hits

tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Feigheta lenge leve...

  • Publisert: 26.11.2018, 18:59
  • Kategori: Mamma
  • Kjære anonym! Jeg hadde ikke tenkt å vie dette noen som helst form for oppmerksomhet, det sånne som deg fortjener er å bli ignorert på det sterkeste, og ikke viet noe som helst energi. Det som derimot tenner pluggene mine, er morsinstinktet i meg. Ingen skal få være slem, eller snakke stygt, eller gjøre mine barn sårede. Så jeg velger å svare, rett å slett fordi jeg vil vise DEG og de andre som tenker som deg, at jeg ER skjoldet til Ailo, og jeg er hans mamma her på jord. Ingen har noe som helst rett til å påminne han annet, hvem tror dere at dere egentlig sårer med å komme med sånne utsagn og kommentarer? 

    Jeg har ikke postet kommentarene dine på bloggen min, kun fordi du er så feig at du ikke tør å skrive ditt eget navn, du gjemmer deg som et nett-troll bak "anonym" -Skriv ditt eget navn, og jeg skal publisere dem! Inntil da, kan du jo klappe deg selv på skuldra for at du får de ufattelig viktige kommentarene dine opp og frem i lyset i nettop DETTE innlegget. 

     

    Som dere ser, klarer ikke anonym å slutte å tenke på meg, disse kommentarene er PRØVD publisert med ca 1 måneds mellomrom, fra SAMME IP-adresse! Jeg vil bare si, jeg skal VITE hvem du er. Og jeg gir meg ikke før jeg har funnet deg, så du og jeg kan ta en prat face to face - det virker som at du har ganske mye på hjertet! Og det har du sørget for at jeg begynner å få også! 

    Jeg kan jo konspirere i hvem du er, hva du tjener, eller hva du ønsker å oppnå med disse kommentarene, jeg antar at du er ute etter å såre meg? Eller at du evnt. er sjalu i en eller annen form. Jeg regner med at du kanskje enten kjenner meg litt, eller eventuelt kjente hans biologiske mor litt, ELLER at du rett å slett skulle ønske at du var sammen med min mann. Hadde Ailo da fått lov å kalle DEG "mamma"?                  -Jeg tror hvert fall at du har kjennskap til hendelsen, barna, eller familien på en eller annen måte, men dog... Nå konspirerer jeg litt likevel! For jeg kan ikke tro at en vilt fremmed skulle tenkt på dette igjennom en hel måned, kanskje år? Og vente på at muligheten skulle by seg til at man kunne kommentere, selvfølgelig UTEN å tørre  å stå for det selv, din feige f***. 

    Ailo var 1(!!!!!!!!) år da hans biologiske mor døde, prøv å sett deg inn i det, med bitte litt IQ klarer du det nok. Det er tragisk, det er grusomt, det er rett å slett ubeskrivelig jævlig og trist. Tenk deg og dø fra barnet sitt? Og ikke minst... tenk deg å miste mammaen sin, uten å kunne sette ord på det, eller sørge på noen som helst synlig måte, -noe et så lite barn ikke er kapabel til å gjøre. Tenk deg at kun 5 måneder etter den grusomme hendelsen, møter barnefar en ny, han finner kjærligheten. Denne dama har da tilfeldigvis en datter fra før, som selvfølgelig sier "Mamma" til mammaen sin, det er jo naturlig. Ailo er på dette tidspunktet 1 år og 6 måneder! Fortsatt en veldig liten gutt, uten no særlig språk.   Tenk deg og dele hver dag med en ny "søster" bli tett knyttet med en eneste gang, som om det skulle vært en mening med det hele, at nettop de to barna skulle møte hverandre på sin vei. Når du hver dag går i en familie hvor du hører ei som er nesten 6 år eldre enn deg selv, kalle MEG for MAMMA hver eneste dag, syns du da virkelig at det er RART at det ikke tok mange månedene før Ailo begynte å kalle meg for mamma? .......... Helt uoppfordret! Jeg har ikke formulert meg selv som hans mamma, jeg ville at han skulle kalle meg det som er naturlig for ham, og jeg finner det ikke merkelig at han valgte å kalle meg nettop det, da han ikke har noen andre å kalle dette. 

    MENER DU DA VIRKELIG AT JEG SKULLE SAKT, "ØY! NEI, JEG ER IKKE MAMMAEN DIN - DET FÅR DU IKKE KALLE MEG!"

    Det er jo egentlig helt klart at det faller seg naturlig for veslegutten å kalle meg det, da det er det som er rollen min i hverdagen hans, og at jeg i tillegg tok han til meg som om han skulle vært min egen, SELVOM jeg ikke føda han(som du er så opptatt av) hvis jeg skal kverulere deg på det, kan jeg jo si at gutten kom med keisersnitt, så han er vel i grunn ikke føda av noen?! (jeg har selv til nå en datter som kom med KS, og en datter som har kommet vaginalt - og mener selv jeg bare har føda én gang!).

    Nå føler jeg egentlig litt at jeg må sitte og forklare og forsvare, og prøve å sette deg inn i en situasjon. Noe jeg egentlig slettes ikke trenger, jeg skylder ikke deg noen form for forklaring i det hele tatt. 

    Unner du virkelig ikke guttungen som ikke har noen andre, å faktisk ha noen? Mener du at han resten av livet daglig skal minnes på hvem som er borte? mener du at min rolle i hans liv er å fortelle han hvem jeg IKKE er, og bruke all tid på å fortelle ham hvem som mangler? Skal han rett å slett sørge hele livet? Unner du han ikke glede, trygghet, stabilitet og et "normalt" liv sammen med min eldste datter, OG hans to små søstre BY BLOOD (som er så viktig for deg)   ????

    Han var som sagt 1 år da mamma "E" (selvfølgelig hele navnet) som vi omtaler henne her i huset, "mamma E" som er i himmelen og passer på deg derfra, mamma "E" som også er himmel mammaen til storebroren din også (hun hadde en sønn til med en annen mann). Det er mamma E som eier gravsteinen på kirkegården. (som han er å besøker i rykk og napp)     HAN VET! Men han husker ikke....     Det er ikke sånn at vi unngår å snakke om henne, eller at vi unnlater å svare på spørsmål som kommer...  Vi snakker åpent og pent om henne her i huset  -Og jeg prøver så absolutt ikke å ta plassen hennes, hun er ikke her til å fylle sin egen plass heller, - jeg tar den plassen Ailo har tildelt meg. Og behandler han som han skulle vært min! FOR DET FORTJENER HAN! Jeg vil gå igjennom ild og vann for den ungen, jeg vil alltid snakke hans sak, og jeg vil alltid være der for ham. Uansett hva! Uansett om han en dag, når han blir mere bevisst, større.... kanskje slutter å kalle meg mamma, men her å nå er det det han kaller meg - og det skal HAN FÅ LOV TIL! 

     

    Grunnen til at jeg, nå.... velger å besvare dine ubrukelige lite gjennomtenkte kommentarer er: for å vise alle dere "haters" der ute at det IKKE er greit å snakke sånn til og om mine barn! Jeg er demmes skjold, uansett hvem av de 4 du/dere skulle prøvd å snakke negativt eller stygt til. Snakk ordentlig til barna mine - og aldri tro at du har noen som helst rett til å informere/snakke om dette med Ailo - med mindre han spør AKKURAT DEG om et spørsmål.       Han blir nå 5 år rett rundt hjørnet, han trenger ikke å bli påmint fra fremmede, han trenger ikke kommentarer om at "mammaen din er død".     

     

    Og jeg har et spørsmål til deg, "anonym"... Du skriver at jeg har en rolle i hverdagen og  livet hans.     HVILKEN ROLLE HAR JEG??????          HVILKEN ROLLE er det OK for DEG at jeg har egentlig? Hvor sender jeg en søknad? Hva i all verden er det du mener? 

     

    Voksne kan også tenke over hva de snakker om rundt barna sine, barn snapper opp, og det har i noen anledninger ført til at Ailo har fått sånne kommentarer fra de andre barna i barnehagen - Det er IKKE greit! De går i BARNEHAGEN!!! De skal ikke gå å tenke på sånt.   Og når Ailo får sånne kommentarer stiller han seg helt uforstående, han blir rett å slett forvirret (hvorfor vil dere forvirre gutten?)   Han svarer med:"mammaen min er ikke død, hun er hjemme/på jobb". For det er sånn han tenker akkurat nå, og det skal han få lov til.          

    ALT vil komme for sin dag, han vil bli større, han vil forstå mer, han vil lete etter sitt opphav, han vil ha svar på spørsmål. MEN FOR NÅ, kan vi ikke bare la gutten vokse, leve og lære/ og alt annet livet bringer med seg?  Ha det fint, godt og trygt... Han vil begynne å spørre når han forstår og er klar for det. 

    Jeg er redd sånne kommentarer som det der vil såre HAM, gjøre han forvirret, utrygg...... Det er IKKE MEG du/dere sårer - hvis det er intensjonen! (Jeg er voksen, jeg VET at jeg ikke har føda ham, trenger jo ikke være rakettforsker for å skjønne det) ------> Men det er mine plugger som blir tent, fordi INGEN har rett til å snakke sånn til mine barn. Ingen skal få såre dem på en sånn måte, så ufortjent. 

     

    4rIOx1LimGk
    - Denne videoen, kjære anonym! Lagde jeg etter første gangen du prøvde å kommentere bloggen min. Men bestemte meg for å "heve meg " over det, og la det ligge. Men da du nå viser deg igjen, i troll versjon, nok en gang...  -Så lar fader ikke jeg det ligge lenger heller! 


    SÅ "KJÆRE" ANONYM - get your balls together og KONTAKT meg , med EGET NAVN!   

    (og hvis det er flere der ute som har noe de ønsker å ta opp hva gjelder dette, kom til meg! Men i eget navn da for fader!)

     

    Hilsen TALLA TIGERMAMMA! 

  • Publisert: 26.11.2018, 18:59
  • Kategori: Mamma
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    Cathrine Hagen

    26.11.2018 kl.21:53

    Bøyer meg i støvet for dette innlegget Talla!

    At noen kan være så lite gjennomtenkt? Forstår du tenner pluggene, hadde gjort det selv!

    Du har gjort alt riktig i følge min bok. Å det er jeg ganske sikker på Mamma E er evig takknemlig for at noen kan fylle en morsrolle for sin sønn, veilede han, støtte han, trøste han, dele gleder med han ♥️ Han vet jo om sin engelmamma og vet du og far vil aldri ha noe problem med å fortelle han om henne 👏♥️

    Dette er rett og slett ett patetisk menneske som ikke ønsker at Ailo har det bra! Syk syk verden vi lever i..

    Eva

    26.11.2018 kl.22:01

    Ååh!så utrolig bra skreve!!

    Syns det e så urolig unødvendig av ho anonym å skriv sånn!!

    Stå på Talla😀 Han e heldig som har ei ekstra/bonus mamma på jord som dæ😀

    Linn

    27.11.2018 kl.00:14

    Jeg sier bare gjør som dere gjør så kan tragiske mennesker slutte å blande seg bort i livene til andre,Ailo er heldig som har en så god og fin familie som det dere er ❤ det er klart at når han blir eldre vil spørsmål om mamma E komme og da er jeg helt sikker på at dere kommer til å håndtere det på en helt eksepsjonell måte ☺ stå på så håper jeg at du finner ut av hvem dette er ☺

    Gry Henriksen

    01.12.2018 kl.23:41

    Først & fremst er det alltid godt å høre om foreldre/omsorgspersoner som føler akkurat like sterkt for sine ikke-biologiske som for sine biologiske barn. Dette er som kjent så absolutt ingen selvfølge rundt om.

    Videre, er det oxo slik at når et barn først skal miste en forelder, er det best for ungen at det skjedde mens han enda er for liten til å kunne danne seg et begrep om det tapet han har lidd. Jeg mener.. Om en bare legger et par-tre år til alderen hans da det skjedde, ville det jo blitt et traumatisk minne for livet.. Videre gjorde jo oxo den unge alderen hans at du faktisk ikke bare er den eneste morspersonen han kjenner, men du var oxo på plass i det han når dithen hvor han begynner å få begrep om- og sette rammer rundt sine ulike relasjoner. Videre vil han oxo kunne adde den andre mammaen som følger med ham fra himmelen, eller hvordan en nå velger å ordlegge dette her.

    Altså, dette er en unge som vokser opp i et trygt og stabilt hjem, med både foreldre og øvrig familie som elsker ham.

    Jeg tror derfor at han faktisk ikke vil la seg affisere av slemme kommentarer som de du viser til. Jeg går ut i fra at dere vil tilrettelegge slik at vissheten om den biologiske morens eksistens vil bli lagt til som en naturlig ting i bevisstheten hans, og det blir derav 'intet nytt under solen' der.

    Det som ligger bak mld er jo helt klart provoserende, og noe en bør forsøke å få slått ned på. Når det er sagt, tror jeg imidlertid du i det minste kan slappe av på den beskyttende biten som springer ut fra uroen for hvordan slikt vil affisere gutten..

    [Har du forresten formelt adoptert ham, ev. i gang med en slik prosess?..]

    Skriv en ny kommentar