tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Alternativ messe IDAG!

  • Publisert: 01.10.2016, 12:08
  • Kategori: Alternativ
  • Jeg synes Larvik er så utrolig dårlige på å reklamere, det har ikke vært messe i Larvik på et par år, nok pga dårlig oppmøte. Og når de først bestemmer seg for å ha messe her igjen, har jeg enda ikke lest en eneste reklame om det fra Larviks side. Dårlige greier. Jeg vet likevel at det bor mange alternative mennesker i denne nydelige byen, og jeg håper mange av dere leser bloggen min å får med seg at det er alternativ messe på grand hotel IDAG og IMORGEN (1&2Oktober) fra kl 11-19 :) Håper virkelig så mange som mulig dukker opp og støtter dette opplegget sånn at vi kan få ha messe på grand hvert eneste år igjen, jeg synes dette er kjempe stas og GLEDER meg til å ta turen ned der etterpå med Frederik og kanskje Angelica om hun vil bli med. Minsten skal få være hos mormor imens og kose seg der. 





    http://www.alternativmesse.no/larvik/   Info er hentet fra linken der. 

     

    Håper å se mange både kjente og nye fjes senere idag, ha en flott Lørdag alle sammen :) 

  • Publisert: 01.10.2016, 12:08
  • Kategori: Alternativ
  • 4 kommentarer
  • Er du eller ditt barn høy sensitivt?

  • Publisert: 20.05.2016, 08:50
  • Kategori: Alternativ
  • Jeg kjenner at jeg kan bli ganske irritert på både skole og helsesøster, de har ingen kunnskap, innsyn eller hørt om særlig sensitive barn, de får fort feks ADHD stempele, og blir puttet på sterke medisiner. Medisiner som de faktisk egentlig ikke trenger hvis de bare hadde blitt forstått, med det dem prøver å si og vise. Det å være særlig sensitiv er en gave, ikke en feil, ikke en diagnose. Så lenge man vet hvorfor man er som man er, er det også lettere og leve med det. Og være litt forsiktig med visse situasjoner, hvis man kjenner at man ikke har energi til det.. 

    Jeg skulle ønske at flere, hvertfall dem som har med barn og gjøre i hverdagen -leger, barnehager, skoler og helsesøster hadde mere innsikt i dette. Ikke bare sitte å riste på hodet sitt når jeg snakker. Jeg kjenner meg selv, og jeg kjenner min datter, jeg vet hva vi er og hvem vi er og hva vi trenger i ulike situasjoner og sammenhenger. Så enkelt er det. Jeg vet faktisk best. 

    Klarer du ikke å for eksempel lære min datter på vanlig måte, så finn en annen vei for å fange hennes interesse, er hun våt på genseren sin -la henne skifte. 

    Jeg legger ved litt nyttig info til dere andre foreldre, med tanke på barna deres, og dere selv. 

    -Talla


     

    I utgangspunktet er det å være sensitiv en ressurs, men det kan lett blir snudd til noe negativt i det samfunnet vi lever i.Dagens samfunn har tidspress og stadig høyere krav til den enkelte, noe som passer dårlig for sensitive personer. Dette fører til at flere blir lettere stresset, syke og noen utbrente fordi sensitive har en lavere terskel for aktivering av nervesystemet, og i tillegg et høyere opptak av informasjon fra omgivelsene.

     

    Ingen diagnose eller sykdom

    Svinger du raskt fra å være engasjert og livlig til sliten, oppgitt og sårbar? 

    Dette er typiske trekk for sensitive personer. Det å være høysensitiv, highly sensitive person eller HSP er ikke en sykdom eller diagnose, men det medfødt karaktertrekk. Sensitive mennesker har et mer fintfølende nervesystem enn det som er vanlig. Det å være høysensitiv er likt fordelt mellom kvinner og menn, og gjelder like mye voksne som barn.

    Opplever du å bli lett påvirket av det andre sier og gjør, og at det av og til kjennes ut som om du tar på deg andres sine følelser? 

    • Høysensitive registrerer ofte andres sinnstilstand og stemninger sterkere enn andre mennesker
    • De kan sanse andres følelser og stemmeleier, som om følelsene var deres egne
    • Sensitive ser gjerne hvordan andre har det bak maskene sine, og man blir lettere følelsesmessig involvert

    Høysensitive finnes overalt
    De er i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet. Høysensitive personer kan oppleve utfordringer på skolen, i familien, på arbeidsplassen og i personlige forhold på grunn av deres følsomme nervesystem, og mange føler seg annerledes enn andre.

    1 av 5 er høysensitive

    • Det er veldokumenterte studier fra blant annet USA som viser at 15 til 20 prosent av befolkningen er høysensitive.
    • Den amerikanske psykologen og forfatter Elaine Aron er pionerne innen forskning av høysensitive personer eller «highly sensitive person».
    • Dette er ikke noe nytt siden flere kjente teoretikere innen psykologi og tilgrensende fag har omtalt sensitivitet i forskjellige sammenhenger.

    Sårbar og sensitiv

    Hjernen til høysensitive behandler informasjonen de sanser på et dypere nivå. Derfor skal det mindre til før de begynner å produsere stresshormoner, og dette kan blant annet føre til at de lettere kan bli overstimulert og utmattet. Nervesystemet til sensitive fungerer som det skal, men det er mer sensibelt enn hos ikke sensitive.

    Sensitiv på godt og vondt

    • Høysensitive har ofte en naturlig åpenhet, stor selvinnsikt, fleksibel tankegang og stor forståelse av andre mennesker. Både på grunn av dette og fordi mange sensitive har vanskelig for å sette grenser blir de en klagemur for andre.
    • Sensitive er ofte samvittighetsfulle og grundige i det de gjør både på jobb og i privatlivet, og dette kan føre til at sensitive blir utslitte.
    • Mange er lys, lyd eller lukt ømtålig, og flere har matintoleranse.
    • Høysensitive er gjerne kreative og flinke mennesker.

     Lær deg å takle livet som sensitiv

    Når du forstår at du er sensitiv opplever mange at brikkene faller på plass, og livet blir lettere. Man kan ikke kurere det å være høysensitivt, men man kan lære seg å takle livet på en god måte.

    • Hvis du ikke forstår deg selv og dine sterke ressurser er det lett å bli mer sårbar enn hva du egentlig er.
    • Du blir stadig mer selvkritisk og det kan påvirke til at selvbildet ditt blir dårligere.
    • Ved å lære mer om din egen sensitivitet gjennom å lese, delta på kurs eller få veiledning vil du finne ut av deg selv og din sensitivitet. Dette vil hjelpe deg til å endre ditt liv så du kan leve godt som høysensitiv.

    5 tips til høysensitive

    1. Aksepter deg selv og din sensitivitet
    2. Sett grenser for deg selv og andre
    3. Finn dine måter til å slappe av på
    4. Lytt til det kroppen forteller deg
    5. Sett av tid til å være alene

    boken_sensitiv_og_sterkOm forfatteren:
    Lian Kirksæther har bred erfaring i å jobbe med mennesker, og har spesialisert seg på tema høysensitiv.  
Hun har skrevet boken «Sensitiv og Sterk», som nå er en bestselger i Norge. Les mer på hennes nettsider:  
    www.dittlivdinfremtid.no

    (Teksten ovenfor er hentet ut fra boken og skrevet av Lian Kirksæther)

     

     

    Tegn på at barnet ditt er høysensitivt

    • Det finnes tester som kan gi en god pekepinn på om barnet er høysensitivt eller ikke. http://www.sensitiv.dk/sensitive_brn
    • Det er like mange gutter og jenter blant sensitive barn og unge. Psykologisk forsking tyder på at sensitivitet er et trekk som går i arv.

    2 grunnleggende kjennetegn:

    • Særlig sensitive barn er født med et nervesystem som bearbeider inntrykk med større dybde enn andre barn.
    • De har en lavere terskel for å bli «gira» eller opphisset. Det vil si at de kommer raskere opp i gir når de blir stimulert av omgivelsene.

    Ellers:

    • Blir lett forskrekket
    • Klager over tøy som klør eller irriterer huden
    • Bryr seg som regel ikke om store overraskelser
    • Bruker store ord for sin alder
    • Har vanskelig for å sove etter en spennende dag
    • Liker ikke forandringer
    • Vil gjerne skifte om tøyet blir vått eller fylt med sand
    • Stiller mange spørsmål
    • Er perfeksjonistisk
    • Foretrekker stillferdig lek
    • Stiller dype, tankevekkende spørsmål
    • Er veldig følsom for smerte

    - Et høysensitivt barn er ett av de 15-20 prosentene av barn som er født med et særlig følsomt nervesystem, sier den amerikanske psykologen Elaine Aron til Foreldre.no.

    Dette gjør at de har en medfødt evne til raskt å registrerer forandringer og finere nyanser, som andre overser.

    - Særlig sensitive barn reflekterer før de handler, og er samvittighetsfulle og ofte pliktoppfyllende. De sover gjerne veldig lett, og liker ikke plutselige forandringer, mye stimuli og emosjonelt stress. De vil også vente og observere før det blir med på lek med andre barn, forklarer Aron.

     

    Bombadert av synsinntrykk

    Elaine Aron er forskningspioneren bak høysensitivitet og har har gitt ut flere bøker om temaet, blant annet bestselgerboka «Særlig sensitiv». Nå er hun aktuell med boka «Særlig sensitive barn» på norsk.

    Har et høysensitivt barn vært i et svært stimulerende miljø for lenge, kan de bli svært slitne. Da har nemlig nervesystemet, som alltid er i høy beredskap, blitt bombardert med synsinntrykk og lyder.

     

    Ofte misforstått

    Aron understreker at det å være særlig sensitiv er et personlighetstrekk, og ikke en diagnose.

    - Foreldre bør anerkjenne at det er snakk om et fantastisk personlighetstrekk, høysensitivitet er ikke noen sykdom eller syndrom. Det er heller ikke noe nytt som jeg har funnet opp eller «bare oppdaget». Det er et medfødt temperament som svært mange mennesker har, og det betyr i hovedsak at man tenker gjennom det meste før man handler, i stedet for den mer vanlige strategien: å handle først og tenke etterpå, sier Aron til Foreldre.no.

    Dessverre har høysensitivitet blitt noe misforstått, og foreldre og psykologer har hatt tendens til bare å se ett aspekt ved det følsomme barnet, og karakterisert barnet som «innadvendt», «sjenert», «fryktsomt», eller «overfølsomt», ifølge psykologen.

    - Hadde man kunnet se inni hodet på det sensitive barnet, så hadde man fått et helt annet inntrykk. Et sensitivt barn har mye empati for andre, stor innlevelsesevne, god intuisjon og er gjerne kreative, utdyper psykologen.

    Møt barnet med anerkjennelse og forståelse

    Men for at et særlig sensitivt barn skal kunne blomstre, må det oppdras med forståelse.

    - Særlig sensitive barn trenger spesiell behandling. Mangel på anerkjennelse og forståelse kan gi barnet dårlig selvfølelse og selvtillit, og senere står det i fare for å utvikle angst eller depresjon. At barnet ikke får utnyttet sitt potensiale, er veldig trist.

    Aron forteller at mange høysensitive voksne har fortalt henne om vonde erfaringer fra barndommen, foreldre og lærere har gitt dem følelsen av å være «feil» og annerledes, og ikke visst hvordan de skulle oppdra dem.

     

    Ikke for mange aktiviteter

    Også den danske psykologen og spesialist i psykoterapi Lise August er opptatt av at foreldrene må ta hensyn til barnets høysensitive side i oppdragelsen.

    - Har barnet for mange aktiviterer og travelt i hverdagen, får det ikke tid og ro til å fordøye alle inntrykkene. Da kan barnet tro at det er "noe galt" med det, når det er overstimulert.

    Foreldre kan blir irritert og frustrert over at barnet ikke oppfører seg ordentlig, i stedet for å forstå at barnet markerer en grense for hvor mye stimulans det kan romme.

    - Det kan gi anledning til misforståelser, som forstyrrer tilknytningen mellom barn og foreldre.

    Får de kunnskap om sensitivet kan disse misforståelse unngås, forklarer Lise August, som sammen med ektemannen Martin August til Norge holder seminar og kurs om barn og høysensitivitet.

    Unngå kritikk

    Ifølge Elaine Aron trenger sensitive mye positiv tilbakemelding og lite kritikk.

    De kan være svært oppmerksomme på egne feil, men får generelt liten oppbakking på det de er best på.

    Sensitive barn kan prestere og trives over middels, når de ikke er under tidspress, er trygge og ikke så kronisk overstimulerte, at de utvikler stress og sykdom.

    Skjenn og korrigering virker derfor ofte mot sin hensikt. Barnet blir lukket, lei seg, kanskje til og med så mye at de dekker over det med å tøffe seg - og konsentrasjonen svekkes enda mer.

    Aron mener at få foreldre og lærere har forståelse for det høysensitive personlighetstrekket, og som et resultat kan særlig sensitive barn få merkelappen «problembarn», og i noen tilfeller bli feildiagnostisert med ADD, som er det samme som ADHD, men uten hyperaktivitet.

    - Men blir de oppdratt med forståelse og omtanke, har ikke høysensitive barn større risiko for problemer enn ikke-høysensitive barn, og vil vokse opp og bli glade, sunne og svært veltilpassede og kreative voksne, understreker psykologen.

    BLIR FORT OVERVELDET: Unngå å be et særlig sensitivt barn om å velge mellom mange ulike ting på kort tid. Barnet vil treffe valg av høy kvalitet og med stor omtanke, når det får tid og ro, sier psykolog Lise August. 

    5 gode råd i oppdragelsen

    1. Ikke prøv å «kurere» det sensitive barnet for følsomheten. Lær det i stedet å forstå og bruke sine sterke sider, som omtanke, rettferdighetssans, innlevelsesevne og det rike, indre liv. Det gir barnet selvtillit og mot.
    2. Snakk med barnet om at det er sensitivt. Vær konkret, og bruk bord barn kan forstå. Legg vekt på å anerkjenne. F.eks. «Du liker best å kikke litt på de andre barna, før du leker med dem. Det er helt i orden.»
    3. Skap små pustehull med tid og ro i en travel hverdag. Gi det sensitive barnet ekstra tid i nye situasjoner og sør for rytme og rutiner. Forbered barnet på hva som skal skje i løpet av dagen, og ha god tid om morgenen.
    4. Sett grenser på en varm og tydelig måte. Et skarpt tonefald overvelder dem. De har bruk for rolige og velbegrunnede irettesettelser.
    5. Sensitive barn har ekstra stort behov for trygghet og tilknytning for å berolige nervesystemet. Kjenn barnets signaler på overstimulering, og tilpass kravene dine etter tilstanden. Unngå å presse et sensitivt barn unødvendig.

    Kilde: Psykolog Lise August, Sensitiv.dk

     

    Slik utnytter barnet sin sensitive side

    Lise August har flere tips til hvordan foreldre med særlig sensitive barn kan hjelpe barnet til å utnytte den sensitive side til å bli en fordel, og ikke en ulempe i livet.

    - For det sensitivt barn kan det være nyttig å være godt forberedt når de skal lære noe nytt, mer enn det andre barn trenger. Det kan for eksempel være å få lov til å kikke på svømmetimene en stund før det sensitive barnet selv skal begynne på treningen.

    August anbefaler også at foreldrene snakker med barnet om følsomheten.

    - Klarer foreldrene å sette ord på barnets forskjellige følelser, og får med nyansene, så kan barnet forstå seg selv og lære å bruke følsomheten godt.

    Sensitive barn har mer intense følelser og merker også andre følelser, fordi de også er sosialt sensitive.

    - Det kan bli en stor styrke for barnet, hvis foreldrene skjønner at de må hjelpe barnet med å sortere i følelsene, og gi dem strategier til å reagere fornuftig på det de føler, sier August til Foreldre.no.

    Gi barnet tid til å velge

    Et sensitivt barn kan utfolde sin styrke når det er i balanse, ikke når det er overstimulert.

    - Gi barnet tid til å ta valg. Man skal ikke overvelde et sensitivt barn ved å be det om å velge mellom mange ulike ting på kort tid. Barnet vil treffe valg av høy kvalitet og med stor omtanke, når det får tid og ro.

    Hun råder også foreldre til å snakke med barnet om at det er sensitivt, på en positiv og konkret måte, som barnet forstår.

    For eksempel: «Du er typen som liker å ta noen pauser, der du kan tenke litt over ting, og derfor stiller du innimellom svært interesssante spørsmål», eller «du er god til å forstå hvordan barn og voksne føler det».

    - Unngå å snakke om sensitivitet som en svakhet, handikap eller sykdom, råder psykologen.

    (Teksten over er hentet fra http://www.klikk.no/foreldre/barn/hoysensitive-barn-1447112.ece)

     

     

    Les også innlegget jeg har skrevet om dette temaet tidligere. http://tallatroll.blogg.no/1452003063_jeg_ha_ikke_sosialang.html

  • Publisert: 20.05.2016, 08:50
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • Dette var så tungt

  • Publisert: 12.04.2016, 15:32
  • Kategori: Alternativ
  • I dag har jeg tenkt å gå noen år tilbake i tid i mitt liv og fortelle dere om en hendelse. Kanskje noen av dere står i den samme situasjonen? Eller har vært i noe lignende tidligere? Jeg vil at dere skal vite at hvis det er noe som helst dere lurer på eller tror jeg kanskje kan hjelpe dere med av feks råd eller tips, så er det bare å sende meg en mail, eller legge igjen en kommentar i feltet under her. Jeg ønsker å være der for dere alle, jeg setter veldig pris på dere, leserne mine. 

    Vi spoler tilbake til 2008... I mars det året fikk jeg jo min nydelige datter Angelica, under graviditeten la jeg på meg 30(!!) kilo, tenk det. Lille meg.. fra 54 kilo og opp til 84... Jeg var rett å slett tjukk, ikke bare gravid men tjukk også. Dette var grusomt, og med tanke på det var gulrøtter jeg hadde oppheng på i graviditeten så henger det ikke helt på greip, jeg hadde også veldig mye vann i kroppen. To uker før tiden ble Angelica tatt ut med planlagt keisersnitt, hun kom ut å veide 2840, tenk det, hva var de resterende 27 kiloene mine? Etter "fødsel" gikk jeg ned 5 kilo, så det vil si at jeg veide 79 kilo. Utover våren og sommeren som kom mistet jeg en kilo her og en kilo der, jeg kan huske jeg veide meg i slutten av November i 2008 og vekta skrek enda, 73 kilo, det var alt for mye til min kropp, jeg er kun 164 høy. Men jeg hadde likevel blitt vandt til min litt vapsete kropp, og i å med jeg alltid hadde vært tynn å aldri hatt rumpe, begynte jeg faktisk å bli gla i rumpa mi også, fasongen var fin. Likevel utover desember måned merket jeg at jeg helt underbevisst, spiste dårlig, røyka masse og drakk cola og vann. Fikk ikke i meg mat, som om jeg glemte å spise. Kan også nevne at dette var måneden hvor det ble ordentlig slutt mellom meg og far til min datter uten at jeg trenger å gå inn på det og hvorfor i detaljer. Men kanskje det var med på å ta matlysten fra meg? Jeg var 20 år, ung, alene og med en liten baby. 

    Jeg har faktisk aldri brukt så mange timer på kjøkkenet som jeg gjorde i desember 2008, jeg lagde alle mine yndligsretter til meg selv hver eneste dag, noen dager lagde jeg til å med to middager i tilfelle det var noe annet jeg hadde lyst på en det jeg trodde. Alt for å prøve å få i meg mat. Men jeg klarte ikke! Jeg elsker jo mat, jeg spiser jo normalt masse, mat er noe av det beste på jord. Det var som å putte aske i kjeften, uansett hva jeg puttet inn, maten rett å slett bare vokste i munnen min, det samme gjorde juice og andre ting. Det eneste jeg til slutt fikk i meg var litterann cola og vann. Jeg husker jeg gikk å gledet meg til julaften og mammas julemiddag, og tenkte at "shit, det skal bli godt med mat". Det føltes ut som jeg ikke hadde spist på evigheter. Jeg kan huske lukten av julematen, det var deilig, jeg romla og var sulten akkurat som jeg pleide, men når jeg satt ved bordet, og puttet gaffelen inn.. Det var aske, alt jeg hadde prøvd å spise den siste måneden smakte det samme, aske, vokste i munnen, jeg klarte ikke... 

    Noe måtte skje! Men hva skulle jeg ta meg til?

    Da jeg kom hjem til meg selv etter julefeiringa gikk jeg på vekta, 48 kilo! 48 kilo! Det var ikke rart alle klærna hang løst på meg. Jeg tenkte, at jeg måtte gjøre noe, jeg var sulten jeg ville ha mat, jeg hadde lyst på , men jeg ikke det ikke ned. Til slutt kom jeg på Daniel, en god venn som også er både healer og sjaman, kanskje han kunne gjøre noe for meg? Kanskje han kunne hjelpe? Kanskje han viste råd? Jeg ringte og han kom. 



    "Lukk øynene, se for deg at du er i et helt mørkt rum, når du åpner øynene ser du din største frykt." Sa han til meg. 

    Jeg åpnet øynene,og det jeg så gjorde så jeg skvatt så øynene mine åpnet seg. "Lukk øynene igjen, han holdt meg hardere i hånden, jeg er med deg hele veien, hva så du?" -Jeg så meg selv i et speil. Jeg selv er min egen største frykt, ikke akkurat noe jeg kan rømme fra.. "Ser du noe annet i rommet rundt deg?" Det var bek mørkt, med bare en slitt lampe akkurat over speilet jeg sto foran. Jeg kunne likevel skimte at det kom lys fra et annet sted også, et vindu, jeg gikk mot det. -Jeg ser et vindu. "Hva er utenfor vinduet?" Jeg hadde kommet meg helt foran det nå, jeg så ut, det var grønt og akkurat som vidder, det var vakkert, det var fint. -Jeg ser vakker natur. "Kan du komme deg ut dit da?" Jeg famlet rundt vinduet i motlyset, og fant et håndtak. -Ja, det er en dør her! Jeg gikk ut, luktet på den friske luften, solen som varmet meg, kikket meg rundt, jeg ante ikke hvor jeg var, men det var fint, skikkelig fint. "Hva gjør du?" -Nyter naturen. "Ser du noe som lever rundt deg?" -Hmmm, la meg ta en titt. Jeg gikk vekk fra den lille, fæle nedstemte hytta jeg tydeligvis hadde befunnet meg inni. La den bak meg, tusla opp mot de flotte grønne viddene, og møtte på 3 sommerfugler. -Jeg ser sommerfugler! "Hva vil sommerfuglene fortelle deg?" Kan sommerfugler prate tenkte jeg, men nei, det kunne de ikke. "Hva betyr sommerfugler for deg, hvorfor tror du at de viser seg?" -Sommerfugler for meg betyr familie. Jeg sitter enda med øynene lukt og holder Daniel i hånden. "Ser du noe mer?" -Ja, jeg ser åkre, og jorder med strømledninger over jordene.. "Hvor leder strømledningene deg hen?" Jeg begynte å gå, langt borte kunne jeg skimte en skog, jeg gikk mot den. "Hva gjør du?" -Jeg går. Jeg gikk mot skogen, begynte å føle meg andpusten av det tunge underlaget jeg trasket i. Endelig var jeg framme ved skogen, jeg gikk inn i den. "Hvor er du nå?" -Jeg har kommet meg inn i skogen. "Ser du noe levende rundt deg?" Og visst gjorde jeg vel ikke det. Der rett foran meg sto det en rådyr familie. -Jeg ser en rådyr familie. "Hva vil rådyrene si deg?" -Rådyrene sier at familie holder sammen, at de støtter og bærer hverandre alltid. Jeg gikk videre inn i skogen, plutselig holdt jeg på å kræsje i en giga maurtue. Jeg skvatt til! "Hva skjer?" -Jeg holdt på å gå på en maurtue. "Hva prøver maurene og si deg?" -De sier at alt som blir revet ned kan bygges opp igjen hvis man vil. Jeg ble stående og fundere, jeg begynte så smått og kjenne meg igjen, det var ikke første gang jeg hadde sett akkurat denne maurtuen. Jeg sto febrilsk og kikket rundt meg. "Hva gjør du?" -Jeg tror jeg kjenner meg igjen. "Hvor er du?" Jeg er i gribskov, i nærheten av der jeg vokste opp som barn i Danmark. "Finner du veien hjem?" -Selvfølgelig finner jeg veien hjem. "Gå dit da" Jeg trasket videre, ut av skogen og over et andet jorde, mot gården jeg er vokst opp på. "Er du der snart?" -Ja, snart fremme. Da jeg kom frem så jeg mamma holde på i kjøkkenhagen, jeg var som en skygge forbi henne, hun hadde vinduet fra stua åpent med musikk ut. Hun enset meg ikke. Hun var glad. Jeg ville ikke at hun skulle se meg heller, hadde hun kunne sett 20 år gamle meg i det hele tatt? "Hva gjør du?" -Jeg ser på mamma holde på i hagen. Jeg gikk videre inn på gårdsplassen, jeg så meg selv, meg selv som barn sitte borte i det ene hjørnet og leke med kattungene. "Hva ser du?" -Jeg ser meg selv som kanskje 6-7 år, leke med kattunger. "Gå bort til deg selv." Jeg gikk bort til meg selv. "Ta barnet du ser og putt det inn i kroppen din." Jeg gjorde som han sa, jeg tok lille meg med meg inn i store meg. Jeg kjente jeg ble veldig gla med en gang. "Kan du gå inn i huset?" Jeg kjente meg øyeblikkelig urolig i kroppen, det ville jeg ikke. -Nei, jeg har ikke lyst til å gå inn dit. "Hvorfor ikke?" -Jeg er redd. Jeg føler ikke at jeg trenger å gå inn dit nå. Mamma kom gående, hun skulle inn. Hun var ikke lenger like blid. "Hva skjer nå?" -mamma kom. "Snakk med henne, si at uansett hva som har skjedd, at du tilgir henne. Si det, og men det". -Ok. Jeg snakket med henne, følte at jeg fikk langt alt bak meg. Og ikke minst tilgitt alt. Uten å gå inn på detaljer. Vi klemte hverandre, også gikk hun inn. "Gikk det bra?" -Ja, det gikk fint, det føltes godt. "Nå kan du vel gå inn i huset?" -Nei, har ikke lyst. "Er pappaen din der inne?" -Nei, han kjenner jeg ikke. "Da syns jeg du skal tilgi han for det, at du ikke kjenner han." -Nei, det kan jeg eventuelt gjøre den dagen jeg møter han, det føles ikke riktig nå. Han fortjener det ikke. "Okay, det er i orden. Ser du noe annet? Hvem er inne i huset?" -Nå er mamma og stefaren min inne i huset sammen, de er ingen god match. "Er det derfor du ikke vil gå inn?" -Ja. "Tilgi dem for det" -Okai. Når jeg sto der på trappen og virkelig tilga alt sammen følte jeg en indre ro, og en glede fra barnet i meg selv. "Ser du noe mer?" Jeg kikket opp mot himmelen, så en ravn. -jeg ser en ravn. "Hva prøver den å fortelle deg" Den fløy ned til meg å sa: Man kan ikke kontrolere andre mennesker. Jeg var rørt til tårer flere steder i løpet av denne seansen, men det merket jeg ikke før nå, for nå åpnet jeg øynene. Jeg følte meg ferdig med hva enn det var jeg hadde gjort..

    Jeg og Daniel ble sittende å snakke og drikke te, te var godt. Vi fylte meg opp med krystaller og snakket om pusteteknikker. Jeg hadde tydeligvis som 6-7 åring "mistet barnet i meg selv" og i løpet av denne seansen hadde jeg vært å henta meg selv igjen akkurat der hvor jeg hadde mistet meg. Videre ga vi avkall på mye negativitet og tanker, rett å slett kastet det, hadde en stor opprydning i hjernen og i følelses systemet. Jeg følte meg lett og gla etterpå. Etter ca 4 timer måtte han dra, han sa jeg bare skulle ringe hvis jeg følte meg dårlig igjen. Vi ga hverandre klem og jeg takket mange ganger. 

    Med en gang Daniel dro, tok jeg fram alt av pålegg fra kjøleskapet, jeg var skrubb sulten, det føltes ut som jeg aldri hadde spist før. Jeg spiste nesten et helt brød mens jeg satt på kjøkkenbenken. Tenk det. Jeg spiste igjen, også så fort etter jeg hadde fått hjelp. Det var så nydelig. Mat har aldri smakt så godt. Telefonen min ringte, det var mamma, jeg tok den. "Jeg vet ikke hvorfor men jeg følte bare at jeg måtte ringe deg nå." -Det kan jeg godt skjønne, jeg har tilgitt deg i en type "transe". Og det kunne hun tydeligvis kjenne på kroppen. 

     

    Sliter du med noe? Trenger du hjelp? Har du prøvd healing, reading, regresjon eller noen annen form for alternativ behandling? Det burde du, det kan jeg absolutt råde deg til. Og jeg kan ikke få sakt det nok hvor mye Daniel hjalp meg den dagen, jeg føler meg fortsatt sterk på grunn av dette. Og jeg har enda barnet i meg selv med meg. Det hjalp meg veldig, og jeg brukte kun 1 uke på å legge på meg 6 kilo igjen, så jeg var tilbake på de normale 54 kiloene jeg skal veie(føler jeg, med tanke på høyden jeg har, og benbygningen jeg har. Er 54 kilo det som passer meg perfekt.) Jeg har ikke på noe tidspunkt hatt problemer med å få i meg mat etter denne hendelsen heller. Jeg spiser som jeg pleier. 

    Ønsker dere alle en fin dag, nå ble det mye lesing på dere. Men håper dere kom dere igjennom, og at dere satt pris på det dere leste? :) 

     

  • Publisert: 12.04.2016, 15:32
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • Jeg ser

  • Publisert: 01.04.2016, 18:50
  • Kategori: Alternativ
  • Helt fra jeg var liten har jeg sett, sett mennesker som ikke lenger er i denne dimensjonen. Men jeg ser dem. Jeg kan også oppnå kontakt med avdøde, men ikke folk som er tett på meg selv, eller relatert til noen som står meg nær, jeg vet ikke hvorfor jeg har en sånn "grense" som gjør at jeg ikke klarer det, men kanskje det rett å slett er fordi det blir for tett på? 

    Til tider har jeg slitt med å skille fra levende og døde, fordi noen av dem viser seg så sinnsykt godt, det er veldig lett å skjønne når de viser seg som "duse" eller bare viser halve kroppen, etc. men det er veldig vanskelig å skille når de viser seg fullt og helt. Noen ganger koster det dem for mye energi og vise seg i det hele tatt, men jeg kan fortsatt merke energien av dem, dems nærver. Jeg får alltid med meg hvis jeg har "besøk", eller noen av dem jeg er med har besøk. For det er nemlig sånn at de kan komme på besøk hit til jorden, i den dimensjonen vi er i, fra sin dimensjon, der sjelene bor. Himmelen, edens hage, eller hva enn du velger å kalle det. Det er opp til deg. Men det er dems dimensjon. Det er der vi bor, og det er der vi egentlig hører hjemme. Sjelene våres er kun på jorden for å lære, fullføre et oppdrag vi selv har satt oss på "den andre siden" før vi reiste ned til jorden. Ingen ting er tilfeldig, alt har vi selv satt opp i en sjelekontrakt før vi reiste, så alt som skjer oss på godt og vondt er det noe vi skal lære av, erfare, for å vokse som sjeler. Kroppen er bare en motor vi trenger her på jorden for å ha noe å manifestere sjelen i. 


     

    Lurer du på ting innen for disse temaene kan jeg råde deg til å gå inn på energica sine hjemmesider og bestille noen bøker, det finnes et hav av bøker om det folk velger å kalle alternativt, for meg er det dette som er ekte og alt annet som er alternativt. Ellers svarer jeg mer enn gjerne dere mine kjære lesere på spørsmål, du kan sende meg en mail på jtlille@hotmail.com eller legge igjen en kommentar i feltet under her, så skal jeg svare så godt jeg kan. Naturmedisin foreksempel er ikke alternativt, det er menneskapt medisin som er alternativt. Medisin av planter er jo naturlig og ekte. Og mest sannsynlig det kroppen trenger. 

    Når det kommer til livet, sjelen, kroppen, sjelekontrakter og alt i de baner har jeg mye å si, mye jeg bare vet uten å vite hvordan eller hvorfor jeg vet det, men jeg vet. Og ting har bevist seg ovenfor meg igjen og igjen. For å ta noen eksempler kan jeg dra frem at jeg sanndrømmer, jeg kan ha en drøm også kan det gå feks 2 år også skjer det, da får jeg en deja-vu når jeg kjenner drømmen starter, og om jeg husker drømmen, husker jeg resten av dagen og menneskene, og alt som skjer, dette gjør da at jeg kan fullføre folks setninger, og si det de skal si før dem. Ganske gøy, og litt freaky! Jeg kan også dra frem at jeg foreks tegnet et sted en jeg snakket med kom fra, detaljert tegning om hvordan husa sto og hvordan det så ut. Det pågrunn av jeg var i kontakt med hennes avdøde oldefar i "hodet" mitt og han viste meg og forklarte og jeg forklarte, tegnet og viste henne hvor hun selv var oppvokst. Jeg kan dra opp mange eksempler.

    Nå skulle jeg egentlig fortelle dere om historier hvor jeg har møtt "gjennferd" tett på mange ganger, men nå ble jo dette innlegget om det å være "alternativ" i stedet. Så jeg kan fortelle dere ekte "spøkelses historier" en annen dag. 

    Vi har alle sammen "hjelpere", sjeler bak oss, som er med oss, det kan være både sjeler fra andre siden som tilhører den innerste sjelefamilien vi har der, eller det kan være avdøde familiemedlemmer vi har fra dette livet på jorden som er med oss og hjelper oss. De er alltid de samme stedene man kommer fra, sånn feks meg da, som i dette livet er fra Norge og er Norsk, kommer ikke til å bli gjennfødt i india i mitt neste liv. Polen, Tyskland, London, eller et annet sted i Europa, men ikke utenfor. Det er her min sjel er "manifestert". Kanskje jeg blir barnet til mitt tipp tipp tipp oldebarn? Man vet aldri. 

    Det finnes noe som heter regresjon, hvor man kan gå tilbake i tid, og med det mener jeg tilbake i liv, sjela de tar deg med på en reise til ett eller flere tidligere liv, under en slik "seanse" er det du selv som prater hele tiden, hvordan kan man ikke tro på det? Det man selv sier, er jo sant, uansett om man ikke skjønner hvor det kommer fra. I disse dager ligger jo veldig mye historie på nett, og i arkiver rundt omkring, så det går jo faktisk an å sjekke ut om det engang fantes et menneske som het det å det, og hvor det bodde. Så kan man se om man finner sitt "tidligere jeg". Sånne ting som det er jo super spennende. 

    Nå kunne jeg skrivet en evighet kjenner jeg, men føler det kanskje ble nok informasjon på ett innlegg nå? Jeg kan heller skrive mer om disse temaene og mange flere temaer senere, og selvfølgelig dele noen av mine egne erfaringer og historier fra dette livet. Og vet dere, snart skal jeg på regresjon, kanskje jeg velger å dele den opplevelsen med dere også. 

     

    Ønsker alle en super fin kveld, regner med jeg ga noen av dere litt å fundere over nå. 

  • Publisert: 01.04.2016, 18:50
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • Merkur er i retrograd.

  • Publisert: 08.01.2016, 19:41
  • Kategori: Alternativ
  • Og det merkes må jeg bare si. At en planet går i retrograd betyr at den spinner motsatt vei av det jorden gjør. Merkur er en planet som til vanlig er i retrograd 3 ganger i løpet av året, min i år skal den være det hele 4 ganger. Som jumfru i stjernetegn er merkur min hersker, så for oss som har merkur som hersker vil nok vi bli mere påvirket av retrograden enn alle andre. Når denne planeten går i retrograd går ikke komunikasjon så godt som ellers, man burde bruke tiden til å planlegge idèr men ikke sette dem til verks før den spinner som den skal igjen. Jeg kjenner jeg er mye sliten men ikke trøtt, bare sliten når merkur går i retrograd. 

    I 2016 er dette datoene Merkur kommer til å være i retrograd, så hvis du kjenner du er påvirket utifra ditt personlige horoskop og ditt stjernetegn, vet du hvorfor. 6-26 Januar, 29 April - 23 Mai, 2-22 September og 19 Desember - 7 Januar 2017. 

    Det med horoskoper og stjernetegn er faktisk super spennende, hvordan planetene påvirker oss utifra hvordan stjernehimmelen sto akuratt der DU var når DU ble født. Jeg mener ikke sånne horoskoper som står i VG eller andre aviser og ukeblader, det er jo bare tull og skrevet så det skal treffe så mange som mulig. Jeg mener ditt eget personlige horoskop. 

    Når man leser sitt eget horoskop er det utrolig stas, både på godt og vondt, det er forskjellige kapitler alt fra hvordan du tenker, til hvordan du handler, osv. Man får sine egne både positive og negative sider slengt i trynet. Det kan også være et verktøy som setter ord på deg selv og hjelper deg til å forstå selv hvorfor du er som du er og tenker som du gjør.. Det kan være noe du leser idag, som du ikke synes stemmer i det hele tatt, men kanskje det stemte for 10 år siden, eller 10 år frem? 

    Har du lest medium før? Et alternativ blad, veldig bra, der er det også ordentlige astrologer som skriver horoskopene, men det er jo fortsatt skrevet så det skal treffe alle som er samme hovedtegn som deg selv. Mediun lager et eget blad hver Januar som er årshoroskopet, det er også veldig gøy å lese mens året går. 

    Visste du at alle er 2 stjernetegn? At du har en såkalt assendant, ditt stjernetegn nr 2 har nesten likemye å si som ditt hovedstjerne tegn, da det viser hvem du er først, det er ikke før man blir ordentlig kjent med deg at du viser ditt fulle og hele jeg igjennom stjernetegnet du er. 

    Jeg fikk selv lese mitt horoskop for første gang som barn, da kjente jeg meg ikke så mye igjen i så mye, jeg leste det igjen i puberteten, og da stemte mye, og senere i voksen alder tar jeg det kanskje fram en gang i året, bare for å se hva jeg kjenner meg igjen i akkuratt nå. Allerde da jeg lå på barsel med min datter kom min mor med hennes horoskop, og jeg leste det da, og jeg har lest det 2-3 ganger nå i senere tid. (hun blir 8 år i Mars) og det er gøy å se at mye stemmer, men også gøy å forstå hvordan hun tenker og er. 

    Min mor er utdannet astrolog og skriver personlige horoskoper, kunne du tenke deg ett sånt et til enten deg selv, eller kanskje barnet ditt, kjæresten eller et annet familiemedlem? Det er også en flott gave å gi til en venn/venninne eller noen du er gla i.Hun tar 350,- for å lage det. Hvis du har lyst på send henne en mail på: ninacathrine@gmail.com I mailen skriver du 1.-ditt fulle navn 2.-datoen og årstallet du er født 3.- presis klokkeslett du er født på. 4.-Hvor du ble født, altså hvilket sykehus/by. 5.-at du bestiller fordi du leste det på min blogg.(det er veldig viktig at du skriver det:)

    Håper alle har hatt en fin dag! Nå tar jeg hælja med en bedre middag, kjæresten og barna <3 




  • Publisert: 08.01.2016, 19:41
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • Våkn opp verden!

  • Publisert: 10.03.2015, 09:47
  • Kategori: Alternativ

  • -Bilde av min nydelige datter Angelica tatt av meg sommern 2014

    Har lyst til å reposte et dikt jeg skreiv i 2009, det begynner jo å bli noen år siden, men jeg har likevel lyst til å påminne folket dette:

     

    Våkn opp verden! 

    Av Jenny Talla Lilleeidet

     

    Tenk å hatt masse penger, 

    da kunne man kjøpt alt det man trenger, 

    få seg akkuratt den jobben man vil ha,

    tenk å bare hatt se så bra,

    stikki å shoppa den feiteste raiden,

    råna og tatt den sykeste slaiden,

    kjøpt seg den flotteste villa man finner, 

    levd der som fuckings keiserinner,

    vært lykkelig gift og hatt barn,

    sitti hjemme å strikka med garn, 

    -Skjønner ikke at folk tror de blir tilfredstilt av alt dette,

    man burde heller løpe ute i skogen med dreads og flette,

    lage bål for å holde seg varm,

    ikke lage så masse styr og larm,

    vaske seg i nærmeste innsjø,

    bruke blader som plaster om man begynner å blø,

    jakte og fiske for å få seg mat,

    dyrke grønnsaker for å kunne spise salat,

    klippe sauer for å få ull,

    løpe i skogstier å gjøre masse tull,

    lage og sy sine egne klær,

    nesten alle årstider gå på bare tær,

    bo i små hytter eller fjell grotter,

    dyrte urter i store blomsterpotter,

    lage masse naturmedisin,

    da hadde vi ikke trengt pensilin,

    ridd hest for å komme seg fra sted til sted,

    felt trær for å få ved,

    plukka bær og lagd syltetøy,

    treska åkrer og hoppa i høy,

    satt pris på alle de små ting man fikk,

    ikke bare tatt alt forgitt,

    passe på dyra og ta vare på jorden,

    ikke bare forurense og ødlegge hele kloden,

    sånn vi lever nå ødlegger vi både samfunn og natur,

    dette gjør meg rett å slett jæ**** sur,

    det eneste vi gjør er å gi faen i alt,

    at vi skal tenke på klima fikk vi fortalt,

    til slutt finns hverken mennesker, dyr eller jorden lenger,

    se på søpla som ligger å slenger,

    utrydde oss selv er vel ikke poenget, ?

    vi burde ta oss sammen før vi får en alvorlig lærepenge,

    sette global oppvarming i fokus,

    er det liksom så "hokus pokus",

    leve i harmoni og i ett med naturen,

    det er sånn vi kan starte dressuren,

    vi burde begynne å ta vare på verden,

    og nå er det på tide å starte ferden.

  • Publisert: 10.03.2015, 09:47
  • Kategori: Alternativ
  • 1 kommentarer
  • Er du alternativ? Litt om livet..

  • Publisert: 10.03.2015, 09:27
  • Kategori: Alternativ
  • Mitt svar er ja, hva med ditt ?

    Norge er ikke lenger et kristent land, det er blitt et land proppet med alle mulige livssyn og troer. 

    Jeg for min del har heller aldri vært kristen, hvertfall ikke sånn kristen som man må være i den Norske statskirke. 

    Det er heller ikke rart at de som går i kjærka sitter der å trur, de leser en bok som ikke henger på greip, bibelen sånn den er i dag er som å lese starten og slutten av en bok men mangle selve midtparten, altså innholdet. 500 år etter kristus fjernet keiser konstantin deler av bibelen(renkarnasjonskapittelet,thomas evangeliet osv.) dette fordi han ikke kunne bruke denne boken til å manipulere, så han endret den for å kunne bruke den til å hjernevaske med, og ha makt. Det er jo helt sykt at i 2015 ikke boken er satt sammen igjen til det opprinnelige, så man faktisk kunne forstått hva den egentlig innebar. Men for de som er litt mere opplyste(som meg selv) går det ann å få tak i de kapitlene og evangeliene som er fjernet, og også lese det og da også forstå mere av det store bildet.

    Jeg har en tro, men det er min egen tro. 

    Jeg tror på sjelens evige liv, at vi er her på jorden for å lære noe som sjelen vokser på,at vi har forskjellige "oppgaver og mål" hvert liv, at kroppen er "maskinen" vi får tildelt som sjela bor i, men alt i alt er vi bare en sjel og energier. 

    Jeg tror øynene er det vi har som gjenspeiler sjela, at uansett åssen kropp vi får, så får vi de samme øynene hver gang, at det er sånn vi gjenkjenner kjente sjeler, hvor ofte har du møtt på en person og følt at du kjenner dette mennesket fra tidligere en plass? At dere bare "klikker" på en annerledes måte? 

    -Jeg tror at det er en kjent venn fra "den andre siden" 

     

    Jeg har tidligere anbefalt denne boken, men gjør det igjen, "Livet på den andre siden" av Sylwia Browne, sliter du med dødsangst eller bare er nysgjerrig på din opprinnelse er denne veldig fin å lese, du må selvfølgelig ikke ta alt bokstavelig, og ta noe med en klype salt. Men du kjenner deg igjen mens du leser:) 

    Jeg kunne anbefalt en haug av flotte alternative bøker, så det er bare å spørre hvis det er et tema du er interessert i å lese om. 



    Jeg kunne skrevet og skrevet, i lange baner om min tro, alternativitet, medisiner, healing, gjennferd, den 6 sans, hjelpere, energier OSV. Men jeg skal ikke trøtte dere på det idag. 

    Det jeg egentlig vil fram til her nå er:

    Tror du på lys og kjærlighet? Ønsker du lys og kjærlighet i ditt liv? 

    Da burde du gå inn på www.spiritualist.no og lese litt om Norsk spiritualistisk trossamfunn, kanskje dette er noe for deg? 

    Om det så ikke er, og du ikke er kristen, meld deg i det minste ut av den Norske statskirke likevel, de får trossalt provisjon av staten for at du er medlem, og om du ikke er kristen likevel, hvorfor donere en slant skattepenger til dem ? 

    Er NST noe for deg? meld deg inn her--> http://www.spiritualist.no/medlemskap-178

    Slenger med Spiritualismens 7 prinsipper: 

    1. En Gud som er i alt og alle
    I naturen er det en skapende kraft som styrer alt og passer på at alt er i balanse. Kraften er der og påviker at utviklingen går videre. Denne skapende kraften som er i alt og alle kaller vi skaperen.

    2. Menneskets samhold og kjærlighet
    Alle folk er likeverdige, og alle er av samme familie. Man skal respektere andre, og hjelpe de folk som har behov, det seg være materielt eller åndelig.

    3. Aksept av åndeverden og engler
    Kunnskapen om at ånden går over i en annen sfære når en person dør, er et av de viktigste prinsippene i spiritualismen. Fra denne andre dimensjonen kan åndene besøke oss og hjelpe oss. Åpenbaringenes tid er ikke over, den fortsetter nå i vår tid. En ånd kan ikke dø, men vil skifte til en annen form. Engler er ånder som har en annen utvikling en den jordiske, og er her for å hjelpe oss.

    4. Sjelens evige liv 
    Vår sjel er vår personlighet. Under svangerskapet blir fosteret beriket med en ånd. Gjennom livet utvikler ånden seg sammen med oss til vår sjel. Ved døden går vår sjel tilbake til åndeverden, som en beriket ånd, med nok et livs erfaring med seg. Vi er primært sett ånder som besøker jorden en kort stund. Vår menneskelige form er kun av kort varighet.

    5. Personlig ansvar
    Årsaken til at vi har blitt inkarnert på jorden er at vi som ånder skal lære å utvikle oss. Vi må ta personlig ansvar for vår læring, og våre gjerninger og våre tanker.

    6. Dine valg påvirker ditt liv og din utvikling
    Den universelle naturloven sier vi utvikler oss via å vise kjærlighet og at rettferdighet alltid vil komme. Vi er ansvarlige for våre handlinger, kommunikasjon og for våre tanker. Vi må gjøre positive gjerninger for å utvikle oss spirituelt. Hvis vi ikke gjør det må vi gjenta våre leksjoner og liv til vi har lært. Helvete eksisterer ikke og man straffes ikke direkte, men man vil heller ikke gå videre i sin utvikling. På denne måte opparbeider man en slags gjeld til seg selv

    7. Evig utvikling for alle sjeler
    Spirituell utvikling er vårt eget ansvar. Målet for sjelen og ånden er å lære mer og komme nærmere Guds guddommelige kraft. Gjennom våre tanker, uttalelser og handlinger vil vi kunne utvikle oss til å bli bedre mennesker og øke vår forståelse.

     

  • Publisert: 10.03.2015, 09:27
  • Kategori: Alternativ
  • 0 kommentarer
  • hits