tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Drømmeboligen er markert med "solgt" på finn.no

  • Publisert: 29.11.2016, 14:09
  • Kategori: Personlig
  • Hva skjedde egentlig med drømmehuset? Til dere som ikke fikk med dere forrige innlegg ---> http://tallatroll.blogg.no/1478678113_drmmebolig.html

    Fingrene pleier å skli over tastaturet helt uten at jeg trenger å tenke, orda pleier liksom bare å komme av seg selv. Men nå om dagen har jeg så mye i hodet og på agendaen at det stokker seg, er det fordi jeg ikke vet hva jeg skal blogge om? Eller er det fordi jeg har for mye å skrive om så jeg ikke vet hva jeg skal skrive? 

    For én og en halv måned siden fikk jeg beskjed av jordmor om å roe ned, ikke jobbe 100% lenger. Prøve å holde meg litt i ro! Alle som kjenner meg vet at jeg er en propell, jeg gjør noe hele tiden, jeg får dårlig samvittighet om jeg vet at noe burde vært gjort, og da klarer jeg ikke la vær å gjøre det. Og hvis jeg først har begynt på noe klarer jeg ikke legge det fra meg før jeg er ferdig.
    Jeg kan ikke skryte på meg at jeg hørte på jordmor, jeg har fortsatt i samme tempo. Jeg har hvert fall bestemt meg for å ikke kjøre på så hardt med fulle dager fram til jeg går i permisjon. Jeg har satt meg et mål om å holde ut i jobb frem til jul, så da skal jeg det ifølge staheta mi. 
    I går var jeg til sjekk hos gynekologen, med strengt blikk fikk jeg beskjed om å roe ned. At prematur fødsel ikke var noe vi ønsket. 

    Med 100 baller i luften, frem mot jul...

    Studio Nille har premiere på forestillingen "Volum" i kveld, der danser Angelica, jeg gleder meg sånn til å se eldstejenta mi på den store scenen til full sal på Bølgen idag. Hu er ufattelig tøff når det kommer til sånt. Det blir en hard uke for henne med lange dager og sene kvelder. 

    Frem mot den 22 Desember blir det mye jobbing på meg, sånn siste innspurt før jeg går i permisjon. Det er faktisk bare 3 uker og et par dager til 22 Desember, det kommer jo til å gå så ufattelig fort. Stress? Indre stress? Nei, jeg prøver å roe ned... 

    Pakke kalenderne til Angelica og Ailo er i boks. Julegavene er startet på, men absolutt ikke ferdige, de skal også leveres hit og dit. Julestress? 

    Burde kanskje lage julekort i år også? De må jo eventuelt bestilles nå, men hva med bilde? Jeg må ta et fint bilde av unga.. Det ville jeg gjerne gjort ute i dagslys, det blir alt for fort mørkt ute nå... Stressa over årstia?

    Stressa? Prøver å stresse ned... 

    Snart kommer et lite spedbarn, vår lille tulle, lille baby "A". Mye skal være handlet inn og klart til det kommer et nytt menneske til verden. Innredning av baby rom, hun skal jo selvfølgelig sove inne hos oss i starten, men like greit å få alle tinga hennes på plass.  Babystress?.. 
     

    Men jeg har jo fortalt dere at vi ikke har noe ekstra rom her hvor vi bor nå, at vi har et soverom for lite til at det skal bli plass til lille baby "A". Så hva er det egentlig jeg mener med at jeg skal innrede baby rom? 
    Jeg skal faktisk ikke bare innrede et baby rom. Jeg skal også innrede to barnerom til, soverom til meg og Frederik, stue, kjøkken... JA! -Faktisk et helt hus skal jeg innrede! VI HAR KJØPT HUS!  Ikke bare hvilket som helst hus, vi har faktisk kjøpt drømmeboligen! Vi har kjøpt hus SAMMEN! Sammen kunne vi finne vei. Jeg sitter liksom igjen med tanken at: Når ting går så fort og bare klaffer, da er det en mening med at det skal skje. Da er det helt naturlig at ting skjer som det skjer. Det som er deilig er at her kan vi bare flytte rett inn, vi trenger ikke å pusse opp,selvfølgelig har det kreative hodet mitt noen planer på sikt. Men akkurat nå, oppi alt annet av jul, baby, jobb og hverdag. Så kan faktisk oppussinga bare komme naturlig når det passer seg. Kanskje en gang på nyåret.. Vi tar over huset og får nøkkel allerede 9 Desember! Jeg gleder meg sånn til å flytte til vårt drømmehjem! Flyttestress?  

    Som da følger med når man kjøper noe nytt, er jo at alt i det gamle må pakkes ned. Gjøres klart til bilder til salg. Kontakte megler for salg, gå over ting og finpusse og justere litt småting man aldri ble ferdig med, male en vegg her og en vegg der.. Pakke litt mer, men ikke så mye at det ikke går ann å leve her. Den jevne linja... Krysser fingre for at kjøperen her enten liker stilen som allerede er her, eller ikke ser på det å male vegger som en stor jobb hvis h*n føler for andre farger. -OG jeg krysser fingra for at den eventuelle kjøperen er driiiiit hypp på å flytte inn før jul, det hadde vært deilig! Flyttekaos?  Flytte organisering? Bære hjelp.. Pakking... 

    Få ting på plass i nytt hus, innrede 3 barnerom og alle andre rom, pynte til jul. Og ikke minst FEIRE julaften i nytt hus med familie, ser frem til en rolig romjul, men inntil da... Er det bare å kjøre på! Julestress?

    Det demrer et minne bak i hodet, jeg fikk beskjed om å roe meg ned.. Mitt svar til det er: BARE, gi meg 3 uker til så lover jeg at jeg skal roe ned og slappe av. Lille baby "A" -IKKE KOM UT ENDA!  


    ^^Utsikten som venter oss ved det nye huset, kjente trakter vil jeg si, som akkurat har bodd i gata ved siden av i 3 år.
    Tenk at det kun var 1 år og et par måneder vi skulle bo i rekkehus på Tagtvedt før vi skulle kjøpe hus sammen, det hadde jeg aldri trodd. 








    Ønsker alle en super fin dag :) 



     

  • Publisert: 29.11.2016, 14:09
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Hvem bestemte at barn skulle slutte å snakke sammen?

  • Publisert: 17.11.2016, 10:34
  • Kategori: Sterke meninger
  • Jeg kjenner at dette har irritert meg en stund nå. Faktisk i ca 2,5 år. Lettere sakt siden min datter begynte på skolen i første klasse (hun går nå i 3 klasse). Er det ikke en kjent sak at hvis man setter et barn foran tv eller ipad mens det skal spise, så blir det ikke spist? Da faller konsentrasjonen inn i film eller spill. Er det ikke sånn at når man skal spise et måltid sammen, så gjør man det sammen? Man sitter ikke med telefoner/ipad/tv eller mac ved middagsbordet? Man sitter vel å snakker sammen?
    Det hender selvfølgelig i løpet av helgen at man feks spiser en pizza å ser en film sammen hele familien foran tv, men da går det ikke akkurat radig med spisinga på unga, de ser jo trossalt på film og koser seg, spisinga faller litt bort. 

    Jeg tenker at i det daglige burde det være fokus på at under måltider så sitter man pent, og sammen. Det er familie kvalitetstid hvor man snakker sammen og hører hva hverandre har gjort eller om de andre har hatt en fin dag. Kanskje man planlegger og ser fram til noe man snart skal. Kanskje man lurer på meninger fra de andre i familien rundt en tanke man har selv? Uansett, det jeg mener er at fokus står på å spise og snakke sammen -JA! Det går an å snakke sammen MED mat i munnen på en nogenlunde fin måte. Hvert fall en måte din egen familie, eventuelt venner burde tåle. 

    Det som irriterer meg er at min datter ofte kommer hjem uten å ha rørt matpakka, hun kommer ofte hjem og kun har spist deler av den. HVORFOR? -Jo, fordi lærerne setter på film/ en episode av noe barne greier, og sier:"værsågod -spis" HVER ENESTE DAG?!?!? Det resulterer jo da i at barna sitter i spisefri-minuttet og ser på typ barnetv istedet for å spise. Barne tv er noe de kan se på hjemme mellom 17.30 og 18.30. Hun kommer hjem og sier: "Jeg rakk ikke å spise, vi så på blablabla også skulle vi ut å leke litt". Hva gir du meg*?
    Jeg synes rett å slett at det er LATSKAP av lærerne, javel så er det kanskje noen barn i klassen som ikke sitter stille, er stille eller sitter pent å spiser. Men å som lærer kjøpe seg en barnevakt i spisefri-minuttet i form av en stor skjerm for å ikke GIDDE å passe på unga selv... Det er rett å slett skikkelig provoserende. Hva er det for noen verdier å lære barn? "Sitt stille, hold kjeft og ét - se på denne skjermen!" 
    Det er ikke okay, jeg mener at lærere skal inspirere barna til å ha gode samtaler under mat pausa, at de skal lære at det å spise lunsj faktisk er viktig for åssen kroppen fungerer resten av skole dagen. At de rett å slett skal kose seg i hverandres selskap med nista si, det og kun det. Så kan de gå ut å leke litt etterpå. 

    Tv titting får de nok av som det er, ipaden sitter de med nesa i stort sett hele skoledagen. DET HOLDER! De er barn, ikke roboter. De trenger å tenke selv og snakke med hverandre. Og ikke minst -Spise nista si! 

    UT med den forbanna skjermen fra klasseromma!



     

  • Publisert: 17.11.2016, 10:34
  • Kategori: Sterke meninger
  • 1 kommentarer
  • Snart blir jeg borte en liten stund

  • Publisert: 16.11.2016, 08:29
  • Kategori: Mamma
  • Fra jobb altså.. Det er ikke akkurat ferie som står på tapeten, men det er tid til forberedelser til lille baby "A" kommer til verden, det skal bli så utrolig deilig å bli ferdig å være gravid og endelig få møte lille jenta vår. Det er helt klart en skikkelig spennende tid vi går i møte i 2017, som 3(!) barns foreldre. Hvem hadde trudd? Jeg som var sikker på at jeg bare skulle ha ett barn, ikke fordi jeg ikke ville ha fler, men fordi jeg rett å slett ikke er noe gla i å gå gravid eller få barnet ut, hehe! Så det fikk rett å slett bli med lille/store jenta jeg fikk i 2008. Jeg har alltid tenkt, enten adoptere, være fosterforelder eller noe sånt om jeg skulle ha flere barn. Vips, så møter jeg Frederik og får en nydelig sønn, og nå sitter vi her og venter på nummer 3, da tenker jeg, HVOR koselig er ikke det? Jeg føler lykke av å tenke på vår fullkommenhet. På samme tid som det gjør meg litt lattermild, fordi jeg vet hva jeg sa for bare 10 år siden, jeg skulle aaaaaldri ha barn, jeg skulle aldri binde meg til noe eller noen annet enn tatoveringer. Om det var noen som ikke skulle bli A4 så var det meg, altså jeg vet at jeg ikke er helt A4, jeg har gått mine egne veier. Men fra utsiden, for mannen i gata ser det rimelig A4 ut -med mann, 3 barn (som er akkurat på gjennomsnittet), stasjonsvogn (som jeg hater, har lyst på en SUV), rekkehus (som jeg så gjerne vil oppgradere til et hus) og 4 katter. Hehe! 

    Aldri hadde jeg trodd at "A4" var en ramme jeg skulle trives så godt i, men hva visste vel jeg som 18 åring? Jeg kan bare si: "Takkefaen, for at man forandrer seg og ikke har samme meningene som man hadde da." På samme tid som jeg føler meg så ufattelig heldig som har fått lov til å møte min sjelevenn, jeg er like forelska idag som når vi akkurat møttes, sommerfuglene er på plass i magen bare vi skal ses etter jobb, dragsuget av lykke er der bare jeg tenker på livet vårt mens jeg sitter på jobb og tatoverer, savnet etter han når han kjører avsted til jobb om morgenen, opplevelsen av å gå å glede seg til ettermiddagen hele dagen. Jeg føler meg så heldig! Ufattelig heldig, som får lov til å erfare og oppleve en så fin og dyp type kjærlighet, virkelig evig elsk.  
    Tenk at vi faktisk ikke har sovet fra hverandre en eneste natt siden kvelden vi møttes, og tenk at det som bekymrer meg mest med at jeg skal på sykehuset å føde lillemor er at VI MÅ SOVE FRA HVERANDRE?! Jeg håper fødselen går fint, at både jeg og baby er friske, at hun kanskje kommer om morgenen så vi kan dra hjem samme ettermiddag. Bare tanken på å skulle sove uten mannen i mitt liv kan faktisk gjøre meg litt trist, jeg er avhengig av han, tenk at vi faktisk sover i skje hver eneste natt? Tett i tett.


    ^ Det var vel kanskje på tide å slenge ut et magebilde? Jeg har jo enda ikke offentlig gjort termin-dato, bare at "Det kommer en liten jente i 2017". Magen er der hvert fall, den begynner å bli for stor til alt jeg eier av klær. 

    Idag skal jeg faktisk til jordmor, ikke det at jeg føler noe spenning rundt det. Formen min er fin, jeg har mye kynnere og "hard" mage, isjas, dårlig søvn, leggkramper og rastløse bein. Jeg vet at sånn er det, og tar litt magnesium og prøver å holde meg litt mere i ro enn vanlig. Så jeg føler ikke at hun kan fortelle meg noe jeg ikke vet. Men idag skal jeg minne henne på å sette meg opp til samtale på fødeavdelingen, jeg trenger virkelig å snakke med noen i å med jeg var så uheldig under fødsel forrige gang, og trenger å lage en fødsels-plan (så langt det går, sånne ting er jo umulig å planlegge), men at de vet ca ha jeg ønsker og viktigere hva jeg IKKE ønsker når jeg kommer, så jeg slipper å komme i smerte dagen det skjer å skal fortelle og forklare alt da. Bedre å ta det nå, også ferdig med det. Når jeg gikk gravid med Angelica så gleda jeg meg faktisk til hver eneste jordmor time, jeg gikk til ei privat ei, som hadde skanne maskin, så jeg fikk se lille snupp hver eeeeneste gang jeg var der. -Nå må jeg nøye meg med å høre hjerteslag. Veldig synd at jordmora jeg hadde sist ikke er mer, er jeg heldig så møter jeg henne på føden istedet, hu er en fantastisk dame! 

    Jeg skal også spørre om en henvisning til ultralyd, er spent på åssen lillesnupp ligger nå, syns hun har vært veldig overstadig aktiv de siste dagene og klarer ikke helt å kjenne om det er rompe eller hode som ligger oppover. Krysser fingra for at hun ikke er i seteleie, selvom hun enda har god tid å snu seg på eventuelt. 

    Så det er altså min dag, jordmor -> handle et par baby ting -> jobb. Men først av alt: HVILE litt <3


    ^ Se på de! Smiley med hjerter i øya! :**

    Ønsker dere alle en fin dag! :) 
     

  • Publisert: 16.11.2016, 08:29
  • Kategori: Mamma
  • 0 kommentarer
  • Drømmebolig?

  • Publisert: 09.11.2016, 08:55
  • Kategori: Personlig
  • Nå som vi nærmer oss familie forøkelse har vi såvidt begynt å snakke om å titte på markedet. Vi er helt klart enige om hvilke steder vi skal se etter drømmehuset, og jeg er gla for at det er to steder som trekker mest i oss begge, det er deilig å vite at man har samme ønsker. Vi har ikke vært i banken og hørt om mulighetene våres enda heller, så det er ingen hast med det hele, vi bare titter og orienterer oss litt for å se hva man kan få for den prisen jeg hvertfall er hypp på å legge i et eventuelt hus. -Leker litt med tanken rett å slett.  Lille babyn skal jo sove inne hos oss de første månedene uansett, men jeg synes at når de er 6 mnd. (avhenger litt av åssen type baby det er) at det da er på tide å få eget rom og sove på, og ikke minst ha lekene sine og tinga sine på. 

    Vi har kun bodd her i litt over 1 år nå. Nei, jeg er ikke gla i å flytte selvom livet mitt og situasjoner har gjort sånn at jeg har måttet flytte noen ganger. Da jeg og Frederik flyttet sammen inn i rekkehuset var vi helt klare på at vi ikke skulle ha flere barn, så flere soverom ville vi ikke ha bruk for. Men vi var likevel enige om at vi ikke skulle bo her til vi ble gamle, at dette mere ble en "førstegangs" bolig for oss. Nå som vi blir én til og kun har 3 soverom blir det litt trangt om plassen her etterhvert. Så å snuse litt på markedet å begynne å titte etter drømmeboligen er stas. Jeg elsker å pusse opp og innrede, jeg går jo aldri lei! 

    Nå som vi har bodd her har vi likevel fått føle på et par ting som vi "savner" ved å bo på denne måten.
    -Når du har stor handla, har bilen full av varer og unger og må gå fra parkeringsplassen. Ergo vi savner å kunne parkere utenfor vårt eget hjem, å stå der så lenge vi vil uten at naboer skal tute, kikke, klage og skape seg noe værre for at man kjører varer til døra.
    -Å bo i borettslag betyr at man har en Narvestad i hvert eneste rekkehus og i hver eneste blokke oppgang. -Slitsomt! Kan ikke folk passe på sine egne saker. 
    -Dyrehold! Vi har 4(!) katter, 2 av dem er innekatter, 1 av dem liker å lufte seg på verandaen og trappa(altså han går ikke noen steder og plager noen) og hu siste er skikkelig utekatt -som er overalt!   Her er det ikke lov med dyrehold, det er rotter og mus her, som hu ene mi fanger, det har jeg sett ved flere anledninger, jeg håper virkelig den rotta kommer opp i sluket og biter noen i rumpa. Jeg hadde skjønt det om hver eneste leilighet hadde hver sin katt. Men i Hestehavna er det 3 hjem som har katter, det er ikke mange! -Vi trenger de kattene. 
    -Vi har alltid bodd så Angelica har hatt gå avstand til skolen, det er ikke noe problem at hun blir kjørt hver dag. Det hadde bare vært så mye lettere om hun kunne gått, og ikke minst sunnere for henne. 
    -Frederik kan irritere seg grønn over at han hører røra i veggen, altså feks at naboen trekker opp i do. Nå må jeg påpeke at det sjeldent er så stille hos oss at man kan høre det på dagtid, men om kveldene da gjerne.. 
    -At hagen er "fellesområde" at man må søke om å gjøre ditt eller datt og naboene vil ha en mening, vi bor på en hjørnetomt og barna og folk går gjerne igjennom hagen vår for å komme seg fra A-B..

     
    Jeg kunne skrevet punkt på punkt.. Jeg har EN stor positiv ting ved å bo sånn som dette å, nettop det at bilene ikke kjører nærme husa, så det er trygt for ungene å gå ut og leke og at det er masse barn i nabolaget. 

    Her om dagen var jeg på finn, og fant et hus, det ligger akkurat der jeg ønsker å bo, ikke langt fra der vi bodde før vi flyttet opp hit. Hadde jeg hatt 3 mill på bok hadde jeg kjøpt det(eller 2.9 da), vinner jeg viking lotto idag kjøper jeg det. Tomta er nydelig, huset har stort potensiale, og er innflytningsklart -altså man slipper å pusse opp, det kan personaliseres litt etter litt! Og i å med at det ligger der det ligger, er det på sikt en skikkelig Gullgruve. Det ligger nært sentrum, nært skolen, nærmere jobben min, nærmere alt egentlig. Det hadde vært deilig å kun betalt ned på lån, ikke no fellesgjeld. Så jeg tror rett å slett at jeg har funnet drømmehuset, men det blir nok solgt før jeg får kasta meg rundt å ordnet med kapital.  Jeg følger med via sms, og krysser fingra for at det ikke skal komme inn noen bud, hehe! 



    Neida, vi skal jo ikke flytte NÅ uansett, men likevel tenker jeg, nesten heller nå før jul, enn med baby på slep på nyåret. Får vel eventuelt vente til neste høst tenker jeg, å kikke litt på mulighetene våres. Håper inderlig at det kommer mer til salg på det området der, og i samme pris klasse. Hadde vi kunne fått et hus til 3 mill eller mindre -Hadde det vært perfekt!

    Så inntil videre får jeg sitte her å drømme meg bort... 

  • Publisert: 09.11.2016, 08:55
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Et viktig tema -mobbing!

  • Publisert: 04.11.2016, 14:43
  • Kategori: Sterke meninger
  • Til morningen idag laga jeg meg et par kokte egg og benka meg foran macen, hva skulle jeg se på tru, gikk inn på netflix, og der lå "A girl like her" -Jeg satt den på. Denne dokumentar aktige filmen var helt sinnsykt bra laget, den belyser et tema som er så ufattelig viktig, noe vi rett å slett må få en slutt på. Jeg personlig klarer ikke å sette meg inn i det -sånn ordentlig. Si at du som den som mobber, du har det jo helt jævlig enten med deg selv, eller hjemme, eller kanskje på skolen, så finner du en som er "svakere" enn deg selv og prøver å dytte din egen smerte over på den personen?! Og rett å slett trakasserer, dytter, slenger kommentarer, osv. HVOR er logikken? Jeg kan ikke skjønne eller sette meg inn i en sånn type tankegang. Jeg kan rett å slett ikke skjønne hvordan visse type mennesker tenker?! 

    -Nå har jeg det vondt, så nå skal jeg presse et "svakere" menneske enn meg selv så hardt inn i et hjørne at det tar livet av seg selv, bare på grunn av meg.
    Hvilket menneske er det som har det vondt, som ønsker å påføre andre smerte? Man ser det i flere sammenhenger eks:
    -Jeg ble mishandlet som barn selv, så nå mishandler jeg mine egne barn også. 
    -Mine foreldre var alkoholikere da jeg var barn, så nå vokser mine barn også opp i et alkoholisert hjem. 
    Jeg kan ikke SE eller SKJØNNE hvordan mennesker som har opplevd noe vondt selv, og sliti med noe selv ønsker å påføre andre samme smerte og opplevelser, og i hvert fall ikke til sine egne barn. Opplever man noe grusomt, sørger man vel for med all sin makt at ingen rundt deg skal oppleve samme faenskapen? 

    Uansett tilbake til "A girl like her", det var så ufattelig trist å se på, greit at jeg er ekstra hormonell om dagen, men likevel, det var så bra sammensatt. Perspektivene man fikk se, og det som fikk meg til å gråte var min egen empati ovenfor foreldrene til mobbeofferet, for hva gjør man som foreldre i en sånn situasjon? Man tenker sikkert "det er min skyld" "jeg kunne gjort noe" og sånne ting som det. Men så står du der da, ungen din har tatt livet av seg selv, på grunn av en eller annen medelev?! 

    Jeg har alltid sakt, at jeg selv skal dø før noen av mine barn. Jeg skal ikke i dems begravelser, de skal i min. 

    Denne filmen var rett å slett så sinnsykt bra laget at den burde vært pensum på skolen, dette er en film SAMTLIGE 8/9 klassinger burde se, det burde vært et krav om at den ble vist på skoler verden over for 13-14 åringer. Få barn og unge til å reflektere litt over hva de gjør. Kanskje det hadde hindra så mye hvis folk var mer "våkne".


     

    Mine barn lærer at alle har samme verdier og er like fine uansett hvordan man ser ut, eller oppfører seg. At inni er alle like. At man skal være snill og empatisk mot sine medmennesker, og passe på sine nærmeste. På konferansetime med eldste jenta på 8 år nå før sommeren fikk jeg vite at hun står opp for sine medelever, hun har to stykker i klassen sin som er litt annerledes(om man kan si det sånn), de blir ikke mobbet av noen i klassen sin, men det hender seg tydeligvis at noen av de andre fra de andre klassene på skolen slenger med leppa mot dem. Det min datter gjorde (istedet for å gå å sladre til en lærer som mange andre gjør) var å stelle seg opp mot de som mobbet, og si vær snill med ..... , ikke snakk sånn til ..... . Altså, hun tør å stå opp for seg selv og si ifra direkte til kilden. Jeg ble så ufattelig stolt i mammahjertet mitt. 

    A girl like her, er helt garantert en film jeg skal vise samtlige av mine barn her i huset ila ungdoms-skole årene. Dette er noe som trenger å bli belyst. Det er et viktig tema! 

    Vær snille med hverandre!

      

  • Publisert: 04.11.2016, 14:43
  • Kategori: Sterke meninger
  • 1 kommentarer
  • Årets halloween feiring!

  • Publisert: 01.11.2016, 08:04
  • Kategori: Mamma
  • Angelica har gått og gleda seg og snakka om Halloween i et par uker, det som var litt kjedelig var at hun ikke sa hva hun ville være for minimum en måned siden så jeg kunne fått bestilt akkurat det hun trengte for å være Harley Quinn, men vi improviserte og jeg synes resultatet ble tålig bra jeg altså. Ailo fikk også litt fake-blod på en genser og var som et lite skummelt monster, han fikk til å med være med småjentene på å gå ei lita runde for å sanke seg litt snop. Vi er tradisjon tro, alltid på Halloween tapas hos mutter, der vi voksne sitter å "feiter oss" mens barna er ute å går. -Alt i alt en vellykket halloween feiring både for store og små :) 

    Det å få tatt et bilde av både min lillesøster Amanda(Corpse Bride), Angelica(Harley quinn) og Ailo (monser kid) var ikke bare, bare. Micro er ikke no gla i å bli tatt bilder av om dagen, og prøvde å løpe ut av posisjon hele tiden, dessuten var det så mørkt og dårlig lys, MEN jeg fikk et par stykker hvertfall:



    Søte unger! :) 

     

  • Publisert: 01.11.2016, 08:04
  • Kategori: Mamma
  • 1 kommentarer
  • hits