tallatroll

*En kreativ sjel med sterke meninger!

Ammehysteri

  • Publisert: 07.02.2017, 20:01
  • Kategori: Mamma
  • For det er virkelig det. Jeg er veldig gla for at jeg ikke er ung mor, og at dette er mitt første barn. Jeg er glad jeg er voksen, har en magefølelse og selv kan kjenne på hva som er riktig for meg, og ikke minst for mitt barn. 

    Hvordan oppstod egentlig dette amme hysteriet i helsenorge? Jeg tror det ligger til grunn i at helsenorge har dårlig samvittighet, vi skal ikke mer enn 30 år ca tilbake i tid, hvor man "tok" babyene fra mødrene med en gang de ble født, babyene skulle ligge på egen stue og bli trillet inn til mødrene hver 4 time for å få mat.  Altså hvordan øke melkeproduksjonen på en sånn måte? Og for en traumatisk opplevelse både for mor og barn og ikke kunne få lov å være sammen hele tiden. Så nå har de virkelig gått inn for at man skal amme, fullamme vel å merke. Noe annet er ikke "godt nok". 

    Jeg tror velferds-staten Norge nå prøver å gjøre det godt igjen, og har gjort det i noen år nå, ved å rett å slett "prakke på" denne ammingen, si til førstegangsfødende at ungen din blir dum hvis den ikke får morsmelk. At ungen din blir fortere syk hvis den ikke får morsmelk, OSV.. Det er ikke måte på hvor mye teite argumenter det finnes for at morsmelk er det beste for barnet, og det kan godt hende, men flaske er ikke noe dårligere. 

    ^Jaaada, jeg har føflekk på puppen... Strekkmerker å....



    De kan til å med påstå og mene at barnet ikke får samme nærhet hvis det ikke blir ammet, hva i all verden er det for noe tull? Tror de da at man legger ungen på sofaen og sitter med flaska fra en meters avstand og mater? Man sitter vel helt likt om man gir mat fra flaske eller fra pupp? Barnet får samme kroppsvarme, hører samme hjerteslag, å får samme nærhet og tilknytning. Og dessuten, HVOR fint er det ikke at far også kan mate å få samme tilknytning til barnet? At barnet får samme nærhet fra sin far? 

    Da jeg fikk Angelica tilbake i 2008 var jeg 19 år(jeg ble 20 senere det året). Jeg fikk tredd denne amminga over hodet fra første stund, jeg ble plassert i et hjørne med elektrisk pumpe mens babyen sov, for å sitte å pumpe for å få opp produksjonen, når hun var våken måtte jeg amme, og hun måtte vekkes til måltider. Jeg lå én uke på sykehus grunnet keisersnitt. Så de hadde god tid til å hjernevaske meg og få meg til å tro at dette var noe jeg måtte klare, at jeg ikke var god nok hvis ikke. Flaks for meg hadde jeg lekki melk og sovet på håndkler siden gravid uke 17, og hadde masse melk. Jeg fullammet, inntil hun var 5 uker, da ble jeg lagt inn på sykehuset med infeksjon i livmora, måtte operere på nytt etter keisersnitt, og hadde en skyhøy CRP.  Dette utgjorde da at jeg måtte ha stærke medisiner intravenøst og ikke fikk lov til å amme, jeg var innlagt en uke, og det var det som skulle til for at jeg mista melka mi helt. Jeg prøvde hardt i mange dager da jeg hadde kommet hjem å få opp produksjonen min, jeg vet ikke hvem som gråt mest, meg eller babyen, jeg fordi jeg følte meg som en ufattelig dårlig mor som ikke klarte å få opp produksjonen igjen, eller bebis fordi hun var ufattelig sulten. Jeg var LIVREDD for å gjøre noe feil, livredd for at barnet mitt ikke skulle få nok mat, livredd for å ikke være god nok. Jeg var stresset og nesten deprimert da melka mi ikke kom tilbake etter operasjon. -Heldigvis hadde jeg en helsesøster på det tidspunktet som ba meg slutte, gi flaske, legg amminga på hylla, <Dette stresser deg bare>, det er ikke bra for hverken deg eller barn. Deretter ga jeg flaske med god samvittighet, og hennes far fikk også bidra til mating. 

    Nå er jeg 28 år(29 senere i år). Jeg har vært igjennom dette før. Jeg husker hvor mye press jeg la på meg selv med denne amminga med Angelica, jeg har lovet meg selv og ikke legge det samme presset på meg selv igjen. Får jeg ikke nok melk, eller ikke melk i det hele tatt, er ikke det krise. Jeg ser på Angelica, hun var flaskebarn fra hun var 5 uker gammel, hun har kastet opp 2 ganger i hele sitt liv, hun er aldri syk, og da mener jeg ALDRI. Har hun lidd nød av at hun ikke fikk pupp? NEI! 

     

    Når Alma kom til verden, ble hun lagt rett til puppen etter fødsel, hun sugde tak med engang. Produksjonen var fin og hun fikk masse melk, puppa lakk hele tiden(det gjør de enda til tider). Samtlige jordmødre spurte å gravde etter amminga når det var vaktskifte. Kan det ikke heller være sånn at folk spør hvis det er noe man lurer på? Man mister jo helt lysta til å amme i alt det maset. Jeg er gla jeg bare måtte ligge på sykehus i tre dager denne gangen, grunnet prøver å Gulsot. Når hun var 9 dager gammel fikk jeg beskjed på sykehuset å gi 20-30 ml erstatning på flaske etter hvert måltid, 2 dager etter var gulsotten brutt ned. Jeg vil da si at det var erstatninga som brøt det ned. 

    Jeg har siden da(13jan, hun er født 4jan) gitt mme ved siden av puppen. Ja, hun får pupp, hun tømmer begge puppa først, også får hun flaske ved siden av etterpå, og blir god og mett, blid og fornøyd. Hver eneste gang jeg er innom helsestasjon må dette snakkes om, altså om jeg ikke skal kutte ut flaske og jobbe hardt et par døgn for å få opp min egen produksjon, hvorfor? Jeg trives innmari godt som det er, bebi legger på seg som hun skal(og vel så det), hun er fornøyd, jeg er fornøyd. Jeg vil ikke legge det presset på meg selv som jeg gjorde med eldste, mister jeg melka, javel... da mister jeg melka da...! Men til nå så har jeg så hun får en del på pupp, og får også en del på flaske. 

    For er det virkelig sånn at man skal føle seg presset til å amme av systemet? Hvis man rett å slett ikke har nok melk burde det være ok å spe på med erstatning, hvis man av en eller annen grunn ikke får melk burde det være ok å gi flaske uten at det skal bli snakket om hele tiden. 

    Så lenge ungen legger på seg, tydelig trives og har det bra, er det vel ikke en sjel der ute i verden som har noe som helst med HVA jeg mater ungen min med? For JA, jeg gir flaske i tillegg til puppen, OG DET HAR JEG TENKT MEG Å FORTSETTE MED! Jeg har ikke lyst til å snakke om det, har jeg spørsmål i henhold til mating -Ja, da spør jeg selv. Jeg trenger ikke å bli påprakka diverse amme brosjyrer å få beskjed om å full amme. Jeg har ikke lyst til at jeg hver eneste gang jeg skal ned på helsestasjon for å veie lillejenta(fordi jeg følger med av nysgjerrighet), må besvare på spørsmål om hva jeg mater henne med, jeg synes ikke at jeg skal måtte behøve å forsvare at Ja, jeg gir både pupp og flaske. 

    Tenk på dem som ikke har mulighet til å gi annet enn flaske da. Jeg håper inderlig dere får en annen behandling. 

    Jeg er så innmari glad for at jeg ikke er førstegangs, at jeg tør å si hva jeg mener, at jeg tør å kjenne på hva jeg føler er rett for både meg og barnet. At ingen kan komme her å fortelle meg hva jeg skal gjøre og ikke. For ja, tenk så grusomt, hun fikk faktisk sutt da hu var 4 dager, OH MY GAAAAD! Og hun får erstatning på flaske, HARU HØRT PÅ MAKAN!?!

    Dagens utblåsning.. Ammehysteri hæ****.... !

     

     

    Jeg legger ved litt bilder av den skjønne, tilsynelatende blide og fornøyde lille babyen TROSS at hun får litt flaske... Alma <3









     

  • Publisert: 07.02.2017, 20:01
  • Kategori: Mamma
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits