisk pumpe mens babyen sov, for sitte pumpe for f opp produksjonen, nr hun var vken mtte jeg amme, og hun mtte vekkes til mltider. Jeg l n uke p sykehus grunnet keisersnitt. S de hadde god tid til hjernevaske meg og f meg til tro at dette var noe jeg mtte klare, at jeg ikke var god nok hvis ikke. Flaks for meg hadde jeg lekki melk og sovet p hndkler siden gravid uke 17, og hadde masse melk. Jeg fullammet, inntil hun var 5 uker, da ble jeg lagt inn p sykehuset med infeksjon i livmora, mtte operere p nytt etter keisersnitt, og hadde en skyhy CRP.  Dette utgjorde da at jeg mtte ha strke medisiner intravenst og ikke fikk lov til amme, jeg var innlagt en uke, og det var det som skulle til for at jeg mista melka mi helt. Jeg prvde hardt i mange dager da jeg hadde kommet hjem f opp produksjonen min, jeg vet ikke hvem som grt mest, meg eller babyen, jeg fordi jeg flte meg som en ufattelig drlig mor som ikke klarte f opp produksjonen igjen, eller bebis fordi hun var ufattelig sulten. Jeg var LIVREDD for gjre noe feil, livredd for at barnet mitt ikke skulle f nok mat, livredd for ikke vre god nok. Jeg var stresset og nesten deprimert da melka mi ikke kom tilbake etter operasjon. -Heldigvis hadde jeg en helsesster p det tidspunktet som ba meg slutte, gi flaske, legg amminga p hylla, <Dette stresser deg bare>, det er ikke bra for hverken deg eller barn. Deretter ga jeg flaske med god samvittighet, og hennes far fikk ogs bidra til mating. 

    N er jeg 28 r(29 senere i r). Jeg har vrt igjennom dette fr. Jeg husker hvor mye press jeg la p meg selv med denne amminga med Angelica, jeg har lovet meg selv og ikke legge det samme presset p meg selv igjen. Fr jeg ikke nok melk, eller ikke melk i det hele tatt, er ikke det krise. Jeg ser p Angelica, hun var flaskebarn fra hun var 5 uker gammel, hun har kastet opp 2 ganger i hele sitt liv, hun er aldri syk, og da mener jeg ALDRI. Har hun lidd nd av at hun ikke fikk pupp? NEI! 

     

    Nr Alma kom til verden, ble hun lagt rett til puppen etter fdsel, hun sugde tak med engang. Produksjonen var fin og hun fikk masse melk, puppa lakk hele tiden(det gjr de enda til tider). Samtlige jordmdre spurte gravde etter amminga nr det var vaktskifte. Kan det ikke heller vre snn at folk spr hvis det er noe man lurer p? Man mister jo helt lysta til amme i alt det maset. Jeg er gla jeg bare mtte ligge p sykehus i tre dager denne gangen, grunnet prver Gulsot. Nr hun var 9 dager gammel fikk jeg beskjed p sykehuset gi 20-30 ml erstatning p flaske etter hvert mltid, 2 dager etter var gulsotten brutt ned. Jeg vil da si at det var erstatninga som brt det ned. 

    Jeg har siden da(13jan, hun er fdt 4jan) gitt mme ved siden av puppen. Ja, hun fr pupp, hun tmmer begge puppa frst, ogs fr hun flaske ved siden av etterp, og blir god og mett, blid og fornyd. Hver eneste gang jeg er innom helsestasjon m dette snakkes om, alts om jeg ikke skal kutte ut flaske og jobbe hardt et par dgn for f opp min egen produksjon, hvorfor? Jeg trives innmari godt som det er, bebi legger p seg som hun skal(og vel s det), hun er fornyd, jeg er fornyd. Jeg vil ikke legge det presset p meg selv som jeg gjorde med eldste, mister jeg melka, javel... da mister jeg melka da...! Men til n s har jeg s hun fr en del p pupp, og fr ogs en del p flaske. 

    For er det virkelig snn at man skal fle seg presset til amme av systemet? Hvis man rett slett ikke har nok melk burde det vre ok spe p med erstatning, hvis man av en eller annen grunn ikke fr melk burde det vre ok gi flaske uten at det skal bli snakket om hele tiden. 

    S lenge ungen legger p seg, tydelig trives og har det bra, er det vel ikke en sjel der ute i verden som har noe som helst med HVA jeg mater ungen min med? For JA, jeg gir flaske i tillegg til puppen, OG DET HAR JEG TENKT MEG FORTSETTE MED! Jeg har ikke lyst til snakke om det, har jeg sprsml i henhold til mating -Ja, da spr jeg selv. Jeg trenger ikke bli pprakka diverse amme brosjyrer f beskjed om full amme. Jeg har ikke lyst til at jeg hver eneste gang jeg skal ned p helsestasjon for veie lillejenta(fordi jeg flger med av nysgjerrighet), m besvare p sprsml om hva jeg mater henne med, jeg synes ikke at jeg skal mtte behve forsvare at Ja, jeg gir bde pupp og flaske. 

    Tenk p dem som ikke har mulighet til gi annet enn flaske da. Jeg hper inderlig dere fr en annen behandling. 

    Jeg er s innmari glad for at jeg ikke er frstegangs, at jeg tr si hva jeg mener, at jeg tr kjenne p hva jeg fler er rett for bde meg og barnet. At ingen kan komme her fortelle meg hva jeg skal gjre og ikke. For ja, tenk s grusomt, hun fikk faktisk sutt da hu var 4 dager, OH MY GAAAAD! Og hun fr erstatning p flaske, HARU HRT P MAKAN!?!

    Dagens utblsning.. Ammehysteri h****.... !

     

     

    Jeg legger ved litt bilder av den skjnne, tilsynelatende blide og fornyde lille babyen TROSS at hun fr litt flaske... Alma <3









     

  • Publisert: 07.02.2017, 20:01
  • Kategori: Mamma
  • 0 kommentarer
  • Gravidbilder, jeg var hvalstor - La p meg 30kilo!!

  • Publisert: 03.10.2012, 15:23
  • Kategori: Mamma
  • Her hadde jeg akkuratt finni ut at jeg var 9 uker p vei:)

    24 uker.
















    Jeg vokser og vokser og vokser.....



















    Gips avstpning av magen er gy, og det er ganske dryt "prve" den i ettertid...







    Her er jeg p sykehuset, dagen fr Angelica kom til verden:)


    19 mars 2008 sover jeg over p sykehuset for ta planlagt keisersnitt, tidlig den 20. Da kom min nydelige prinsesse :)


    En sliten mor med nydelig barn <3




  • Publisert: 03.10.2012, 15:23
  • Kategori: Mamma
  • 0 kommentarer