tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Alternativ messe IDAG!

  • Publisert: 01.10.2016, 12:08
  • Kategori: Alternativ
  • Jeg synes Larvik er s utrolig drlige p reklamere, det har ikke vrt messe i Larvik p et par r, nok pga drlig oppmte. Og nr de frst bestemmer seg for ha messe her igjen, har jeg enda ikke lest en eneste reklame om det fra Larviks side. Drlige greier. Jeg vet likevel at det bor mange alternative mennesker i denne nydelige byen, og jeg hper mange av dere leser bloggen min fr med seg at det er alternativ messe p grand hotel IDAG og IMORGEN (1&2Oktober) fra kl 11-19 :) Hper virkelig s mange som mulig dukker opp og sttter dette opplegget snn at vi kan f ha messe p grand hvert eneste r igjen, jeg synes dette er kjempe stas og GLEDER meg til ta turen ned der etterp med Frederik og kanskje Angelica om hun vil bli med. Minsten skal f vre hos mormor imens og kose seg der. 





    http://www.alternativmesse.no/larvik/   Info er hentet fra linken der. 

     

    Hper se mange bde kjente og nye fjes senere idag, ha en flott Lrdag alle sammen :) 

  • Publisert: 01.10.2016, 12:08
  • Kategori: Alternativ
  • 4 kommentarer
  • Er du eller ditt barn hy sensitivt?

  • Publisert: 20.05.2016, 08:50
  • Kategori: Alternativ
  • Jeg kjenner at jeg kan bli ganske irritert p bde skole og helsesster, de har ingen kunnskap, innsyn eller hrt om srlig sensitive barn, de fr fort feks ADHD stempele, og blir puttet p sterke medisiner. Medisiner som de faktisk egentlig ikke trenger hvis de bare hadde blitt forsttt, med det dem prver si og vise. Det vre srlig sensitiv er en gave, ikke en feil, ikke en diagnose. S lenge man vet hvorfor man er som man er, er det ogs lettere og leve med det. Og vre litt forsiktig med visse situasjoner, hvis man kjenner at man ikke har energi til det.. 

    Jeg skulle nske at flere, hvertfall dem som har med barn og gjre i hverdagen -leger, barnehager, skoler og helsesster hadde mere innsikt i dette. Ikke bare sitte riste p hodet sitt nr jeg snakker. Jeg kjenner meg selv, og jeg kjenner min datter, jeg vet hva vi er og hvem vi er og hva vi trenger i ulike situasjoner og sammenhenger. S enkelt er det. Jeg vet faktisk best. 

    Klarer du ikke for eksempel lre min datter p vanlig mte, s finn en annen vei for fange hennes interesse, er hun vt p genseren sin -la henne skifte. 

    Jeg legger ved litt nyttig info til dere andre foreldre, med tanke p barna deres, og dere selv. 

    -Talla


     

    I utgangspunktet er det vre sensitiv en ressurs, men det kan lett blir snudd til noe negativt i det samfunnet vi lever i.Dagens samfunn har tidspress og stadig hyere krav til den enkelte, noe som passer drlig for sensitive personer. Dette frer til at flere blir lettere stresset, syke og noen utbrente fordi sensitive har en lavere terskel for aktivering av nervesystemet, og i tillegg et hyere opptak av informasjon fra omgivelsene.

     

    Ingen diagnose eller sykdom

    Svinger du raskt fra vre engasjert og livlig til sliten, oppgitt og srbar? 

    Dette er typiske trekk for sensitive personer. Det vre hysensitiv, highly sensitive person eller HSP er ikke en sykdom eller diagnose, men det medfdt karaktertrekk. Sensitive mennesker har et mer fintflende nervesystem enn det som er vanlig. Det vre hysensitiv er likt fordelt mellom kvinner og menn, og gjelder like mye voksne som barn.

    Opplever du bli lett pvirket av det andre sier og gjr, og at det av og til kjennes ut som om du tar p deg andres sine flelser? 

    • Hysensitive registrerer ofte andres sinnstilstand og stemninger sterkere enn andre mennesker
    • De kan sanse andres flelser og stemmeleier, som om flelsene var deres egne
    • Sensitive ser gjerne hvordan andre har det bak maskene sine, og man blir lettere flelsesmessig involvert

    Hysensitive finnes overalt
    De er i barnehagen, p skolen og i arbeidslivet. Hysensitive personer kan oppleve utfordringer p skolen, i familien, p arbeidsplassen og i personlige forhold p grunn av deres flsomme nervesystem, og mange fler seg annerledes enn andre.

    1 av 5 er hysensitive

    • Det er veldokumenterte studier fra blant annet USA som viser at 15 til 20 prosent av befolkningen er hysensitive.
    • Den amerikanske psykologen og forfatter Elaine Aron er pionerne innen forskning av hysensitive personer eller highly sensitive person.
    • Dette er ikke noe nytt siden flere kjente teoretikere innen psykologi og tilgrensende fag har omtalt sensitivitet i forskjellige sammenhenger.

    Srbar og sensitiv

    Hjernen til hysensitive behandler informasjonen de sanser p et dypere niv. Derfor skal det mindre til fr de begynner produsere stresshormoner, og dette kan blant annet fre til at de lettere kan bli overstimulert og utmattet. Nervesystemet til sensitive fungerer som det skal, men det er mer sensibelt enn hos ikke sensitive.

    Sensitiv p godt og vondt

    • Hysensitive har ofte en naturlig penhet, stor selvinnsikt, fleksibel tankegang og stor forstelse av andre mennesker. Bde p grunn av dette og fordi mange sensitive har vanskelig for sette grenser blir de en klagemur for andre.
    • Sensitive er ofte samvittighetsfulle og grundige i det de gjr bde p jobb og i privatlivet, og dette kan fre til at sensitive blir utslitte.
    • Mange er lys, lyd eller lukt mtlig, og flere har matintoleranse.
    • Hysensitive er gjerne kreative og flinke mennesker.

     Lr deg takle livet som sensitiv

    Nr du forstr at du er sensitiv opplever mange at brikkene faller p plass, og livet blir lettere. Man kan ikke kurere det vre hysensitivt, men man kan lre seg takle livet p en god mte.

    • Hvis du ikke forstr deg selv og dine sterke ressurser er det lett bli mer srbar enn hva du egentlig er.
    • Du blir stadig mer selvkritisk og det kan pvirke til at selvbildet ditt blir drligere.
    • Ved lre mer om din egen sensitivitet gjennom lese, delta p kurs eller f veiledning vil du finne ut av deg selv og din sensitivitet. Dette vil hjelpe deg til endre ditt liv s du kan leve godt som hysensitiv.

    5 tips til hysensitive

    1. Aksepter deg selv og din sensitivitet
    2. Sett grenser for deg selv og andre
    3. Finn dine mter til slappe av p
    4. Lytt til det kroppen forteller deg
    5. Sett av tid til vre alene

    boken_sensitiv_og_sterkOm forfatteren:
    Lian Kirksther har bred erfaring i jobbe med mennesker, og har spesialisert seg p tema hysensitiv.  
Hun har skrevet boken Sensitiv og Sterk, som n er en bestselger i Norge. Les mer p hennes nettsider:  
    www.dittlivdinfremtid.no

    (Teksten ovenfor er hentet ut fra boken og skrevet av Lian Kirksther)

     

     

    Tegn p at barnet ditt er hysensitivt

    • Det finnes tester som kan gi en god pekepinn p om barnet er hysensitivt eller ikke. http://www.sensitiv.dk/sensitive_brn
    • Det er like mange gutter og jenter blant sensitive barn og unge. Psykologisk forsking tyder p at sensitivitet er et trekk som gr i arv.

    2 grunnleggende kjennetegn:

    • Srlig sensitive barn er fdt med et nervesystem som bearbeider inntrykk med strre dybde enn andre barn.
    • De har en lavere terskel for bli gira eller opphisset. Det vil si at de kommer raskere opp i gir nr de blir stimulert av omgivelsene.

    Ellers:

    • Blir lett forskrekket
    • Klager over ty som klr eller irriterer huden
    • Bryr seg som regel ikke om store overraskelser
    • Bruker store ord for sin alder
    • Har vanskelig for sove etter en spennende dag
    • Liker ikke forandringer
    • Vil gjerne skifte om tyet blir vtt eller fylt med sand
    • Stiller mange sprsml
    • Er perfeksjonistisk
    • Foretrekker stillferdig lek
    • Stiller dype, tankevekkende sprsml
    • Er veldig flsom for smerte

    - Et hysensitivt barn er ett av de 15-20 prosentene av barn som er fdt med et srlig flsomt nervesystem, sier den amerikanske psykologen Elaine Aron til Foreldre.no.

    Dette gjr at de har en medfdt evne til raskt registrerer forandringer og finere nyanser, som andre overser.

    - Srlig sensitive barn reflekterer fr de handler, og er samvittighetsfulle og ofte pliktoppfyllende. De sover gjerne veldig lett, og liker ikke plutselige forandringer, mye stimuli og emosjonelt stress. De vil ogs vente og observere fr det blir med p lek med andre barn, forklarer Aron.

     

    Bombadert av synsinntrykk

    Elaine Aron er forskningspioneren bak hysensitivitet og har har gitt ut flere bker om temaet, blant annet bestselgerboka Srlig sensitiv. N er hun aktuell med boka Srlig sensitive barn p norsk.

    Har et hysensitivt barn vrt i et svrt stimulerende milj for lenge, kan de bli svrt slitne. Da har nemlig nervesystemet, som alltid er i hy beredskap, blitt bombardert med synsinntrykk og lyder.

     

    Ofte misforsttt

    Aron understreker at det vre srlig sensitiv er et personlighetstrekk, og ikke en diagnose.

    - Foreldre br anerkjenne at det er snakk om et fantastisk personlighetstrekk, hysensitivitet er ikke noen sykdom eller syndrom. Det er heller ikke noe nytt som jeg har funnet opp eller bare oppdaget. Det er et medfdt temperament som svrt mange mennesker har, og det betyr i hovedsak at man tenker gjennom det meste fr man handler, i stedet for den mer vanlige strategien: handle frst og tenke etterp, sier Aron til Foreldre.no.

    Dessverre har hysensitivitet blitt noe misforsttt, og foreldre og psykologer har hatt tendens til bare se ett aspekt ved det flsomme barnet, og karakterisert barnet som innadvendt, sjenert, fryktsomt, eller overflsomt, iflge psykologen.

    - Hadde man kunnet se inni hodet p det sensitive barnet, s hadde man ftt et helt annet inntrykk. Et sensitivt barn har mye empati for andre, stor innlevelsesevne, god intuisjon og er gjerne kreative, utdyper psykologen.

    Mt barnet med anerkjennelse og forstelse

    Men for at et srlig sensitivt barn skal kunne blomstre, m det oppdras med forstelse.

    - Srlig sensitive barn trenger spesiell behandling. Mangel p anerkjennelse og forstelse kan gi barnet drlig selvflelse og selvtillit, og senere str det i fare for utvikle angst eller depresjon. At barnet ikke fr utnyttet sitt potensiale, er veldig trist.

    Aron forteller at mange hysensitive voksne har fortalt henne om vonde erfaringer fra barndommen, foreldre og lrere har gitt dem flelsen av vre feil og annerledes, og ikke visst hvordan de skulle oppdra dem.

     

    Ikke for mange aktiviteter

    Ogs den danske psykologen og spesialist i psykoterapi Lise August er opptatt av at foreldrene m ta hensyn til barnets hysensitive side i oppdragelsen.

    - Har barnet for mange aktiviterer og travelt i hverdagen, fr det ikke tid og ro til fordye alle inntrykkene. Da kan barnet tro at det er "noe galt" med det, nr det er overstimulert.

    Foreldre kan blir irritert og frustrert over at barnet ikke oppfrer seg ordentlig, i stedet for forst at barnet markerer en grense for hvor mye stimulans det kan romme.

    - Det kan gi anledning til misforstelser, som forstyrrer tilknytningen mellom barn og foreldre.

    Fr de kunnskap om sensitivet kan disse misforstelse unngs, forklarer Lise August, som sammen med ektemannen Martin August til Norge holder seminar og kurs om barn og hysensitivitet.

    Unng kritikk

    Iflge Elaine Aron trenger sensitive mye positiv tilbakemelding og lite kritikk.

    De kan vre svrt oppmerksomme p egne feil, men fr generelt liten oppbakking p det de er best p.

    Sensitive barn kan prestere og trives over middels, nr de ikke er under tidspress, er trygge og ikke s kronisk overstimulerte, at de utvikler stress og sykdom.

    Skjenn og korrigering virker derfor ofte mot sin hensikt. Barnet blir lukket, lei seg, kanskje til og med s mye at de dekker over det med tffe seg - og konsentrasjonen svekkes enda mer.

    Aron mener at f foreldre og lrere har forstelse for det hysensitive personlighetstrekket, og som et resultat kan srlig sensitive barn f merkelappen problembarn, og i noen tilfeller bli feildiagnostisert med ADD, som er det samme som ADHD, men uten hyperaktivitet.

    - Men blir de oppdratt med forstelse og omtanke, har ikke hysensitive barn strre risiko for problemer enn ikke-hysensitive barn, og vil vokse opp og bli glade, sunne og svrt veltilpassede og kreative voksne, understreker psykologen.

    BLIR FORT OVERVELDET: Unng be et srlig sensitivt barn om velge mellom mange ulike ting p kort tid. Barnet vil treffe valg av hy kvalitet og med stor omtanke, nr det fr tid og ro, sier psykolog Lise August. 

    5 gode rd i oppdragelsen

    1. Ikke prv kurere det sensitive barnet for flsomheten. Lr det i stedet forst og bruke sine sterke sider, som omtanke, rettferdighetssans, innlevelsesevne og det rike, indre liv. Det gir barnet selvtillit og mot.
    2. Snakk med barnet om at det er sensitivt. Vr konkret, og bruk bord barn kan forst. Legg vekt p anerkjenne. F.eks. Du liker best kikke litt p de andre barna, fr du leker med dem. Det er helt i orden.
    3. Skap sm pustehull med tid og ro i en travel hverdag. Gi det sensitive barnet ekstra tid i nye situasjoner og sr for rytme og rutiner. Forbered barnet p hva som skal skje i lpet av dagen, og ha god tid om morgenen.
    4. Sett grenser p en varm og tydelig mte. Et skarpt tonefald overvelder dem. De har bruk for rolige og velbegrunnede irettesettelser.
    5. Sensitive barn har ekstra stort behov for trygghet og tilknytning for berolige nervesystemet. Kjenn barnets signaler p overstimulering, og tilpass kravene dine etter tilstanden. Unng presse et sensitivt barn undvendig.

    Kilde: Psykolog Lise August, Sensitiv.dk

     

    Slik utnytter barnet sin sensitive side

    Lise August har flere tips til hvordan foreldre med srlig sensitive barn kan hjelpe barnet til utnytte den sensitive side til bli en fordel, og ikke en ulempe i livet.

    - For det sensitivt barn kan det vre nyttig vre godt forberedt nr de skal lre noe nytt, mer enn det andre barn trenger. Det kan for eksempel vre f lov til kikke p svmmetimene en stund fr det sensitive barnet selv skal begynne p treningen.

    August anbefaler ogs at foreldrene snakker med barnet om flsomheten.

    - Klarer foreldrene sette ord p barnets forskjellige flelser, og fr med nyansene, s kan barnet forst seg selv og lre bruke flsomheten godt.

    Sensitive barn har mer intense flelser og merker ogs andre flelser, fordi de ogs er sosialt sensitive.

    - Det kan bli en stor styrke for barnet, hvis foreldrene skjnner at de m hjelpe barnet med sortere i flelsene, og gi dem strategier til reagere fornuftig p det de fler, sier August til Foreldre.no.

    Gi barnet tid til velge

    Et sensitivt barn kan utfolde sin styrke nr det er i balanse, ikke nr det er overstimulert.

    - Gi barnet tid til ta valg. Man skal ikke overvelde et sensitivt barn ved be det om velge mellom mange ulike ting p kort tid. Barnet vil treffe valg av hy kvalitet og med stor omtanke, nr det fr tid og ro.

    Hun rder ogs foreldre til snakke med barnet om at det er sensitivt, p en positiv og konkret mte, som barnet forstr.

    For eksempel: Du er typen som liker ta noen pauser, der du kan tenke litt over ting, og derfor stiller du innimellom svrt interesssante sprsml, eller du er god til forst hvordan barn og voksne fler det.

    - Unng snakke om sensitivitet som en svakhet, handikap eller sykdom, rder psykologen.

    (Teksten over er hentet fra http://www.klikk.no/foreldre/barn/hoysensitive-barn-1447112.ece)

     

     

    Les ogs innlegget jeg har skrevet om dette temaet tidligere. http://tallatroll.blogg.no/1452003063_jeg_ha_ikke_sosialang.html

  • Publisert: 20.05.2016, 08:50
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • Dette var s tungt

  • Publisert: 12.04.2016, 15:32
  • Kategori: Alternativ
  • I dag har jeg tenkt g noen r tilbake i tid i mitt liv og fortelle dere om en hendelse. Kanskje noen av dere str i den samme situasjonen? Eller har vrt i noe lignende tidligere? Jeg vil at dere skal vite at hvis det er noe som helst dere lurer p eller tror jeg kanskje kan hjelpe dere med av feks rd eller tips, s er det bare sende meg en mail, eller legge igjen en kommentar i feltet under her. Jeg nsker vre der for dere alle, jeg setter veldig pris p dere, leserne mine. 

    Vi spoler tilbake til 2008... I mars det ret fikk jeg jo min nydelige datter Angelica, under graviditeten la jeg p meg 30(!!) kilo, tenk det. Lille meg.. fra 54 kilo og opp til 84... Jeg var rett slett tjukk, ikke bare gravid men tjukk ogs. Dette var grusomt, og med tanke p det var gulrtter jeg hadde oppheng p i graviditeten s henger det ikke helt p greip, jeg hadde ogs veldig mye vann i kroppen. To uker fr tiden ble Angelica tatt ut med planlagt keisersnitt, hun kom ut veide 2840, tenk det, hva var de resterende 27 kiloene mine? Etter "fdsel" gikk jeg ned 5 kilo, s det vil si at jeg veide 79 kilo. Utover vren og sommeren som kom mistet jeg en kilo her og en kilo der, jeg kan huske jeg veide meg i slutten av November i 2008 og vekta skrek enda, 73 kilo, det var alt for mye til min kropp, jeg er kun 164 hy. Men jeg hadde likevel blitt vandt til min litt vapsete kropp, og i med jeg alltid hadde vrt tynn aldri hatt rumpe, begynte jeg faktisk bli gla i rumpa mi ogs, fasongen var fin. Likevel utover desember mned merket jeg at jeg helt underbevisst, spiste drlig, ryka masse og drakk cola og vann. Fikk ikke i meg mat, som om jeg glemte spise. Kan ogs nevne at dette var mneden hvor det ble ordentlig slutt mellom meg og far til min datter uten at jeg trenger g inn p det og hvorfor i detaljer. Men kanskje det var med p ta matlysten fra meg? Jeg var 20 r, ung, alene og med en liten baby. 

    Jeg har faktisk aldri brukt s mange timer p kjkkenet som jeg gjorde i desember 2008, jeg lagde alle mine yndligsretter til meg selv hver eneste dag, noen dager lagde jeg til med to middager i tilfelle det var noe annet jeg hadde lyst p en det jeg trodde. Alt for prve f i meg mat. Men jeg klarte ikke! Jeg elsker jo mat, jeg spiser jo normalt masse, mat er noe av det beste p jord. Det var som putte aske i kjeften, uansett hva jeg puttet inn, maten rett slett bare vokste i munnen min, det samme gjorde juice og andre ting. Det eneste jeg til slutt fikk i meg var litterann cola og vann. Jeg husker jeg gikk gledet meg til julaften og mammas julemiddag, og tenkte at "shit, det skal bli godt med mat". Det fltes ut som jeg ikke hadde spist p evigheter. Jeg kan huske lukten av julematen, det var deilig, jeg romla og var sulten akkurat som jeg pleide, men nr jeg satt ved bordet, og puttet gaffelen inn.. Det var aske, alt jeg hadde prvd spise den siste mneden smakte det samme, aske, vokste i munnen, jeg klarte ikke... 

    Noe mtte skje! Men hva skulle jeg ta meg til?

    Da jeg kom hjem til meg selv etter julefeiringa gikk jeg p vekta, 48 kilo! 48 kilo! Det var ikke rart alle klrna hang lst p meg. Jeg tenkte, at jeg mtte gjre noe, jeg var sulten jeg ville ha mat, jeg hadde lyst p , men jeg ikke det ikke ned. Til slutt kom jeg p Daniel, en god venn som ogs er bde healer og sjaman, kanskje han kunne gjre noe for meg? Kanskje han kunne hjelpe? Kanskje han viste rd? Jeg ringte og han kom. 



    "Lukk ynene, se for deg at du er i et helt mrkt rum, nr du pner ynene ser du din strste frykt." Sa han til meg. 

    Jeg pnet ynene,og det jeg s gjorde s jeg skvatt s ynene mine pnet seg. "Lukk ynene igjen, han holdt meg hardere i hnden, jeg er med deg hele veien, hva s du?" -Jeg s meg selv i et speil. Jeg selv er min egen strste frykt, ikke akkurat noe jeg kan rmme fra.. "Ser du noe annet i rommet rundt deg?" Det var bek mrkt, med bare en slitt lampe akkurat over speilet jeg sto foran. Jeg kunne likevel skimte at det kom lys fra et annet sted ogs, et vindu, jeg gikk mot det. -Jeg ser et vindu. "Hva er utenfor vinduet?" Jeg hadde kommet meg helt foran det n, jeg s ut, det var grnt og akkurat som vidder, det var vakkert, det var fint. -Jeg ser vakker natur. "Kan du komme deg ut dit da?" Jeg famlet rundt vinduet i motlyset, og fant et hndtak. -Ja, det er en dr her! Jeg gikk ut, luktet p den friske luften, solen som varmet meg, kikket meg rundt, jeg ante ikke hvor jeg var, men det var fint, skikkelig fint. "Hva gjr du?" -Nyter naturen. "Ser du noe som lever rundt deg?" -Hmmm, la meg ta en titt. Jeg gikk vekk fra den lille, fle nedstemte hytta jeg tydeligvis hadde befunnet meg inni. La den bak meg, tusla opp mot de flotte grnne viddene, og mtte p 3 sommerfugler. -Jeg ser sommerfugler! "Hva vil sommerfuglene fortelle deg?" Kan sommerfugler prate tenkte jeg, men nei, det kunne de ikke. "Hva betyr sommerfugler for deg, hvorfor tror du at de viser seg?" -Sommerfugler for meg betyr familie. Jeg sitter enda med ynene lukt og holder Daniel i hnden. "Ser du noe mer?" -Ja, jeg ser kre, og jorder med strmledninger over jordene.. "Hvor leder strmledningene deg hen?" Jeg begynte g, langt borte kunne jeg skimte en skog, jeg gikk mot den. "Hva gjr du?" -Jeg gr. Jeg gikk mot skogen, begynte fle meg andpusten av det tunge underlaget jeg trasket i. Endelig var jeg framme ved skogen, jeg gikk inn i den. "Hvor er du n?" -Jeg har kommet meg inn i skogen. "Ser du noe levende rundt deg?" Og visst gjorde jeg vel ikke det. Der rett foran meg sto det en rdyr familie. -Jeg ser en rdyr familie. "Hva vil rdyrene si deg?" -Rdyrene sier at familie holder sammen, at de sttter og brer hverandre alltid. Jeg gikk videre inn i skogen, plutselig holdt jeg p krsje i en giga maurtue. Jeg skvatt til! "Hva skjer?" -Jeg holdt p g p en maurtue. "Hva prver maurene og si deg?" -De sier at alt som blir revet ned kan bygges opp igjen hvis man vil. Jeg ble stende og fundere, jeg begynte s smtt og kjenne meg igjen, det var ikke frste gang jeg hadde sett akkurat denne maurtuen. Jeg sto febrilsk og kikket rundt meg. "Hva gjr du?" -Jeg tror jeg kjenner meg igjen. "Hvor er du?" Jeg er i gribskov, i nrheten av der jeg vokste opp som barn i Danmark. "Finner du veien hjem?" -Selvflgelig finner jeg veien hjem. "G dit da" Jeg trasket videre, ut av skogen og over et andet jorde, mot grden jeg er vokst opp p. "Er du der snart?" -Ja, snart fremme. Da jeg kom frem s jeg mamma holde p i kjkkenhagen, jeg var som en skygge forbi henne, hun hadde vinduet fra stua pent med musikk ut. Hun enset meg ikke. Hun var glad. Jeg ville ikke at hun skulle se meg heller, hadde hun kunne sett 20 r gamle meg i det hele tatt? "Hva gjr du?" -Jeg ser p mamma holde p i hagen. Jeg gikk videre inn p grdsplassen, jeg s meg selv, meg selv som barn sitte borte i det ene hjrnet og leke med kattungene. "Hva ser du?" -Jeg ser meg selv som kanskje 6-7 r, leke med kattunger. "G bort til deg selv." Jeg gikk bort til meg selv. "Ta barnet du ser og putt det inn i kroppen din." Jeg gjorde som han sa, jeg tok lille meg med meg inn i store meg. Jeg kjente jeg ble veldig gla med en gang. "Kan du g inn i huset?" Jeg kjente meg yeblikkelig urolig i kroppen, det ville jeg ikke. -Nei, jeg har ikke lyst til g inn dit. "Hvorfor ikke?" -Jeg er redd. Jeg fler ikke at jeg trenger g inn dit n. Mamma kom gende, hun skulle inn. Hun var ikke lenger like blid. "Hva skjer n?" -mamma kom. "Snakk med henne, si at uansett hva som har skjedd, at du tilgir henne. Si det, og men det". -Ok. Jeg snakket med henne, flte at jeg fikk langt alt bak meg. Og ikke minst tilgitt alt. Uten g inn p detaljer. Vi klemte hverandre, ogs gikk hun inn. "Gikk det bra?" -Ja, det gikk fint, det fltes godt. "N kan du vel g inn i huset?" -Nei, har ikke lyst. "Er pappaen din der inne?" -Nei, han kjenner jeg ikke. "Da syns jeg du skal tilgi han for det, at du ikke kjenner han." -Nei, det kan jeg eventuelt gjre den dagen jeg mter han, det fles ikke riktig n. Han fortjener det ikke. "Okay, det er i orden. Ser du noe annet? Hvem er inne i huset?" -N er mamma og stefaren min inne i huset sammen, de er ingen god match. "Er det derfor du ikke vil g inn?" -Ja. "Tilgi dem for det" -Okai. Nr jeg sto der p trappen og virkelig tilga alt sammen flte jeg en indre ro, og en glede fra barnet i meg selv. "Ser du noe mer?" Jeg kikket opp mot himmelen, s en ravn. -jeg ser en ravn. "Hva prver den fortelle deg" Den fly ned til meg sa: Man kan ikke kontrolere andre mennesker. Jeg var rrt til trer flere steder i lpet av denne seansen, men det merket jeg ikke fr n, for n pnet jeg ynene. Jeg flte meg ferdig med hva enn det var jeg hadde gjort..

    Jeg og Daniel ble sittende snakke og drikke te, te var godt. Vi fylte meg opp med krystaller og snakket om pusteteknikker. Jeg hadde tydeligvis som 6-7 ring "mistet barnet i meg selv" og i lpet av denne seansen hadde jeg vrt henta meg selv igjen akkurat der hvor jeg hadde mistet meg. Videre ga vi avkall p mye negativitet og tanker, rett slett kastet det, hadde en stor opprydning i hjernen og i flelses systemet. Jeg flte meg lett og gla etterp. Etter ca 4 timer mtte han dra, han sa jeg bare skulle ringe hvis jeg flte meg drlig igjen. Vi ga hverandre klem og jeg takket mange ganger. 

    Med en gang Daniel dro, tok jeg fram alt av plegg fra kjleskapet, jeg var skrubb sulten, det fltes ut som jeg aldri hadde spist fr. Jeg spiste nesten et helt brd mens jeg satt p kjkkenbenken. Tenk det. Jeg spiste igjen, ogs s fort etter jeg hadde ftt hjelp. Det var s nydelig. Mat har aldri smakt s godt. Telefonen min ringte, det var mamma, jeg tok den. "Jeg vet ikke hvorfor men jeg flte bare at jeg mtte ringe deg n." -Det kan jeg godt skjnne, jeg har tilgitt deg i en type "transe". Og det kunne hun tydeligvis kjenne p kroppen. 

     

    Sliter du med noe? Trenger du hjelp? Har du prvd healing, reading, regresjon eller noen annen form for alternativ behandling? Det burde du, det kan jeg absolutt rde deg til. Og jeg kan ikke f sakt det nok hvor mye Daniel hjalp meg den dagen, jeg fler meg fortsatt sterk p grunn av dette. Og jeg har enda barnet i meg selv med meg. Det hjalp meg veldig, og jeg brukte kun 1 uke p legge p meg 6 kilo igjen, s jeg var tilbake p de normale 54 kiloene jeg skal veie(fler jeg, med tanke p hyden jeg har, og benbygningen jeg har. Er 54 kilo det som passer meg perfekt.) Jeg har ikke p noe tidspunkt hatt problemer med f i meg mat etter denne hendelsen heller. Jeg spiser som jeg pleier. 

    nsker dere alle en fin dag, n ble det mye lesing p dere. Men hper dere kom dere igjennom, og at dere satt pris p det dere leste? :) 

     

  • Publisert: 12.04.2016, 15:32
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • Jeg ser

  • Publisert: 01.04.2016, 18:50
  • Kategori: Alternativ
  • Helt fra jeg var liten har jeg sett, sett mennesker som ikke lenger er i denne dimensjonen. Men jeg ser dem. Jeg kan ogs oppn kontakt med avdde, men ikke folk som er tett p meg selv, eller relatert til noen som str meg nr, jeg vet ikke hvorfor jeg har en snn "grense" som gjr at jeg ikke klarer det, men kanskje det rett slett er fordi det blir for tett p? 

    Til tider har jeg slitt med skille fra levende og dde, fordi noen av dem viser seg s sinnsykt godt, det er veldig lett skjnne nr de viser seg som "duse" eller bare viser halve kroppen, etc. men det er veldig vanskelig skille nr de viser seg fullt og helt. Noen ganger koster det dem for mye energi og vise seg i det hele tatt, men jeg kan fortsatt merke energien av dem, dems nrver. Jeg fr alltid med meg hvis jeg har "besk", eller noen av dem jeg er med har besk. For det er nemlig snn at de kan komme p besk hit til jorden, i den dimensjonen vi er i, fra sin dimensjon, der sjelene bor. Himmelen, edens hage, eller hva enn du velger kalle det. Det er opp til deg. Men det er dems dimensjon. Det er der vi bor, og det er der vi egentlig hrer hjemme. Sjelene vres er kun p jorden for lre, fullfre et oppdrag vi selv har satt oss p "den andre siden" fr vi reiste ned til jorden. Ingen ting er tilfeldig, alt har vi selv satt opp i en sjelekontrakt fr vi reiste, s alt som skjer oss p godt og vondt er det noe vi skal lre av, erfare, for vokse som sjeler. Kroppen er bare en motor vi trenger her p jorden for ha noe manifestere sjelen i. 


     

    Lurer du p ting innen for disse temaene kan jeg rde deg til g inn p energica sine hjemmesider og bestille noen bker, det finnes et hav av bker om det folk velger kalle alternativt, for meg er det dette som er ekte og alt annet som er alternativt. Ellers svarer jeg mer enn gjerne dere mine kjre lesere p sprsml, du kan sende meg en mail p jtlille@hotmail.com eller legge igjen en kommentar i feltet under her, s skal jeg svare s godt jeg kan. Naturmedisin foreksempel er ikke alternativt, det er menneskapt medisin som er alternativt. Medisin av planter er jo naturlig og ekte. Og mest sannsynlig det kroppen trenger. 

    Nr det kommer til livet, sjelen, kroppen, sjelekontrakter og alt i de baner har jeg mye si, mye jeg bare vet uten vite hvordan eller hvorfor jeg vet det, men jeg vet. Og ting har bevist seg ovenfor meg igjen og igjen. For ta noen eksempler kan jeg dra frem at jeg sanndrmmer, jeg kan ha en drm ogs kan det g feks 2 r ogs skjer det, da fr jeg en deja-vu nr jeg kjenner drmmen starter, og om jeg husker drmmen, husker jeg resten av dagen og menneskene, og alt som skjer, dette gjr da at jeg kan fullfre folks setninger, og si det de skal si fr dem. Ganske gy, og litt freaky! Jeg kan ogs dra frem at jeg foreks tegnet et sted en jeg snakket med kom fra, detaljert tegning om hvordan husa sto og hvordan det s ut. Det pgrunn av jeg var i kontakt med hennes avdde oldefar i "hodet" mitt og han viste meg og forklarte og jeg forklarte, tegnet og viste henne hvor hun selv var oppvokst. Jeg kan dra opp mange eksempler.

    N skulle jeg egentlig fortelle dere om historier hvor jeg har mtt "gjennferd" tett p mange ganger, men n ble jo dette innlegget om det vre "alternativ" i stedet. S jeg kan fortelle dere ekte "spkelses historier" en annen dag. 

    Vi har alle sammen "hjelpere", sjeler bak oss, som er med oss, det kan vre bde sjeler fra andre siden som tilhrer den innerste sjelefamilien vi har der, eller det kan vre avdde familiemedlemmer vi har fra dette livet p jorden som er med oss og hjelper oss. De er alltid de samme stedene man kommer fra, snn feks meg da, som i dette livet er fra Norge og er Norsk, kommer ikke til bli gjennfdt i india i mitt neste liv. Polen, Tyskland, London, eller et annet sted i Europa, men ikke utenfor. Det er her min sjel er "manifestert". Kanskje jeg blir barnet til mitt tipp tipp tipp oldebarn? Man vet aldri. 

    Det finnes noe som heter regresjon, hvor man kan g tilbake i tid, og med det mener jeg tilbake i liv, sjela de tar deg med p en reise til ett eller flere tidligere liv, under en slik "seanse" er det du selv som prater hele tiden, hvordan kan man ikke tro p det? Det man selv sier, er jo sant, uansett om man ikke skjnner hvor det kommer fra. I disse dager ligger jo veldig mye historie p nett, og i arkiver rundt omkring, s det gr jo faktisk an  sjekke ut om det engang fantes et menneske som het det det, og hvor det bodde. S kan man se om man finner sitt "tidligere jeg". Snne ting som det er jo super spennende. 

    N kunne jeg skrivet en evighet kjenner jeg, men fler det kanskje ble nok informasjon p ett innlegg n? Jeg kan heller skrive mer om disse temaene og mange flere temaer senere, og selvflgelig dele noen av mine egne erfaringer og historier fra dette livet. Og vet dere, snart skal jeg p regresjon, kanskje jeg velger dele den opplevelsen med dere ogs. 

     

    nsker alle en super fin kveld, regner med jeg ga noen av dere litt fundere over n. 

  • Publisert: 01.04.2016, 18:50
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • Merkur er i retrograd.

  • Publisert: 08.01.2016, 19:41
  • Kategori: Alternativ
  • Og det merkes m jeg bare si. At en planet gr i retrograd betyr at den spinner motsatt vei av det jorden gjr. Merkur er en planet som til vanlig er i retrograd 3 ganger i lpet av ret, min i r skal den vre det hele 4 ganger. Som jumfru i stjernetegn er merkur min hersker, s for oss som har merkur som hersker vil nok vi bli mere pvirket av retrograden enn alle andre. Nr denne planeten gr i retrograd gr ikke komunikasjon s godt som ellers, man burde bruke tiden til planlegge idr men ikke sette dem til verks fr den spinner som den skal igjen. Jeg kjenner jeg er mye sliten men ikke trtt, bare sliten nr merkur gr i retrograd.

    I 2016 er dette datoene Merkur kommer til vre i retrograd, s hvis du kjenner du er pvirket utifra ditt personlige horoskop og ditt stjernetegn, vet du hvorfor. 6-26 Januar, 29 April - 23 Mai, 2-22 September og 19 Desember - 7 Januar 2017.

    Det med horoskoper og stjernetegn er faktisk super spennende, hvordan planetene pvirker oss utifra hvordan stjernehimmelen sto akuratt der DU var nr DU ble fdt. Jeg mener ikke snne horoskoper som str i VG eller andre aviser og ukeblader, det er jo bare tull og skrevet s det skal treffe s mange som mulig. Jeg mener ditt eget personlige horoskop.

    Nr man leser sitt eget horoskop er det utrolig stas, bde p godt og vondt, det er forskjellige kapitler alt fra hvordan du tenker, til hvordan du handler, osv. Man fr sine egne bde positive og negative sider slengt i trynet. Det kan ogs vre et verkty som setter ord p deg selv og hjelper deg til forst selv hvorfor du er som du er og tenker som du gjr.. Det kan vre noe du leser idag, som du ikke synes stemmer i det hele tatt, men kanskje det stemte for 10 r siden, eller 10 r frem?

    Har du lest medium fr? Et alternativ blad, veldig bra, der er det ogs ordentlige astrologer som skriver horoskopene, men det er jo fortsatt skrevet s det skal treffe alle som er samme hovedtegn som deg selv. Mediun lager et eget blad hver Januar som er rshoroskopet, det er ogs veldig gy lese mens ret gr.

    Visste du at alle er 2 stjernetegn? At du har en skalt assendant, ditt stjernetegn nr 2 har nesten likemye si som ditt hovedstjerne tegn, da det viser hvem du er frst, det er ikke fr man blir ordentlig kjent med deg at du viser ditt fulle og hele jeg igjennom stjernetegnet du er.

    Jeg fikk selv lese mitt horoskop for frste gang som barn, da kjente jeg meg ikke s mye igjen i s mye, jeg leste det igjen i puberteten, og da stemte mye, og senere i voksen alder tar jeg det kanskje fram en gang i ret, bare for se hva jeg kjenner meg igjen i akkuratt n. Allerde da jeg l p barsel med min datter kom min mor med hennes horoskop, og jeg leste det da, og jeg har lest det 2-3 ganger n i senere tid. (hun blir 8 r i Mars) og det er gy se at mye stemmer, men ogs gy forst hvordan hun tenker og er.

    Min mor er utdannet astrolog og skriver personlige horoskoper, kunne du tenke deg ett snt et til enten deg selv, eller kanskje barnet ditt, kjresten eller et annet familiemedlem? Det er ogs en flott gave gi til en venn/venninne eller noen du er gla i.Hun tar 350,- for lage det. Hvis du har lyst p send henne en mail p: ninacathrine@gmail.comI mailen skriver du1.-ditt fulle navn 2.-datoen og rstallet du er fdt 3.- presis klokkeslett du er fdt p. 4.-Hvor du ble fdt, alts hvilket sykehus/by. 5.-at du bestiller fordi du leste det p min blogg.(det er veldig viktig at du skriver det:)

    Hper alle har hatt en fin dag! N tar jeg hlja med en bedre middag, kjresten og barna <3




  • Publisert: 08.01.2016, 19:41
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • Vkn opp verden!

  • Publisert: 10.03.2015, 09:47
  • Kategori: Alternativ

  • -Bilde av min nydelige datter Angelica tatt av meg sommern 2014

    Har lyst til reposte et dikt jeg skreiv i 2009, det begynner jo bli noen r siden, men jeg har likevel lyst til pminne folket dette:

    Vkn opp verden!

    Av Jenny Talla Lilleeidet

    Tenk hatt masse penger,

    da kunne man kjpt alt det man trenger,

    f seg akkuratt den jobben man vil ha,

    tenk bare hatt se s bra,

    stikki shoppa den feiteste raiden,

    rna og tatt den sykeste slaiden,

    kjpt seg den flotteste villa man finner,

    levd der som fuckings keiserinner,

    vrt lykkelig gift og hatt barn,

    sitti hjemme strikka med garn,

    -Skjnner ikke at folk tror de blir tilfredstilt av alt dette,

    man burde heller lpe ute i skogen med dreads og flette,

    lage bl for holde seg varm,

    ikke lage s masse styr og larm,

    vaske seg i nrmeste innsj,

    bruke blader som plaster om man begynner bl,

    jakte og fiske for f seg mat,

    dyrke grnnsaker for kunne spise salat,

    klippe sauer for f ull,

    lpe i skogstier gjre masse tull,

    lage og sy sine egne klr,

    nesten alle rstider g p bare tr,

    bo i sm hytter eller fjell grotter,

    dyrte urter i store blomsterpotter,

    lage masse naturmedisin,

    da hadde vi ikke trengt pensilin,

    ridd hest for komme seg fra sted til sted,

    felt trr for f ved,

    plukka br og lagd syltety,

    treska krer og hoppa i hy,

    satt pris p alle de sm ting man fikk,

    ikke bare tatt alt forgitt,

    passe p dyra og ta vare p jorden,

    ikke bare forurense og dlegge hele kloden,

    snn vi lever n dlegger vi bde samfunn og natur,

    dette gjr meg rett slett j**** sur,

    det eneste vi gjr er gi faen i alt,

    at vi skal tenke p klima fikk vi fortalt,

    til slutt finns hverken mennesker, dyr eller jorden lenger,

    se p spla som ligger slenger,

    utrydde oss selv er vel ikke poenget, ?

    vi burde ta oss sammen fr vi fr en alvorlig lrepenge,

    sette global oppvarming i fokus,

    er det liksom s "hokus pokus",

    leve i harmoni og i ett med naturen,

    det er snn vi kan starte dressuren,

    vi burde begynne ta vare p verden,

    og n er det p tide starte ferden.

  • Publisert: 10.03.2015, 09:47
  • Kategori: Alternativ
  • 1 kommentarer
  • Er du alternativ? Litt om livet..

  • Publisert: 10.03.2015, 09:27
  • Kategori: Alternativ
  • Mitt svar er ja, hva med ditt ?

    Norge er ikke lenger et kristent land, det er blitt et land proppet med alle mulige livssyn og troer.

    Jeg for min del har heller aldri vrt kristen, hvertfall ikke snn kristen som man m vre i den Norske statskirke.

    Det er heller ikke rart at de som gr i kjrka sitter der trur, de leser en bok som ikke henger p greip, bibelen snn den er i dag er som lese starten og slutten av en bok men mangle selve midtparten, alts innholdet. 500 r etter kristus fjernet keiser konstantin deler av bibelen(renkarnasjonskapittelet,thomas evangeliet osv.) dette fordi han ikke kunne bruke denne boken til manipulere, s han endret den for kunne bruke den til hjernevaske med, og ha makt. Det er jo helt sykt at i 2015 ikke boken er satt sammen igjen til det opprinnelige, s man faktisk kunne forsttt hva den egentlig innebar. Men for de som er litt mere opplyste(som meg selv) gr det ann f tak i de kapitlene og evangeliene som er fjernet, og ogs lese det og da ogs forst mere av det store bildet.

    Jeg har en tro, men det er min egen tro.

    Jeg tror p sjelens evige liv, at vi er her p jorden for lre noe som sjelen vokser p,at vi har forskjellige "oppgaver og ml" hvert liv, at kroppen er "maskinen" vi fr tildelt som sjela bor i, men alt i alt er vi bare en sjel og energier.

    Jeg tror ynene er det vi har som gjenspeiler sjela, at uansett ssen kropp vi fr, s fr vi de samme ynene hver gang, at det er snn vi gjenkjenner kjente sjeler, hvor ofte har du mtt p en person og flt at du kjenner dette mennesket fra tidligere en plass? At dere bare "klikker" p en annerledes mte?

    -Jeg tror at det er en kjent venn fra "den andre siden"

    Jeg har tidligere anbefalt denne boken, men gjr det igjen, "Livet p den andre siden" av Sylwia Browne, sliter du med ddsangst eller bare er nysgjerrig p din opprinnelse er denne veldig fin lese, du m selvflgelig ikke ta alt bokstavelig, og ta noe med en klype salt. Men du kjenner deg igjen mens du leser:)

    Jeg kunne anbefalt en haug av flotte alternative bker, s det er bare sprre hvis det er et tema du er interessert i lese om.



    Jeg kunne skrevet og skrevet, i lange baner om min tro, alternativitet, medisiner, healing, gjennferd, den 6 sans, hjelpere, energier OSV. Men jeg skal ikke trtte dere p det idag.

    Det jeg egentlig vil fram til her n er:

    Tror du p lys og kjrlighet? nsker du lys og kjrlighet i ditt liv?

    Da burde du g inn p www.spiritualist.no og lese litt om Norsk spiritualistisk trossamfunn, kanskje dette er noe for deg?

    Om det s ikke er, og du ikke er kristen, meld deg i det minste ut av den Norske statskirke likevel, de fr trossalt provisjon av staten for at du er medlem, og om du ikke er kristen likevel, hvorfor donere en slant skattepenger til dem ?

    Er NST noe for deg? meld deg inn her--> http://www.spiritualist.no/medlemskap-178

    Slenger med Spiritualismens 7 prinsipper:

    1. En Gud som er i alt og alle
    I naturen er det en skapende kraft som styrer alt og passer p at alt er i balanse. Kraften er der og pviker at utviklingen gr videre. Denne skapende kraften som er i alt og alle kaller vi skaperen.

    2. Menneskets samhold og kjrlighet
    Alle folk er likeverdige, og alle er av samme familie. Man skal respektere andre, og hjelpe de folk som har behov, det seg vre materielt eller ndelig.

    3. Aksept av ndeverden og engler
    Kunnskapen om at nden gr over i en annen sfre nr en person dr, er et av de viktigste prinsippene i spiritualismen. Fra denne andre dimensjonen kan ndene beske oss og hjelpe oss. penbaringenes tid er ikke over, den fortsetter n i vr tid. En nd kan ikke d, men vil skifte til en annen form. Engler er nder som har en annen utvikling en den jordiske, og er her for hjelpe oss.

    4. Sjelens evige liv
    Vr sjel er vr personlighet. Under svangerskapet blir fosteret beriket med en nd. Gjennom livet utvikler nden seg sammen med oss til vr sjel. Ved dden gr vr sjel tilbake til ndeverden, som en beriket nd, med nok et livs erfaring med seg. Vi er primrt sett nder som besker jorden en kort stund. Vr menneskelige form er kun av kort varighet.

    5. Personlig ansvar
    rsaken til at vi har blitt inkarnert p jorden er at vi som nder skal lre utvikle oss. Vi m ta personlig ansvar for vr lring, og vre gjerninger og vre tanker.

    6. Dine valg pvirker ditt liv og din utvikling
    Den universelle naturloven sier vi utvikler oss via vise kjrlighet og at rettferdighet alltid vil komme. Vi er ansvarlige for vre handlinger, kommunikasjon og for vre tanker. Vi m gjre positive gjerninger for utvikle oss spirituelt. Hvis vi ikke gjr det m vi gjenta vre leksjoner og liv til vi har lrt. Helvete eksisterer ikke og man straffes ikke direkte, men man vil heller ikke g videre i sin utvikling. P denne mte opparbeider man en slags gjeld til seg selv

    7. Evig utvikling for alle sjeler
    Spirituell utvikling er vrt eget ansvar. Mlet for sjelen og nden er lre mer og komme nrmere Guds guddommelige kraft. Gjennom vre tanker, uttalelser og handlinger vil vi kunne utvikle oss til bli bedre mennesker og ke vr forstelse.

  • Publisert: 10.03.2015, 09:27
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • hits