tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Høyt oppe på fjellet..

  • Publisert: 31.10.2016, 10:09
  • Kategori: Mamma
  • .. ligger det ei hytte!  

    Fredag etter jobb sela vi på og kjørte opp til Valdres på hyttetur, unga har gleda seg masse til dette og jeg tror faktisk at mere hytteglade unger skal man leite lenge etter. Til å med Ailo lærte seg å si "hytttetuuu" og når vi skulle kjøre hjem i går var det "Ha det, hytta" Det har vært en utrolig koselig helg, med deilig mat og turgåing. Litt bråk fra de to minste, når den ene girer opp den andre, men det må vi vel bare bli vant til -I guess.. med en liten en til på vei... Nå er det jo faktisk kun 9 måneder imellom Tiril og Ailo, og de finner så utrolig mye glede og lek i hverandre, som for mine sensitive ører nok kan bli litt for mye av det gode inni mellom, hehe! 

    Poenget var uansett at det var en veldig koselig tur, sammen med Frederiks foreldre, og hans søster og hennes lille familie :) 























































    Borte bra, men hjemme best! Jeg hater skikkelig den madrassen jeg å Frederik sover på, på gulvet om dagen, og gleder meg skikkelig til ny seng. MEN..Etter den helgen her, var det faktisk godt å komme hjem til den elendige madrassen igjen likevel. 

    Som dere ser begynner magen å dra seg til også, glid låsen på jakka har jeg ikke kunne lukke i det hele tatt etter jeg tok fram vinterjakka, men nå er det altså kun én knapp som holder jakka igjen, ikke tre som det var for litt siden. Skal bli så godt å være ferdig å være gravid, jeg liker ikke å låne bort kroppen min sånn, men jeg liker veldig godt utfallet av å låne den bort da. Men jeg er sikkert en av dem på jord som misliker sterkt å gå gravid. 

    Det ble en del fine bilder på denne turen synes jeg, hvor kult er ikke det av Ailo hvor han strekker ut hånda og sol-lyset treffer?!

    Idag har jeg fri, så nå skal stillheten nytes skikkelig inntil Frederik kommer hjem med barna -som skal pyntes til Halloween feiring og vi skal alle sammen rett bort i gata -til mutter, på Halloween tapas, tradisjonen tro.  

    Ønsker dere alle en kjempe fin dag og feiring, for de av dere som også feirer :) 

     

     

     

  • Publisert: 31.10.2016, 10:09
  • Kategori: Mamma
  • 1 kommentarer
  • Ditt tap, min nye start..

  • Publisert: 26.10.2016, 15:59
  • Kategori: Personlig
  • Fra jeg var liten, veldig liten. Så liten at jeg egentlig ikke hadde begynt å snakke enda, men noen ord bare kom. Sa jeg til min mor en dag vi var på vei ut "Du må vente på Talla". Der kom det, Talla. Hvem er Talla? Hvor hadde jeg det fra? Var det en usynlig venn? Var det meg selv jeg kalte Talla? Hvem var egentlig Talla og hvem skulle Talla bli? 

    Artig nok begynte min mor å kalle meg for "Talla", ikke mer enn hun brukte navnet hun hadde gitt meg, men likevel ble Talla brukt mye i barndommen min, som et "kosenavn/kjelenavn" dette navnet ble kun brukt fra hennes side i det jeg anså som koselige/fine situasjoner og stunder. I tillegg sa både mormor og bestefar, og den ene tanta mi også "Talla" til meg, kom det da fra meg som var så liten? Eller hadde de hørt min mor kalle meg Talla? Hvor fikk de Talla fra? 

    KATHARINA! Jeg får hår-reisninger! Med dette navnet følger det med en barndom jeg ikke vil kjennes ved og tenke på. Dette navnet er rett å slett kjefta i stykker, jeg har ikke tall på hvor mange episoder jeg kan ta og føle på i tilknytning til dette navnet. Episoder jeg har lagt bak meg og ikke vil minnes i det hele tatt. En del av min barndom jeg aldri snakket høyt om, -ikke da, og ikke nå. Som jeg har tenkt å fortsette å holde for meg selv.  Jeg får rett å slett litt vondt i magen når jeg hører det hompete navnet, det er akkurat som noe vrir jeg i magen og jeg føler en liten påminnelse om det som en gang var. Jeg føler meg rett å slett liten, hjelpesløs, misforstått og ikke minst feiltolket. 

    Jeg har aldri følt meg som en "Katharina", og navnet ble kun brukt i mindre hyggelige sammenhenger -om du spør meg! Var det noe fint og koselig, så var det "Talla". 

    Jeg følte at når jeg skulle håndhilse på folk, og sa "Katharina" at det føltes feil. I fest og venne-sammenheng presenterte jeg meg jo som "Talla". Men når jeg på en måte var i situasjoner hvor jeg følte meg til tvunget til å faktisk presentere meg som det som stod på legitimasjon, følte jeg at jeg jugde når jeg presenterte meg. 


    ^^ Unge Talla Troll ^^
     

    Da jeg var 20 år, prøvde jeg... Prøvde jeg å på en fin måte pakke inn at jeg tenkte på å kanskje sette på et navn til. (I håp om at Katharina ikke ville bli brukt mer) jeg ville ikke ha flere påminnelser. Jeg vet ikke hvorfor jeg egentlig tenkte at det ville hjelpe å sette på et navn til, enda et navn kanskje uten betydning? Men jeg visste jo at dette ikke ville ha noe å si, for "alle" sa jo Talla uansett.. Alle vennene mine, den delen av familien jeg hadde kontakt med... Jeg var faktisk der at det var ikke mange som visste hva jeg egentlig het, alle trodde jeg het Talla. -Der er jeg vel den dag idag også! 
    Anywho... Jeg prøvde å pakke det inn på en fin måte ovenfor min mor, at de to andre søstrene mine hadde jo dobbelt navn, og at hun selv hadde det. At jeg var den eneste jenta i familien som ikke hadde dobbelt navn. Litt frem og tilbake og vi ble faktisk enige om at det var helt i orden at jeg satt på "Jenny", jeg følte at i å med at hun var med å på en måte velge det, at hun kanskje ville bruke det også. Jenny var et navn som hadde vært i familien før, og ble et arvet navn. (Hvertfall fra fars-siden min). 

    Min mor har alltid sakt at, Katharina- Det var oppkalt etter henne... At det liksom bare var meg og hun, og hennes andre navn er Cathrine.. Vel å greit det, søt tanke.. Katharina, Cathrine- Men da jeg fikk vite at dette var et navn hun hadde satt på ETTER jeg var født, så ble jeg litt sånn... Er det kanskje hun som har oppkalt seg selv etter meg? På samme tid forstod jeg også hvorfor hun synes det var ok at jeg putta på Jenny foran Katharina.. Hun hadde jo tidligere gjort akkurat det samme selv. 

    Det å sette på Jenny foran Katharina ga meg helt ærlig ingen virkning. Alle sa fortsatt Talla. og jeg følte meg ikke noe mere bekvem i situasjoner hvor jeg håndhilste å sa Jenny istedenfor, jeg følte fortsatt ikke at det var MEG, selvom det var mere meg enn -Katharina. 

    Så for nå, hmm 3(?) år siden logget jeg inn på folkeregisteret og rett å slett FJERNET Katharina og satt på Talla. Så det ble Jenny Talla, Jenny som min mor en gang var enig i at jeg skulle ha. Og Talla som er MEG, det alle kaller meg. Jeg hatet Katharina, og jeg kunne ikke tåle tanken på at jeg en dag skulle dø, og det skulle stå "Jenny Katharina" på gravstøtta mi, også ville det ikke være noen som visste hvem det var?! For alle har jo alltid sakt Talla. Jeg er Talla. 

    Min mor sa jo Talla uansett, for det meste. Mine søsken sa både Talla og Katharina. Alle andre sa Talla og et par av mine barndomsvenner brukte både Talla og Katharina. 

    Jenny Talla, Det er hva jeg heter. Jeg lot Jenny stå fordi jeg synes det er fint, og at det er et arvet navn. Talla, det er meg- sånn er det. Begge navnene er første fornavn. 

    At min mor ser det som et "tap" at jeg har fjernet navnet hun ga meg, den tar jeg. Det er helt i orden. Men jeg takler det ikke. De minnene det fører med seg er en del av mitt liv jeg er ferdig med. Jeg er voksen, voksen nok til selv å velge. Jeg har også mange "tap" i min barndom. Men skaper jeg meg? 

    Etter jeg fjernet Katharina helt ble min mor og mine søsken litt sånn, nå skal vi hvert fall bruke Katharina og kun det. Ja, vel gjør det. Nå vet jo ikke mine søsken hvorfor jeg har valgt å fjerne det grusomme navnet heller, så jeg tenker at de vet på en måte ikke bedre. Det tilhører en tid de ikke levde i (Jeg er 10 år eldre enn den eldste av dem) jeg skal ikke fortelle dem om alt jeg har opplevd, jeg har ikke noe behov for å ytre grunnene til at jeg har valgt å kun bruke navnet (SOM ALLTID HAR BLITT BRUKT, AV ALLE) som mitt fornavn. 
    Min mor bruker Katharina, til få tider Talla.. Men hvis hun skal presentere seg for noen av mine venner hun ikke har møtt før, sier hun at hun er mamma-Talla, nettop fordi alle kjenner meg som Talla? 

    Nå kan jeg håndhilse på hvem jeg vil, og si Talla. Og det føles så rett -så rett! Jeg har blitt kalt Talla fra første stund, og sånn jeg ser på det så er det min mor som også var med på å gjøre så det navnet ble brukt av flere familie medlemmer. 

    Min far som kom inn i livet mitt veldig sent(jeg var ca 25 år) er fornøyd med "Jenny", som er et arve navn fra hans side. Og Talla, som er meg, som er sånn han kjenner meg idag. Han bærer ikke noe nag eller vonde følelser rundt at jeg har fjernet Katharina. 

    Jeg kan fra en mors ståsted skjønne at min mor synes det er trist og ser på det som et tap at jeg har fjernet Katharina, men hun må også tenke på hva hun har tilført det navnet. Jeg ville også synes det var kjipt hvis en av mine barn fjerna navnet jeg ga dem, -selvfølgelig- Men jeg ville også sett på grunnene til hvorfor det ble gjort, for kanskje grunnen hadde vært større enn min egen egoisme? Ting som har en god grunn, kan være rett? 

    Jeg har ikke dårlig samvittighet for valget jeg tok for 3 år siden, jeg har ikke det. Og utifra grunnene til at jeg tok valget trenger jeg ikke det. Det er absolutt ikke jeg som skal ha dårlig samvittighet hvis noen skal ha det. Jeg endret heller ikke navn til noe totalt ukjent, jeg endret til Jenny først, også til Talla som min mor har kalt meg alltid. Så det var liksom ikke Susanne eller noe helt fremmed jeg endra til. Jeg har faktisk blitt kalt og hett Talla -hele livet mitt! 

     

    Grunnen til at jeg plutselig følte for å dele dette på min blogg var fordi overnevnte(min mor) hadde delt noen følelser rundt det på sin blogg. No hard feelings. Jeg og min mor bor faktisk i samme gate, og jeg gjør som henne -Snakker rett fra levra, og det er jeg sikker på at hun tåler i retur også :) Vi kan være enige om å være uenige, noe vi nok alltid vil være i akkurat denne saken. Jeg ser hennes side av saken, og håper hun ser min denne gangen, selvom jeg har sakt det før også. OG BTW, dette innlegget er ikke skrevet for å sette min mor i et dårlig lys. Ikke med tanke på barndommen min heller. 

    Ditt tap, min nye start..

    Hilsen JENNY TALLA <3           (Mest Talla, det som er i bruk)



     

  • Publisert: 26.10.2016, 15:59
  • Kategori: Personlig
  • 1 kommentarer
  • Jeg som sa jeg aldri skulle slutte...

  • Publisert: 26.10.2016, 09:53
  • Kategori: Personlig
  • Det værste av det hele er vel at jeg faktisk kan være så fæl å si at jeg ikke slutta på grunn av graviditeten, men på grunn av min egen personlige helse helt utenfor graviditeten. Jeg begynte å tenke over hvor mange år jeg faktisk hadde slitt med plagene mine, og fant ut av at de faktisk hadde kommet, nettop på likt som jeg startet å snuse fast.. Nyttårsaften 2011-2012 stumpa jeg røyken (jeg hadde snusa og røyka om hverandre i noen år, -skikkelig usunn nikotin slave!) - men fra 1 Januar 2012 har jeg faktisk snusa fast, litt i overkant mye også kanskje, det var liksom rett inn med en ny i sekundet jeg tok en ut.. 

    Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg har vært til undersøkelser på grunn av hjertet, at det henger seg opp? At jeg får såkalte Takykardi anfall, hvor hjertet er som en galloperende hest og jeg tror jeg skal dø... På ultralyd av hjertet SÅ alt dog helt fint ut, og legen som undersøkte med ved Skien sykehus ble glad av å endelig kunne undersøke en pasient som var frisk. Men problemet mitt er jo at, selvom jeg er frisk, og alt SER friskt ut er jeg jo plaget med disse hersens anfallene og sammentrekninger/stikkinger litt for ofte. For et år siden skulle jeg opperere inn noe som heter en revil, men når jeg lå på opprasjons bordet, ferdig sterelisert og klar for snipp snipp, så fant de ut at huden min var for stram på bryst kassa og at jeg rett å slett ikke hadde plass til den. 

    Jeg gikk i noen dager med hjertemonitor også, for å holde øye med hvordan hjertet mitt jobbet over flere dager, tross jeg ikke ikke fikk noen anfall mens jeg gikk med dette på meg, så så alt annet fint ut. Tenk det? 

    I tillegg til det man vil kalle for dårlig hjertehelse har jeg også følt meg:
    Kraftløs. 
    Jeg har i perioder hatt muskelkramper, da gjerne i leggene.
    Til tider angst.
    Vondt for å puste, tung i mellomgulvet, ikke følt jeg får pusta helt ned i magen.
    Følt meg overstadig sliten, noen ganger helt utmattet. 
    Dårlig hukommelse, da kort tids.
    "lammelser, prikkinger i ansikt og lår"
    Dårlig mage, luftig, i perioder diaré.

    I 2010 gikk jeg til legen første gang med plagene mine, og da begynte undersøkelsene. Det var det med å finne ut HVA som var feilen utifra symptomene.. Det første som ble sjekket var diabetes, men nei, det var det ikke. Jeg ble sendt på CT av hodet, der fant de en cyste som dog var godartet og ikke hadde noe med symptomene mine å gjøre. Midt i alt dette begynte jeg å få andre symptomer og anfall, jeg ble på et tidspunkt sjekket for kreft med spredning til lungene(!!!) Men dette var gallesteinsanfall. Som gjorde at oppmerksomheten falt bort fra plagene og all fokus ble på galleblære og opprasjon.  i 2013 fikk jeg endelig fjernet galleblæra, og gallesteinen min. Og da begynte de andre plagene for fullt igjen, ingen ting tok fokus fra dem lenger.. Og gjør heller ikke det, den dag idag. 

    I fjor sommer tok legen noen skikkelige utdypende blodprøver av meg, for å finne lav magnesium må man faktisk lete spesielt etter dette. Så det var da problemet mitt, jeg var lav på magnesium, og kun det. Det fantes ikke et stoff til i min kropp jeg hadde mangel på. Så jeg kjøpte meg magnesium piller og dro hjem, jeg blei så dårlig, SKIKKELIG dårlig, sånn omgangs-sjuke dårlig og kvalm. Det var jo selvfølgelig magnesium pillene som gjorde dette, så jeg prøvde et annet merke -det samme skjedde. Jeg prøvde et tredje merke fra en helsekost, - ble like dårlig. Så jeg bare droppet det. 

    Symptomene mine fortsatte og fortsatte.. og plutselig ble jeg gravid. Når legen igjen tok blodprøver av meg nå i sommer var jeg blitt enda lavere på magnesium, noe som tilsynelatende KAN være farlig om det går for langt. Jeg begynte å tenke, hvordan skal jeg få i meg magnesium uten å måtte ta pillene jeg blir så dårlig av? Man får det igjennom fisk, kjøtt, grønnsaker, bananer, korntyper osv. Men så innså jeg en ting, dette er jo faktisk det kostholdet mitt består mye av. Så jeg stilte meg selv spørsmålet litt annerledes, HVORFOR TAR IKKE KROPPEN MIN TIL SEG MAGNESIUM? For jeg er faktisk helt sikker på at jeg får i meg nok av det, men kroppen skyver det vekk og tar det ikke opp. 

    Jeg vet at google ikke er rette mentor i noen situasjoner egentlig. Men jeg begynte å kikke litt på forskjellige kilder ang magnesium mangel, og ser jo da at samtlige av mine symptomer sto på lista. Jeg ble egentlig veldig gla, for tenk, kanskje det ikke er noe galt med hjertet mitt i det hele tatt. Tenk om alt bare dreier seg om at jeg har hatt mangel på magnesium i mange år.?! 

    I å med at jeg er gravid kan de ikke tømme tarmene mine og foreta en undersøkelse på hvorfor kroppen min ikke tar opp magnesium. Så dette må jeg eventuelt vente med til på nyåret igjen. 

    -MEN, jeg bestemte meg for å ta saken lit i egne hender, jeg tenkte okay, jeg begynte å snuse fast i 2009/2010(da sammen med sigaretter) Altså på samme tid alle plagene mine oppstod. Merkelig nok.... Jeg googlet litt om snusing, og fant ut av at snusing kan ha innvirkning på bukspyttkjertelen, -som altså er hjernen til alle tarmene. Som igjen da KAN være årsaken til at kroppen min ikke tar til seg magnesium. Så jeg skal ta nye blodprøver i Desember, og jeg tok sist nå i August/September.

    Jeg bestemte meg derfor for å slutte å snuse, kun av den grunn at kroppen skulle få ha ca 3 måneder på seg til å "restarte" og kanskje, KANSKJE den tar opp magnesium igjen selv? Jeg er hvert fall skikkelig spent på nye blodprøver. Nå er jeg jo som sakt gravid, så symptomene mine er jo ikke så synlige for meg lenger, da gravid "plagene" har tatt over. Men kanskje symptomene mine rett å slett er borte nå? Kanskje jeg er frisk igjen? Jeg gleder meg sånn til å finne det ut. Tenk om jeg i alle disse åra KUN har vært lav på magnesium, og det ikke feiler meg noe alvorlig i det hele tatt!?! 



    Hvordan jeg klarte å slutte å snuse? Stahet. Viljestyrke, litt nikotintyggis og en e-sigg. Nå kjenner jeg at jeg er på vei til å kutte ut nikotinen helt, og satser på at jeg klarer det snart også. Har dette ingen innvirkning på at kroppen min begynner å ta til seg magnesium igjen, så skal jeg bare si at jeg er førstemann til å begynne å snuse igjen med engang svangerskapet er over, haha! 

    Men til dere andre som kanskje sliter med angst? Depresjoner? Hjerteklapp? Muskelsmerter? Trøtthet? OSV, lista er lang på symptomer.. Men ta å sjekk magnesium lageret ditt før du får en eller annen psykisk lidelse du kanskje ikke har konstantert. Det er tydeligvis mye som kan forårsakes av lite magnesium i kroppen..... 

    Ha en fin dag! Og måtte helsa være på topp! :) 

  • Publisert: 26.10.2016, 09:53
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Hadde jeg kjeda dere med baby snakk?

  • Publisert: 25.10.2016, 08:19
  • Kategori: Mamma
  • Når man er gravid, tar faktisk svangerskapet over hjernen. Det er liksom meg selv og babyen jeg må ta hensyn til, på likt som jeg skal være en god mor for to andre og en god kjæreste for Frederik. Men det blir en del baby prat, her hjemme -og på jobb. Det er snakk om kynnere og dårlig nattesøvn, og enda mere baby og forberedelser. Jeg tenker liksom, dette må jo være helt sinnsykt kjedelig for dere å høre på? Derfor har jeg ikke blogget noe særlig igjennom graviditeten, jeg har liksom ikke en "mammablogg" jeg har en "littomaltblogg". Men akkurat nå er det faktisk kun svangerskapet som står i hodet på meg, og da tenker jeg liksom, kanskje jeg bare skal la vær å blogge til jeg kommer på noe annet, så slipper dere å lese om det... Så det er hva jeg har gjort, vært stille og latt vær- Men så slo det meg nå her på morrakvisten, hva om det faktisk er noen som synes litt baby snakk kan være interessant? Hva om det er bedre å blogge et "baby-innlegg" enn å la vær å blogge i det hele tatt? 
     

    Akkurat nå synes jeg det er vanskelig å holde bloggen i live, når jeg liksom blir litt lammet av å ikke kunne dele og snakke om, akkurat de tingene jeg faktisk vil dele og snakke om... Hadde jeg hatt mange 1000 følgere på bloggen min ville jeg nok ikke delt om svangerskapet på den åpne måten som via blogg, men i å med det ser ut til det er kunder, faste følgere, venner og familie som leser bloggen min, - så hvorfor ikke tenker jeg.. Det betyr selvfølgelig ikke at baby, er det ENESTE som vil bli skrevet om her inne, men jeg snakker bare om å kunne nevne det i ny å ne. Eller skape meg litt om jeg har hatt en vond natt, eller ja, rett å slett bare oppdatere fra hverdagen... Uten filter. Jeg jeg føler jeg har hatt nå, Et tett filter kanskje :p 

    Anywhoo.... Idag har jeg og Alana rose dag på jobb. Det vil si at vi idag kun vil tattovere roser begge to, til en skikkelig nice price selvfølgelig. Nysgjerrig på mere info? Sjekk facebook da vel ---->   https://www.facebook.com/events/321765041518097/



     

  • Publisert: 25.10.2016, 08:19
  • Kategori: Mamma
  • 0 kommentarer
  • Prompa jeg vekk potensiell voldtektsmann?

  • Publisert: 18.10.2016, 09:28
  • Kategori: Personlig
  • Her om dagen kom jeg til å tenke på en episode tilbake i 2011, da jeg bodde i Oslo. Det var Lørdag, det var sommer, og jeg var en smule full. Vi var vel egentlig 3-4 stykker som tusla sammen hjemover, men jeg tror jeg gikk litt fortere enn de andre og endte derfor opp med å gå alene. Jeg hadde så sinnsykt tisse-krampe, du veit sånn at du nesten ikke klarer å holde igjen. Sånn at du tenker et skritt til nå, så renner det av seg selv... Mens jeg tusla bortover gata fra Gunerius og mot Grønland var det en mann i hæla på meg, ikke av Norsk opphav, men likevel en velstelt mann. Tipper kanskje 20 år eldre enn meg selv.

    "Bli med meg på Plaza da"      -Nei takk du.
    "Jo kom igjen da, bli med"       Jeg prøver å ignorere mannen...

    Jeg kjenner at tisse-krampa mi begynner å ta overhånd og jeg kjenner at jeg MÅ sette meg på huk i et par minutter for å kunne klare å holde urinen inne til jeg har kommet meg hjem. Men hvordan skal jeg da bli kvitt innpåsliten eldre kar som vil ha meg med på plaza? 

    "Det blir koselig, bli med"

    Jeg klarer ikke lenger, jeg MÅ bare sette meg på huk. Og det må jo være det lureste jeg har gjort for idet jeg setter meg slipper jeg den høyeste, lengste, mest illeluktende, maskinpistol fisen på lenge. Mannen kikker utrolig rart på meg... Og går. Jeg blir sittende og flire for meg selv! 

    Så jenter, gjør dere selv usexy hvis dere skulle være så uheldig å havne i en litt ekkel situasjon. 



    Dette er egentlig en rimelig ekkel episode, man skal da vel absolutt ikke spørre fremmede yngre jenter på gata om de vil bli med deg på plaza. Men nå, så mange år etter kan jeg sette meg ned å le av hele episoden, og det kun fordi jeg feis han vekk. Haha! 

  • Publisert: 18.10.2016, 09:28
  • Kategori: Personlig
  • 3 kommentarer
  • Viktig melding

  • Publisert: 12.10.2016, 08:12
  • Kategori: tattoo
  • Til mine faste kunder, og nye for den saks skyld. 

    Som mange av dere nok har fått med dere alt -så er det noe som veks å gror på innsiden, og den noen vil nok ut på et tidspunkt. Jeg kan jo heller ikke garantere for åssen formen min er mot slutten, ei heller med en gang ettter, og jeg kan ikke med sikkerhet si når jeg er tilbake for fullt. En ting er sikkert, jeg vil jobbe, og skal jobbe. Men det må i noen måneder fremover bli litt sånn "på sparket" timer, -og ikke så mange dager pr uke. Ser jeg at jeg får til kan jeg kontakte deg og så om det passer deg også, det vil jo muligens være på kveldstid noen dager, og andre ganger på dagtid. Alt avhenger av hvordan babyen kommer til å være, man kan dessverre ikke forutse det, og formen min både før og etter, forhåpentligvis er jeg pigg og har en baby som sover mye som gjør at jeg kan jobbe en del i starten, og heller ta mere fri mot våren og sommeren igjen. Men igjen, jeg kan ikke garantere noe eller vite noe. Så jeg håper dere kan være litt tålmodige med meg fremover og har forståelse for hva man må igjennom under en familie forøkelse :) 

    Det er altså nå kun mulig å booke timer ut Oktober, hele November og noen dager i Desember. Føler jeg at jeg orker å jobbe i Januar blir det sånne -på sparket timer. Det lønner seg å være tidlig ute med å booke timer for de neste månedene da det fyller seg fort opp. 
    Booking boka mi vil altså være mer eller mindre stengt i deler av Januar, Februar og mye av Mars, kanskje til å med April.. Jeg vet ikke. Men jeg kan hvert fall begynne så smått og sette opp timer igjen fra April og Mai. 

    Kort fortalt: Vil du ha time hos meg(Talla) innen April 2017 må det bli nå innen jul, da jeg blir borte i noen måneder etter det. Og da må du være rask med å booke din time. 

    Butikken, Bohemen Tattoo vil være åpen selvom jeg ikke er der Alana vil være der, Edel vil være der, samt Lasse som gjester i ny å ne. Så butikken vil altså ikke være stengt selvom jeg er i "mamma-permisjon". 

    For booking kontakter du meg her: https://www.facebook.com/bohementattoo/

    For å få med deg hva jeg driver med på jobb om dagen kan du følge meg her: https://www.instagram.com/tallatroll/



    Husk at minsteprisen hos Bohemen Tattoo er på 500,- og at vi ikke tattoverer basert på timespris men at vi setter en fastpris på ditt motiv. Ønsker du sleeve eller større prosjekter vil det være pris pr. sitting (pr. gang) som teller. 

    Ønsker dere alle en super fin dag, også ses vi plutselig :) 

  • Publisert: 12.10.2016, 08:12
  • Kategori: tattoo
  • 0 kommentarer
  • Klarer ikke la det ligge likevel...

  • Publisert: 04.10.2016, 19:17
  • Kategori: Sterke meninger
  • Sånn seriøst, menn må gjøre noe med kvinnesynet sitt, vi kvinner er ikke vandrende sex symboler, vi er mer enn fruktbarhet og skjønnhet. Våres barn, da mener jeg våres døtre, er ikke laget for å være voldtektsofre, eller bli sjikanert på andre måter. Både kvinner og yngre jenter har mange verdier. Vi er ikke satt på jorda for å gå i sexy klær, lage mat og lage barn, -og kun det! Vi er rett å slett mer enn en diamant for deres øyne, eller om værre -om dere ikke liker hva dere ser, så er vi heller ikke til for at dere skal ha et sted å slenge ut driten deres (pga egne mindreverdskomplekser?) Hvem er egentlig disse mennene i mannegruppa ottar? Hvem tror de egentlig at de er? Guds gaver til verden vandrende på to ben alle sammen? 

    Nå har stakkars Sophie Elise, og flere jenter opplevd uthenging og ikke minst hevnporno på denne siden. I tillegg har de et forvridd syn på kvinner og barn generelt, og det SKREMMER meg at flere av disse mennene som skriver disse tingene har døtre selv, ønsker de seriøst at gutter skal behandle deres døtre på samme måte de selv behandler kvinner og yngre jenter? Ser de helt seriøst på seg selv som gode forbilder for sine egne barn? De skriver om å voldta babyer, HVEM skriver om sånt? 

    Det som bekymrer meg er at jeg selv har over 60(!!!) av mine mannlige "venner" på facebook som er medlem av denne gruppen, støtter dere virkelig det som foregår i denne gruppen?   Synes dere virkelig at denne gruppa deler verdier, dere selv også kan stå for? Hvis JA -Slett meg fra Facebook. Ærlig talt! Jeg har ingen intensjon om kjenne folk som dere. Jeg er snart 3barns mor og ønsker IKKE å ha folk som dere i hverken mitt liv, eller mine barns liv.  Til dere som føler dere ikke kan stå for hva som blir sakt i denne gruppen, -slett dere selv fra den. 

    Det er rett å slett hår-reisende ting som blir skrevet i mannegruppa ottar. Det er unge, unge unge jenter som blir hengt ut og kalt for horer og andre stygge ting. Og det å legge ut naken bilder av andre jenter på en slik side, eller på nett i det hele tatt -Det burde enhver idiot se seg selv for god til å gjøre! 

    Jeg ønsker seriøst det værste for dere alle som klarer å lire av dere så mye dritt på en sånn side. Og det samme til alle dere som støtter dette. Håper virkelig at karmaen biter dere i rumpa og at dere får oppleve litt elendighet VELDIG snart! 



     

  • Publisert: 04.10.2016, 19:17
  • Kategori: Sterke meninger
  • 3 kommentarer
  • Helt fullt!

  • Publisert: 03.10.2016, 12:51
  • Kategori: Musikk
  • Jeg begynte vel å samle på vinyl i... 2008? 2009? Jeg er jaggu ikke helt sikker.. På barnerommet mitt hadde jeg vinyl og platespiller og kan ikke engang telle hvor mange timer jeg har brukt på rygg på gulvet med bena oppetter veggen og hørt på plater. De platene jeg hadde på rommet mitt den gang var mutter sine, hun tok meg liksom aldri med ut for å shoppe plater, men gud så gla jeg var for de jeg faktisk hadde på rommet mitt som barn, og det ble ofte brukt. Jeg satser på at de går i arv til meg, og ikke til mine 3 andre søsken som ikke har noe forhold til dem, hehe! Jeg og musikk har vært bestisser hele livet, jeg kan huske jeg hadde walk-man og headset på senga om kvelden allerede som 3-4 åring. Jeg er totalt avhengig av å ha lyd rundt meg og det har jeg alltid vært. Platespiller på rommet fikk jeg da vi flyttet til Danmark, da var jeg 5-6 år. Så min forkjærlighet for vinyl startet tidlig. Samme med kassetter, senere Cd´r og nå idag, evig lange spillelister på spotify og fortsatt LP. Ser jeg noe jeg synes er fantastisk bra, kan jeg også kjøpe cd. (Kjøpte faktisk den nye skiva til Bon Iver på cd her om dagen, Frederik kjøpte den på vinyl). 

    Tenk at jeg har finni meg en mann som er like sykelig opptatt av musikk som jeg selv er? Tenk at det er så mye musikk vi enda kan vise hverandre som den andre parten ikke har hørt før. Det er pr. dags dato kun to artister han kan sette på spillern, som jeg rett å slett ikke takler eller liker. ALT annet liker jeg, og vil høre mer av. Og det samme i retur, det er ikke alt jeg setter på han liker heller, men jeg tror og vet han virkelig ELSKER mye av musikken jeg har vist han. Sammen skal vi oppleve mye ny musikk i årene som kommer <3 

    Anywho, poenget med innlegget mitt er jo at... LP treboksen min er full :O Æhh! Det betyr at jeg må få meg en ny, eller kanskje snekre meg en ny selv? Jeg er absolutt ikke ferdig med å handle vinyler, og har en lang liste på hvilke vinyler jeg enda ønsker meg til samlinga mi. Så nå har jeg altså vært på instagram på profilen til urbanoutfitters å finni meg litt inspo til åssen type vinyl hylle jeg vil ha. Så nå må jeg bare tenke litt, se litt i stua hvor jeg kan ha plass til det og åssen dette skal løses, en ting er sikkert, det må løses fort, hehe. 

    Legger ved bilder av noen av de siste platene jeg har shoppet, bilder av den fulle trekassa mi med plater i, bilde av hylla Frederik har sin vinyl i(har har noget flere enn meg kan du si, men med 10 år mer på baken pluss at han har drivi platebutikk i mange år er jeg unnskyldt, haha!) 






    ^^Her er vinyl hylle inspoen jeg har funnet så langt, er ikke det fine kule løsninger så vet ikke jeg! 



    ^^Frederik sine plater, Ja vin samlinga vår begynner å bli bra også! 









    ^^Den fulle boksen min.














    Angelica har høstferie, så jeg har tatt meg fri 4 dager denne uka -og det er så fortjent as! Jeg har kun hatt en uke sammenhengende ferie i hele år, så dette trenger jeg virkelig. 6 dager fri på rappen! Vi skal ut i finværet strax, mini vil på pokemon jakt, så da blir det sånn :) 

    Ønsker dere alle en fin dag! :) 

  • Publisert: 03.10.2016, 12:51
  • Kategori: Musikk
  • 0 kommentarer
  • Alternativ messe IDAG!

  • Publisert: 01.10.2016, 12:08
  • Kategori: Alternativ
  • Jeg synes Larvik er så utrolig dårlige på å reklamere, det har ikke vært messe i Larvik på et par år, nok pga dårlig oppmøte. Og når de først bestemmer seg for å ha messe her igjen, har jeg enda ikke lest en eneste reklame om det fra Larviks side. Dårlige greier. Jeg vet likevel at det bor mange alternative mennesker i denne nydelige byen, og jeg håper mange av dere leser bloggen min å får med seg at det er alternativ messe på grand hotel IDAG og IMORGEN (1&2Oktober) fra kl 11-19 :) Håper virkelig så mange som mulig dukker opp og støtter dette opplegget sånn at vi kan få ha messe på grand hvert eneste år igjen, jeg synes dette er kjempe stas og GLEDER meg til å ta turen ned der etterpå med Frederik og kanskje Angelica om hun vil bli med. Minsten skal få være hos mormor imens og kose seg der. 





    http://www.alternativmesse.no/larvik/   Info er hentet fra linken der. 

     

    Håper å se mange både kjente og nye fjes senere idag, ha en flott Lørdag alle sammen :) 

  • Publisert: 01.10.2016, 12:08
  • Kategori: Alternativ
  • 4 kommentarer
  • hits